Planetene

Illustrasjon av romsonden New Horizon. Den ble skutt opp i januar 2006 og passerte Pluto i juli 2015.
Illustrasjon av romsonden New Horizon. Den ble skutt opp i januar 2006 og passerte Pluto i juli 2015. Det er temmelig fjernt. Foto: NASA via Wikimedia Commons

Planetene
Dava Sobel
250 sider, Cappelen 2007 (engelsk i 2005)

Det er ikke ofte jeg kommer over ei bok med solid vitenskapelig fakta som også har et veldig poetisk språk. Kapitteltitlene gir en klar indikasjon på det: Skapelsen (Solen), Mytologi (Merkur), Skjønnhet (Venus), Geografi (Jorden), Månesyke (Månen), Science Fiction (Mars), Astrologi (Jupiter), Sfærens musikk (Saturn), Natteluft (Uranus og Neptun) og UFO (Pluto).

Nå er ikke jeg en ekspert på astronomi, men det er et felt som opptar meg og jeg har derfor lest en del. Det virker som at forfatteren har fått med seg korrekt informasjon, noe som gjør denne boka solid. Det er ikke lett å popularisere solsystemet vårt mellom to permer uten å bruke bilder, men den tidligere vitenskapsjournalisten i New York Times har gjort et godt forsøk. Det er mange flotte bøker som gjør det hovedsakelig ved å bruke bilder, men her er det bare ord. Planetene er de fineste juvelene vi har, og Sobel har formidlet denne skjønnheten bedre enn de fleste.

Jeg likte hele boka, men ble spesielt fascinert av kapitlene om Mars og Pluto. Forfatteren bruker en “alien” (Allan Hills 84001) som fortellerstemme gjennom hele kapittelet Science Fiction. Denne meteoritten ble funnet i Anarktis  i 1984 og har sannsynligvis vært der siden et meteorittnedslag på Mars sendte den til oss for fire milliarder år siden.  Mars fascinerte og appellerte tidlig til manges fantasi med “fagbøker” som Percival Lowells Mars (1896), Mars and its Canals (1906) og Mars As the Abode og Life (1908).

Lowell var en amerikansk astronom som er mest kjent for at han skrev om menneskeskapte kanaler på Mars. De hadde begrensede muligheter til å studere Mars og måtte vente til neste gang avstanden mellom oss og Mars var på sitt minste, d.v.s. femten til sytten år. Den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli observerte i 1877 et nett av rettlinjede furer som han kalte Mars-canali. Disse ville ikke bli synlige igjen før i 1892, men Lowell oversatte i mellomtiden canali med channels. Canal og channel er ikke det samme. Det første betyr naturlige kanaler som ei rennende elv kan skape, mens channels er menneskeskapte. Det var skadelig nok for troverdigheten hans at han påstod at det var kunstige kanaler på planeten, men da han forklarte denne tilstedeværelsen med at det hadde vært et desperat vanningsforsøk fra en døende rase, kunne en ikke vente at han skulle få mye støtte. Han skulle ha brukt ordet canals, men var utålmodig og ville publisere raskt. Det var hodeløst, men det er vanligere enn mange tror.

Vitenskapsfolk må holde seg til det de kan observere, men Lowell var ikke helt på villspor likevel. Det er fortsatt stor interesse for å studere Mars, og det er fremdeles en akseptert tese at det kan ha vært liv på Mars. En må likevel være klar over at når seriøse forskere snakker om liv i vårt eget solsystem, tenker de f.eks. på bakterier. Det har lenge vært kjent at det er mønstre i sanden på Mars som kan stamme fra rennende vann, men NASA bekreftet så seint som i september 2015 at det renner flytende vann nedover dalsider og kratere om sommeren. Det har alltid vært tette bånd mellom science og science fiction, og vi kan forvente at dagens forskning på Mars vil inspirere flere skjønnlitterære forfattere til å skrive om den røde planeten. Dette er forøvrig noen eksempler: The Gods of Mars av Edgar Rice Burroughs (1918), The War of the Worlds av H.G.Wells (1898), The Martian Chronicles av Ray Bradbury (1950) og Moving Mars av Greg Bear (1993).

Pluto er liten, kald og fjern. Den er på en måte utilstrekkelig og blir undervurdert fordi den ikke er som de andre planetene. Den passer ikke inn.
Pluto er liten, kald og fjern. Den er på en måte utilstrekkelig og blir undervurdert fordi den ikke er som de andre planetene. Den passer ikke inn. Det gjør den spesiell i mine øyne. Foto: NASA via Wikimedia Commons

Jeg er også fascinert av Planet X, som var temaet for kapittelet om Pluto. Matematikeren Urban le Verrier oppdaget uregelmessigheter i Uranus sin bane i 1840. Han konkluderte med at det måtte være gravitasjonen fra en ukjent planet som påvirket Uranus. Astronomer fant Neptun der han trodde denne planeten måtte være. Det var fremdeles en del astronomer som mente at én planet ikke var nok til å påvirke Uranus og de lette derfor etter en planet x. Percival Lowell hadde nok en ganske stor gambler i seg for etter fiaskoen med Mars ville han finne den ukjente planeten. Lowell brukte de siste 15 årene av livet sitt på å finne denne, men klarte det ikke. Den ble funnet fjorten år etter hans død, men det viste seg å være Pluto. Det er fremdeles noen få som mener at problemet ikke har blitt løst, men ifølge målinger som NASAs Voyager 2 gjorde i 1992 var det litt unøyaktige målinger som hadde skapt denne hypotesen.

Vitenskap dreier seg likevel om hvordan vi tolker det vi observerer, basert på det vi vet i øyeblikket. Deretter må vitenskapsfolk kjempe med nebb og klør for å overbevise tvilende kolleger, men det er heller ikke unikt at godkjente konklusjoner blir forandret på et seinere tidspunkt når en har mer informasjon. Det er derfor ikke sikkert at siste ordet er sagt og skrevet om verken planet x eller Pluto, som mistet statusen sin som planet i 2006. En ting er i alle fall sikkert, astronomi er aldri kjedelig.

Jeg anbefaler ellers et søk på Gustav Holst og the planets på you tube. Kapittelet om Saturn tar for seg den mest kjente hyllesten til solsystemet vårt. Den er like vakker som planetene.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s