Virkelighetsfjern regjering

Jeg hadde en periode der jeg skrev mange innlegg om norsk barnevern. Jeg gjorde en del research og ble temmelig sjokkert over det jeg fant, noe som motiverte meg til å dele funnene. Jeg prøver likevel å skrive mest mulig objektivt, og det var grunnen til at jeg var litt skeptisk til de som ropte høyest. Det var ikke så vanskelig å ta ei alternativ rute, for jeg ble nok ikke sett på som en av dem likevel. Noen av de andre demonstrerte foran Stortinget i går. Les om det på vg.no. Det har også vært støttedemonstrasjoner mot norsk barnevern i 19 andre land, bl.a. Canada, USA og England.

Det er ikke så lett å forholde seg til disse, men jeg forstår begge sider. Det er på den ene siden sikkert ikke alltid lett for barnevernsansatte, politikere og byråkrater som blir møtt med kritiske spørsmål. De mest kritiske har gjerne blitt fratatt sine egne barn uten at det var noe grunnlag for det. Da er det ikke rart at de blir litt intense i reaksjonene sine. Jeg har tro på at barnevernet kan og bør reformeres, men ikke legges ned. Det er nemlig veldig tydelig at det er et stort behov for barnevernet, men problemet i dag er bl.a. manglende innsyn. Det er også mange advokater som har reagert på at både foreldre og barn har for dårlig rettsvern i barnevernssaker.

VG intervjuet Kai-Morten Terning (Frp), statssekretær i Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i den nevnte saken fra VG. Han sier bl.a. at “inntrykket som er skapt av at norsk barnevern og at foreldre ikke har reelt rettsvern, er helt feil.” Jeg vil se litt på denne påstanden fra regjeringen.

Hovedpoenget mitt har vært at omsorgsovertakelse bør være siste utvei, men det er ofte den eneste muligheten som blir vurdert. Advokat Olav Sylte jobber en del med barnevernssaker og skrev om kritikk som Norge fikk fra Europarådet som gikk på de manglende alternativene.

Jeg har også skrevet en del om det jeg kaller A 4-familier og barn, og hvor farlig det er å skille seg ut. Advokat Sylte skriver om en gjennomgang av 1000 norske barnevernssaker som viser noe av det samme. Begrepet skjevutvikling hos barn forekom bare i 5 % av sakene i 2002, men tallet var oppe i 17 % allerede året etter, og det har vært på i overkant av 20 % siden. Det som Sylte mener kan forklare den dramatiske utviklingen kan være at psykolog Kari Killén presenterte en teori det året som kort fortalt går ut på at alle barn skal reagere tilnærmet likt. Jeg har lest om barnevernssaker der barnet blir tatt fordi det ikke reagerte som forventet da mor gikk ut av rommet eller når hun kom tilbake. Det har også vært tilfeller der større barn som kom hjem fra skolen ikke kommuniserte nok med foreldrene til å tilfredsstille kravet på dette området. Det er barnets kreative lek, atferd alene, sammen med foreldre eller fremmede som skal vise kvaliteten på den omsorgen det får.

Barn er veldig forskjellige. Noen registrerer kanskje at foreldrene går ut av rommet og at de kommer tilbake igjen, uten at de viser noen reaksjon, mens andre barn er veldig klengete. Hvis barnet er oppslukt med noe, og det kan like gjerne være i form av et rikt fantasiliv som en aktivitet andre kan observere, er det da tillatt å være utenfor normalen? Det føles nesten som at vi er tilbake til 1950-talet da mødre fikk skylda for autisme. Det var følelsesmessig kalde mødre som fikk noen barn til å utvikle autisme. Det var tankegangen på den tida.

Kari Killéns artikkel Barns tilknytning (Psyke og logos, nummer 2 i 2003) tok for seg tilknytning i førskolealder, men det kan virke som at barnevernet ikke setter noen grense. Det sier seg selv at en ikke kan forvente den samme reaksjonen fra en 13-åring som fra en 5-åring, men det ser ut til at de ikke lar det være noe rom for et bredere spekter av atferd. Det finnes bare ett format, A4. Det finnes ikke diagnoser og det er kanskje grunnen til at barnevernet faktisk overprøver råd og diagnoser fra spesialister i helsevesenet. Dette kan være grunnen til at det ikke bare er nordmenn som regarerer, men også utenlandske myndighetspersoner. Les Kari Killéns artikkel her.

Jeg har i tidligere innlegg også vist til problemer med vold i barnernevernsinstitusjoner, manglende videoavhør, et språk i rapporter som kan forandre hele saken, lang saksgang som kan føre til at det tar et par år å få barna tilbake også når det ikke var noe grunnlag for omsorgsovertakelse, ansatte i barnevernet som overprøver diagnoser fra spesialister i helsevesenet, og ansatte som på eget initiativ skriver i en rapport at mor er psykisk syk. Jeg synes derfor det er rart at en statssekretær kan si at demonstrantene har skapt et inntrykk som er så fjernt fra virkeligheten det er mulig å komme.

Advertisements

2 thoughts on “Virkelighetsfjern regjering

    1. Jeg er ikke helt sikker på hva du sikter til, men tror du sier at barn faktisk har det bedre hos foreldre som er rusmisbrukere enn hos barnevernet. Jeg har ikke hørt om noe forskning på det. Det har faktisk ikke falt meg inn å søke opp den informasjonen, men når jeg vet litt om hvordan barnevernet arbeider, gir det en viss mening.

      Barnevernet skal naturligvis hjelpe barna, men jeg tror myndighetene gjør en bedre jobb hvis de har et større fokus på familien. Det finnes nok noen tilfeller der det er nødvendig å skille barn og foreldre, men jeg vil tro at selv rusmisbrukere er glade i barna sine. De gir mer omsorg enn fosterforeldre, men de trenger kanskje litt hjelp. Med litt mer støtte tror jeg både foreldre og barn kan få det bedre. Alternativet er jo å overlate barna til noen som får betalt for jobben. Barna blir bare en arbeidsoppgave, en del av arbeidsinstruksen, men siden ingen passer på at de følger denne blir det nok ikke mye omsorg.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s