La humla suse i sommer

Jeg lar gjerne denne suse hele sommeren. Humlene er også viktige for plantene. La det gjerne stå noen blomster på plenen denne våren og sommeren,
Jeg lar gjerne denne suse hele sommeren. Humlene er også viktige for plantene. La det gjerne stå noen blomster på plenen denne våren og sommeren,

Vitenskap er flere ting, bl.a. forskning, og denne delen av vitenskapen har som oppgave å produsere ny kunnskap. Denne kunnskapen skal være objektiv, d.v.s. saklig og upersonlig. Det er gjerne en subjektiv undring som er motivasjonen og drivstoffet som holder oss gående, men når det gjelder det arbeidet vi presenterer må det være etterprøvbart.

Det er likevel ikke så enkelt, for noe av det som kanskje er mest typisk for mennesker er ikke å være god, men å være skeptisk og mistroisk. Vi godtar ikke uten videre det andre har kommet fram til. Thor Heyerdal ble f.eks. møtt med mye skepsis og den forsvant vel egentlig aldri, selv om han oppnådde mye. Han var i tillegg til polynesierne bl.a. opptatt av miljøet og hadde følgende budskap: Dør havet, dør vi. Navnet hans ble sågar brukt som et skjellsord i noen vitenskapelige kretser, og det viser den mørke siden av mennesket. Vi er langt fra alltid så objektive som vi vil ha det til, heller ikke vitenskapsfolk.

Jeg trekker det ikke så langt når det gjelder honningbiene, men det er ingen tvil om at det er stor uenighet på det området også. Det er omtrent 10 år siden birøktere i USA oppdaget at biene deres forsvant. Det var ikke uvanlig at 40-50 % av biene forsvant, og det var også tilfeller der så og si hele kolonien forsvant. Det fenomenet, som fikk navnet Colony Collapse Disorder (CCD), var et stort mysterium. Biene døde formodentlig etter hvert, men ikke i eller i nærheten av bikuben. De kom ikke tilbake.

Øystein Heggdal, som er agronom og journalist i Norsk Landbruk, skrev en kronikk i Bondebladet der han avlyste krisen. Anders Nilsen, forsker ved senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Oslo, svarte på denne påstanden med kronikken Biedøden er ikke avlyst. jeg er nok mest tilbøyelig til å støtte sistnevnte, d.v.s. at det har vært store variasjoner i bestanden tidligere også, men at det er bevist at plantevernmidler har gjort problemet større. Anders Nilsen peker også på at insektbestøvende landbruksvekster har økt med 300 % de siste 50 årene, og øker fremdeles.

Jeg tror dette har mye med moderne landbruk å gjøre. Birøktere har alltid vært nødt til å leve med at midd og parasitter dreper biene, men nyere studier fra USA viser at bier fra CCD-kolonier har et høyere antall patogener i tarmen sammenliknet med friske bier. Det er altså eksisterende organismer som gjør biene syke, og ikke noe nytt. Det som er nytt er at det ser ut til at biene ikke har et immunforsvar som kan håndtere de gamle fiendene. Det fikk Dennis van Engelsdorp fra University of Maryland til å sammenlikne dette med HIV/AIDS hos mennesker. Det er strengt tatt ikke AIDS som dreper mennesker, men f.eks. lungebetennelse. Det er likevel AIDS som er morderen fordi den angriper immunforsvaret. Les mer på nationalgeographic.com

Den som finner ut hvorfor dette skjer er garantert en nobelpris, men det er sannsynligvis mange årsaker. Det er mange studier som viser at insektsmidler er skadelige, så det virker ikke som en veldig objektiv vurdering når noen hevder at det kun er noen konspirasjonsteoretikere som står bak. De store gårdene som gjør alt de kan for å øke produksjonen, bl.a. gjennom å drepe skadedyr, er neppe den beste kosten for biene. Det er nemlig kvalitetsforskjell på pollen også.

Nå er det mulig at de store honningprodusentene er en del av problemet også. Biene samler honning fordi det er det de spiser fram til neste vår, men det er ikke lønnsomt for oss mennesker hvis vi lar biene få alt. Det er derfor vanlig å fore biene med sukker og høy-fruktose maissirup (HFCS). Dette er ikke det samme. Dette søtningsmiddelet har en annen PH og det mangler de enzymene som honning har. Den honningen vi kjøper i butikken kan dermed inneholde en blanding av honning og HFCS, som er hovedgrunnen til at jeg som diabetiker ikke spiser honning. Det er beklagelig fordi det er sunt og veldig godt.

Media har en tendens til å velge melodramatiske overskrifter sammen med store bilder av det de gjerne kaller monsterinsekter. Jeg forstår de som er allergiske, men jeg håper ellers vi kan leve med de biene som bestøver plantene. Det er ikke slutten på oss mennesker hvis det blir for få av de nyttige insektene, men det betyr kanskje at vi må nøye oss med bl.a. hvete, havre, mais og ris. Blant de tingene vi kanskje må klare oss uten er epler, nøtter, blåbær og bringebær. Det er å håpe at forskerne klarer å løse problemet.

Det er litt rart at selv med så mange signaler rundt oss: Det er mer CO2 i atmosfæren enn noengang, isen smelter, utryddelsen av planter og dyr skjer i et stadig raskere tempo, det er så høyt nivå av tungmetaller i havet (bl.a. kvikksølv) at det er flere fiskearter det blir advart mot å spise i USA, og vi må altså kanskje leve med færre bier enn tidligere. Det virker som at vi har påvirket balansen i naturen en smule. Da blir det feil å si at det ikke finnes noen beviser, at det bare er noen få individer som desperat ønsker en konspirasjon.

Til slutt en oppfrordring: La det stå noen ville blomster på plenen i sommer.

Feeding refined sugar to honey bees

Advertisements

One thought on “La humla suse i sommer

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s