Navigering uten kompass

Flyktningesituasjonen p.g.a. krigen i Syria er akutt. Nabolandnene har tatt imot nær to millioner flyktninger. Kapasiteten er sprengt og FN har sendt en hasteappell til andre land om å hjelpe. Les mer på regjeringen.no

Jeg begyndte å skrive om de syriske flyktningene i september i fjor og siterte regjeringen i et av de første innleggene. Jeg åpner med det samme sitatet i dette innlegget for å vise at Stoltenberg II-regjeringen var fullt klar over hvor alvorlig situasjonen var da den publiserte det siterte dokumentet i september 2013.

Jeg viser også til en oppsummering av den humanitære krisen i Syria som BBC lastet opp til you tube tre måneder seinere.

Det er noe som ikke stemmer her. Det er ingen land i Europa som har vært veldig opptatt av de sivile i Syria. De har støttet ulike terroristorganisasjoner som kjempet mot regimet, og det er lite som tyder på at disse leiesoldatene er stort bedre enn det regimet de vil nedkjempe, snarere tvert imot. De fleste regjeringer har vært veldig klare på at de ikke vil avslutte krigshandlingene før de har erstattet Assad med noe annet. De samme regjeringene har ikke arbeidet like energisk for å hjelpe ofrene, de som er i en desperat og farlig situasjon. Da tenker jeg både på de som er fanget inne i Syria, og de som sitter i flyktningeleirer i Tyrkia, Libanon, Jordan og Irak. Det har aldri vært snakk om å ha en strategi for å hjelpe disse.

Da situasjonen ble så desperat for mange at de reiste til Europa ble vi plutselig omsorgsfulle. Det var ingen som tenkte at det kunne være både kriminelle og traumatiserte mennesker blant disse. Nei, vi antok at krigsofre bare var snille, for det er jo liten grunn til å tro at krig skader mennesker psykisk. Det er alvorlig nok når  soldater opplever en ondskap resten av oss ikke kan forstille oss en gang. Det er er noe annet når sivile gjør det, spesielt barn. Dagbladet skrev i oktober i fjor at barn blir voldtatt mens de flykter til Europa. De færreste ville latt sine egne barn reise alene fra Norge til f.eks. Tyrkia. Det er likevel ingen som har tenkt den tanken at barn som flykter fra krig er sårbare. De opplever nok mange farlige situasjoner før de kommer hit.

Jeg reagerte tidlig på at den norske opposisjonen var så positiv. Det var nesten som at Ap, V, Krf og SV konkurrerte om hvem som var den mest tolerante i klassen. Det er ikke sikkert snillisme er det verste, vel å merke hvis den har en retning. Bryr vi oss like mye om de andre innvandrerne som syrerne? Hvis svaret er nølende har vi ikke satt den rette kursen. Venstres Trine Grei Grande var kanskje den beste og hun mente at regjeringen måtte gi flyktningene arbeidstillatelse umiddelbart sånn at de kunne gjøre nytte for seg, og dermed redusere den økonomiske belastningen. Sysselsettingen er allerede betydelig lavere blant minoriteter med afrikansk (42 %) og asiatisk bakgrunn (56 %) enn blant nordmenn (68,5 % blant hele befolkningen inkludert innvandrere, men den er langt høyere blant etnisk norske og euroepiske innvandrere). Jeg antar Venstre mener at nykommerne skal få noe de andre innvandrerne ikke har fått.

Krf ville ha en nasjonal dugnad for syriske flyktninger og det var mange som snakket at “dette skal vi klare.” Opposisjonen forventet også at Norge fortsatte å ta imot flyktninger fra andre land i tillegg til syrerne. Jeg satt likevel med en følelse fra begynnelsen av at de som hadde råd til å reise til utkanten av Europa kanskje ikke var de som trengte det mest. Jeg mener ikke at de ikke har et behov for å komme seg vekk fra krigshandlingene, men hva med de som blir igjen? Hva med de som ikke kommer seg ut alene, men er avhengig av at euroepeiske land kommer til Syria, Tyrkia, Irak, Libanon og Jordan for å hente dem? Det blir ikke noen løsning på dette før verden tar ansvar, og denne gangen holder det ikke at NATO, Russland og Kina bare involverer seg hvis de blir vinnere i det nye Syria. Det virker usannsynlig, men de bør ha interesse av å samarbeide.

Det var mange som sa veldig tidlig at syrerne hadde høy utdanning. Jeg husker det ble nevnt som et argument både i Tyskland og Norge, og det var nesten som at politikerne gnidde seg i hendene for nå kunne de få kvalifisert arbeidskraft for en billig penge. Det var også mange som gnidde seg i hendene fordi de visste at de kunne tjene penger på asylmottak, og det hadde ikke overrasket meg om en del av disse aktørene oppmuntret politikerne til å delta i toleransespillet.

Det kom ikke som noen overraskelse da VG og andre aviser nylig viste bilder av avmagrede barn, angivelig i Syria. Dette har både posisjon og opposisjon vært klar over. Det var de klar over da de forhandlet i Stortinget og diskuterte om vi skulle ta i mot 8 000 eller 10 000. De visste sannsynligvis at det ville komme langt flere, men de lar dette være opp til velgerne. Det er vi som skal ha dugnad og det er vi som skal klare det.

Hvem er det som har ansvaret for de flyktningene som ikke kommer seg ut fra den håpløse og farlige situasjonen de er i? Politikerne har sviktet disse, og de har sannsynligvis sviktet flere generasjoner av de minoritetene vi allerede har. Det er for tidlig å si, men det er kanskje flere grupper av nordmenn som har blitt sviktet som en konsekvens av hvordan norske politikere har håndtert denne krisen også. Det er flere som burde blitt straffet for det, men vi lever ikke i en rettferdig verden.

Jeg håper bare politikerne er villig til å ta selvkritikk og grep før det blir for dramatisk.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s