# Vi er ikke uskyldige

Utsikt over Karmsundet sett fra Avaldsnes, der Harald Hårfagre hadde hovedgården sin. Norge fikk navnet sitt fra denne leia, Nordvegen eller veien mot nord. Det var f.o.f. knyttet til det vestnorske riket i vikingtida, men samler i dag hele landet. Vi ser ut til å ha mistet noe på veien, f.eks. rettskaffenhet, gjestfrihet, gavmildhet og ikke minst ære.
Utsikt over Karmsundet sett fra Avaldsnes, der Harald Hårfagre hadde hovedgården sin. Norge fikk navnet sitt fra denne leia, Nordvegen. Det var f.o.f. knyttet til det vestnorske riket i vikingtida, men samler i dag hele landet. Vi ser ut til å ha mistet noe på veien, f.eks. rettskaffenhet, gjestfrihet, gavmildhet og ikke minst ære.

Hanne Nabintu Herland skrev tidligere i dag en kommentar til sin egen kronikk i Dagbladet, Vi er ikke uskyldige. Hun svarte i dette innlegget på det spørsmålet mange har stilt seg, hvorfor brukte hun flertallsformen vi når hun skrev om hvem som hadde ansvaret for situasjonen i Midtøsten. Les kommentaren på Hanne Nabintu Herlands blogg.

Jeg har skrevet om noe av det samme de siste månedene, og tatt til orde for at vi må si klarere ifra når politikerne tar feil avgjørelser eller vi ser at noen begår urett, men ble inspirert til å skrive et nytt innlegg i kveld. Vi har ikke tradisjon for å bruke stemmen vår i Norge, og selv om vi ser at noen blir trakassert, tenker vi ofte at det ikke er vår kamp. Jeg er gift med en amerikansk kvinne og hun kommer fra en annen tradisjon. Det er vanlig i USA å skrive til representantene sine, og en hører derfor ofte amerikanere si: I’m going to write to my Congressman. Det er også mange som følger nøye med på hva representantene stemmer i ulike saker og stiller dem til ansvar. Det er en viktig del av demokratiet fordi det har vist seg at mange ikke vet hva de stemmer på. Det er i alle fall i USA så mange saksdokumenter å lese at mange i Kongressen ikke får tid, og det er nok ikke utenkelig at saker blir presset gjennom rett før en ferie. Jeg er ikke overbevist om at situasjonen er veldig mye bedre her, og det er derfor vi må bruke muligheten vi har til å si hva vi mener.

Vi har gitt dere på Stortinget makt og et mandat, men dere tar dere store friheter. Dere brukte mandatet til å fjerne Saddam Hussein (Irak), Muammar al-Gaddafi (Libya) og muligens var vi ikke helt uskyldige i forhold til Hosni Mubarak (Egypt). Disse handlingene kunne muligens rettferdiggjøres hvis resultatet ble bedre enn det har blitt, men det er ikke veldig åpenbart at verken verden eller de tre nevnte landene har blitt tryggere som følge av Norges fredsskapende bidrag.

Jeg er heller ikke overbevist om at det er fornuftig å låse seg fast i det ufravikelige kravet om at Bashar al-Assad må gi fra seg makta i Syria. Det er ting som tyder på at Libya kan blir det nye tilfluktsstedet for ISIL (en reportasje på TV-kanalen Russia Today tyder på det), noe som muligens ikke hadde skjedd hvis dette landet hadde en fungerende regjering. Egypt, Irak, Libya og Syria hadde/har kanskje despoter som ledere, men vi ser nå hva som skjer når vi fjerner despoten uten å fylle tomrommet.

Denne regionen har hatt en viktig kristen minoritet, og den er fremdeles betydelig i Syria. Hva gjør norske myndigheter for å hjelpe disse? Vi ser nå at Storbritannia har sluttet seg til landene som bomber ISIL. Dette skal være for å forsvare britiske interesser og gjøre England  tryggere. Det er den samme begrunnelsen de fleste land har. Skal vi fortsette å prioritere våre egne interesser hver gang vi hjelper mennesker?

“Dette skal vi klare sammen” ser ut til å ha vært det populære mottoet i høst, også blant politikerne, ikke minst de som sitter i opposisjonen. Den har vært veldig delaktig i å skape denne situasjonen, men slipper å ta noe ansvar for det som ikke fungerer. Hvem skal klare det? Hvor mye må folket betale for dette? Hvor mye må flyktningene betale? I en verden der mye er usikkert er det sannsynligvis få ting som er mer forutsigbart enn menneskelig atferd når det blir kamp om ressursene.

Jeg tror ikke det er totalt ubegrunnet og irrasjonelt å frykte den masseinnvandringen vi ser i disse dager, for dere politikere kan ikke love at den ikke vil vise igjen på ulike budsjett. Jeg er langt fra den eneste som bor i en kommune der politikerne har sett seg tvunget til å kutte i skolebudsjettet, og der mange av beboerne på sykehjem har blitt tvunget inn på dobbeltrom denne høsten. Dette skjer ofte og har ikke noe med flyktningene å gjøre, men samme hva en mener om flyktningene, vil det bli store ekstrakostnader.

Jeg komner fra en familie der flere har autismespekterutfordringer, og det betyr derfor mye for meg at de som vokser opp i dag får hjelp, for vi vet at intervensjon fra tidlig alder kan forandre på veldig mye. Jeg er også opptatt av at funksjonshemmede generelt skal få mer hjelp og økt forståelse, både fra det offentlige, i arbeidslivet og blant folk flest. Stress forandrer på alt, og jeg tror vi kommer til å oppleve mer stress som en følge av denne situasjonen. Jeg tror mange vil tenke at framtida er mer prekær og at de er mer ubeskyttet enn tidligere. Dette kan igjen føre til at flere uttrykker sinne, mistro og håpløshet. Det kan bli et økt fokus på at konkurranseevne er det eneste som betyr noe, og flere mennesker kan gå for langt. Det kan svekke toleransen for de som er litt annerledes, og det blir kanskje så stor belastning på ansatte i hjelpeapparatet at de blir syke (compassion fatigue). Det kan kort fortalt bli et hardere, kaldere samfunn.

Hva vil dere stortingspolitikere gjøre for å skjerme ulike grupper i Norge mot den reaksjonen som kanskje kommer? Hva vil dere gjøre for å skjerme flyktningene? Dette er ikke urimelige spørsmål, for vi har ikke erfaring med masseinnvandring. Vi vet derimot litt mer om hvordan mennesker reagerer når de må dele på ei kake som blir stadig mindre.

Jeg håper ikke det skjer selvsagt, men jeg står ved det jeg har skrevet i tidligere innlegg, at nordmenn (vi) vil ha en stor del av ansvaret fordi vi forholdt oss tause.  Det er trist at mange overlater arenaen til de som sprer villedende informasjon, eller de som kun snakker om at vi skal klare dette, sannsynligvis uten at de har noen forståelse for hva det innebærer, og det ansvaret vi alle har for at situasjonen har oppstått.

Dette var ikke direkte et åpent brev til Stortinget, men jeg henvendte meg direkte til stortingspolitikerne noen ganger i dette innlegget. Mottakeren er ellers velgerne deres.

# Vi er ikke uskyldige

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s