En romantisk flyktningedebatt

 Jeg prøver alltid å være objektiv når jeg debatterer en sak, også når saken er bestemte personer eller organisasjoner. Dette går automatisk. Det er ikke noe jeg trenger å anstrenge meg for å klare, men det hender jeg må formane meg selv eller minne meg selv på at jeg må være litt tilbakeholden.

Jeg kom over en overskrift i dag som er litt i den kategorien. Nye SOS Rasisme hadde en anti-Hege Storhaug demonstrasjon da hun deltok på et arrangement i Stavanger. Storhaug er en kontroversiell skikkelse i den offentlige debatten, men jeg har en følelse av at hun er mer kontroversiell enn hun fortjener. Hun har ord på seg for å være rasistisk og anti-muslimsk. Hun har imidlertid et poeng når hun viser til at den norske altruismen vil koste. Jeg lurer på hvor godt SOS Rasisme treffer målet når de sier at hun skriver rasistiske bøker. Jeg har ikke lest bøkene, men har kikket litt på nettstedet hun skriver for, rights.no. Det er mye der som er negativt for visse retninger innen islam. Noe er personlige meninger, noe viser til kilder, men hun uttaler seg så vidt jeg har forstått om religion og overgrep, og ikke rase. Jeg føler meg ikke forpliktet til å forsvare Hege Storhaug, men jeg er ikke overbevist om at hun sier at mennesker fra Midtøsten har mindre verdi enn andre.

Jeg tror flyktningene vil betale en høyere pris enn nødvendig. De vil betale fordi det er det som skjer i et samfunn der de fleste får mindre å rutte med, og jeg tror det hadde vært framtida vår selv uten denne massive innvandringen. Flyktningene må også betale fordi de som trenger hjelpen mest vil sannsynligvis møte stengte grenser over hele Europa. Det er nemlig tvilsomt om det er plass til både de som kan reise hit med egne midler, og de som er i større nød. Jeg mener ikke med det å si at de som allerede er her ikke levde i en håpløs situasjon, men de hadde muligheten til å reise. Jeg hadde gjort det samme selv, så jeg klandrer dem ikke, men det føles ikke rett når jeg tenker på at det sannsynligvis ikke blir plass til de som har vært ute av stand til å reise ut av Syria og Irak, eller som har vært fanget i en flyktningeleir i et av nabolandene. Det var de flyktningene som kunne reise, og ikke vi, som gjorde valget. Vi fikk dermed ikke muligheten til å velge de familiene som har det verst, eller å beskytte dem på veien hit. Det er bare en spekulasjon, men jeg tipper at det har skjedd en del overgrep mot kvinner og barn mens de har reist gjennom hele Europa. Vi kjenner dessuten flyktningene så dårlig at vi kanskje plasserer kristne, sunni og sjiamuslimer i samme mottak. Da kan sikkert bli spennende.

Fra en leir for syriske flyktninger i Jordan i juli 2013, forøvrig mens Jens Stoltenberg var statsminister i Norge. Jeg lurer på hvor mange av dem vi hjalp.
Fra en leir for syriske flyktninger i Jordan i juli 2013, forøvrig mens Jens Stoltenberg var statsminister i Norge. Jeg lurer på hvor mange av dem vi hjalp. Foto: U.S. Department of State via Wikimedia Commons

Hege Storhaug er kontroversiell fordi hun er motstander av en religion som begrenser den personlige friheten. Vi kan altså kritisere vår egen religion for det samme, men hvis vi gjør det mot noen som har opplevd krig og/eller terror, går vi for langt. Jeg er på ingen måte en støttespiller, og hun har sannsynligvis en kildebruk som kan kritiseres, men jeg reagerer på det ensidige kjøret også mot de gode poengene hun har. Når det gjelder anklagen om at veldig mange muslimer er fundamentalister, er jeg ikke sikker på at hun er så langt fra sannheten. Fundamentalisme er “religiøse ideologier der tanken om en absolutt og objektiv sannhet danner grunnlaget for allmenne normer og atferdsregler som kreves virkeliggjort gjennom samfunnets sosiale og politiske institusjoner” (Store norske leksikon).

Begrepet stammer egentlig fra protestantiske teologer i USA som brukte det på seg selv, men jeg kan ikke se at det er feil å bruke det om f.eks. Iran og Saudi Arabia. Hvis vi ser på hvert enkelt individ virker det for en utenforstående som meg som at det er strenge krav til kvinnene, strengere enn til mennene. Det er store regionale forskjeller innen islam, men når det gjelder klær ser det ut til å være like strengt over alt. Det er nok mange som ser på islam som en ekstrem patriarkalsk kultur, og selv om det er store regionale forskjeller på det området også, kan det se ut til at islam favoriserer menn. Det må være tillatt å skille mellom positive og negative sider innen islam, men den norske debatten er like absolutt som kravene til atferd innen islam.

Det er nok mange muslimer, kristne og jøder som kan leve fredelig side om side, men til syvende og sist vil det sannsynligvis være en viss forskjell mellom islam og de to andre. Islam avviser nemlig at Gud hadde en sønn. Islam hevder dessuten at de kristne og jødene har forrandret og forvansket sannheten fra Gud. Det gjør at det ikke kan bli snakk om enighet, for det er bare muslimene ifølge dette synet som er rettroende. Muslimene tror nemlig at alt stammer fra Gud (Allah) og det er ingenting en kan stille spørsmål ved.

Jeg sitter med en følelse av at mange nordmenn har et veldig negativt forhold til sin egen religion mens de kanskje har et romantisk forhold til det de ser på som fredens og toleransens religion. En kommer likevel ikke unna det faktum at det er mye vold, hat og undertrykking som blir rettferdiggjort med henvisning til den Koranen en ikke har lov å kritisere. Det har alltid vært konflikter mellom de ulike muslimske sektene og dette har utelukkende med makt å gjøre. Det er tross alt ikke uten grunn at muslimer flytter til det liberale Europa med en frihet som er i strid med den religionen de klamrer seg til. Det jeg kanskje reagerer mest på er at islam på en måte er hemmelighetsstemplet, unndratt offentligheten. Hvis du antyder en viss kritikk blir du automatisk stemplet som en islamofob, og med det antyder en faktisk sykdom. Jeg synes det er bra at vi tar godt imot flyktningene, men det er eksempler på at noen tar det litt vel langt. Audnedal kommune tilbyr f.eks. 20 000 kroner i støtte per flyktning for at de skal få førerkort, og 30 000 i rentefritt billån. De har hatt denne ordningen i to år, men jeg lurer på om de tilbyr de samme ordningene til unge nordmenn som ikke kommer seg videre etter videregående skole.

Det er et enkelt spørsmål som kan brukes som en litmus test i forhold til religion. Hvis du har ei datter og du ikke har problemer med at hun flytter til f.eks. Teheran som 18-åring for å gifte seg med en middeladrende muslimsk mann, da kan du slå deg til ro med at du er så tolerant som du gir inntrykk av. Jeg tror imidlertid ikke det er mange som tenker så mye over at den altruistiske holdningen vi ser i disse dager kan få uønskede konsekvenser. Vi har levd over evne mens vi har hatt god oljepris, men en ny rapprt fra produktivitetskommisjonen hevder at nordmenns skattebyrde kan stige til 65 %. Les mer om det på tv2.no. Det kan bli verre enn på 1980-tallet og det var ikke lett å være innvandrer i Norge da.

Hege Storhaug går kanskje for langt og hun har kanskje for lite dekning for påstandene sine, men jeg er ikke overbevist om at vi gjør noen noen tjenester hvis vi holder åpent hus. Jeg må presisere at jeg ikke har lest boka hennes, men hvis jeg har forstått omtalene rett mener hun at religion er relevant når vi diskuterer innvandring. Jeg forstår ikke hvordan mange kan si noe annet.

Vi kan snakke så mye vi vil om at flyktninger er utelukkende en berikelse, men de skaper ikke den veksten vi trenger. Det økonomiske spørsmålet er derfor like stort som det religiøse. Jeg tror det var mange som ble grådige da de feilaktig trodde at de syrerne som kom hit hadde høy utdanning. Det hadde sikkert fungert hvis det var en betydelig mangel på arbeidskraft, men erfaringen fra tidligere innnvandring forteller oss at de som har bakgrunn fra Asia (som inkluderer Syria) og Afrika stiller bakerst i køen når de søker jobb. Hvis vi skal forandre på det i et samfunn som faktisk har litt ledighet, må vi trekke våre egne søknader først. Er vi villige til å gjøre det? Hvis vi får en realistisk debatt kan vi kanskje gi flyktningene den hjelpen de trenger, men ikke nødvendigvis den de ønsker. Det er faktisk det dette dreier seg om; vi må få lov til å definere innholdet selv.

Media er flink til å kritisere de som har andre meninger. Jeg har tenkt litt på medienes rolle i det siste, og skal skrive om det i det neste innlegget. Kan vi stole på nyhetene fra Syria?

Ingen stor støtte til Storhaug-demo

Storhaug: 40 prosent av muslimene kan være fundamentalister. Forskere: Nåja

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s