Pass deg for trollene blant oss

Nigerianske Isioma Nkemdilim Nkiruka Daniel flyttet først tilBenin og seinere til Norge etter at det ble utstedt en fawa mot henne.
Nigerianske Isioma Nkemdilim Nkiruka Daniel flyttet først til Benin og seinere til Norge etter at det ble utstedt en fatwa mot henne. Hun er en av mange som har erfaring med nordmenns dobbelstandard. Foto: Wikipedia

Er vi endelig klare til å snakke om rasisme i Norge?

Jeg håper hele tiden at vi skal klare å ta inn over et av de store problemene i samfunnet, men vi pirker som regel bare litt på overflaten. VG skrev om netthetsen av NRK-profilen Haddy N’jie i går. Jeg vil påstå at det var en veldig grov hets, og absolutt ikke noe som anstendige mennesker ville ha sagt, men det meste er muligens innenfor loven likevel. Det som kan være problematatisk er påstanden om at den kjente NRK-programlederen har ligget seg til oppholdstillatelse, for det høres veldig injurierende ut. Les om saken i VG.

Jeg håper vi også kan diskutere institusjonalisert rasisme. Institusjonalisering innebærer at en får noe “inn i faste, regelstyrte former, og etablerer det dermed som en normgivende faktor i samfunnet” Wikipedia. Dette er et veldig stort problem i andre land, ikke minst i USA, men vi har en del av det her i Norge også.

Vi kan imidlertid avfeie det som noe annet, for det er ikke lett å vise til at en spesiell hendelse var rasistisk motivert. Vi er tross alt lært opp til at vi ikke skal stille spørsmål ved ting vi reagerer på, og dette får dermed utvikle seg. Kona mi er svart og vi opplever en del ting som kan smyge seg under radaren. Det kan selvsagt ha vært andre ting som lå bak, men jeg har opplevd en del tilfeller der jeg hadde en muntlig avtale om å leie et hus eller en leilighet, men da jeg tok med meg kona for å skrive under på kontrakten, kunne vi plutselig ikke bo der. Den siste gangen det skjedde hadde huseieren glømt at de hadde lovet vekk huset til en slektning.

Det kan naturligvis ha vært andre grunner til at f.eks. ansatte i butikker noen ganger ser ut til å følge kona mi spesielt godt med øynene, og hun får også spørsmål og kommentarer som tyder på at de er skeptiske. Dette blir i USA omtalt som shopping while black. Vi hadde vært på en restaurant en gang og jeg forlot lokalet for å hente bilen. Da jeg kom tilbake så jeg en politibil som kjørte sakte forbi restauranten. Det var sannsynligvis fordi kona mi ventet på meg utenfor restauranten, og hun opplevde det som ubehagelig at denne politibilen kjørt rundt kvartalet gjentatte ganger og bremset ned hver gang de passerte henne. Dette er kjent fra USA der svarte kan bli arrestert for at de står på et gatehjørne.

Da vi bodde i Stavanger hadde kona mi litt kontakt med Isioma Daniels, en journalist fra Nigeria som jobbet i Stavanger Aftenblad. Hun måtte forøvrig flykte etter at hun som motejournalist i Lagos skrev om Miss World-konkurransen i 2002. Hun har blitt spurt en del ganger på gata i Stavanger om hvor mye hun koster for ei natt. Jeg tror ikke mange tenker at det er et naturlig spørsmål å stille andre, så hvorfor skal vi mistenke afrikanske kvinner for prostitusjon? Jeg fant ikke den teksten der hun skrev om dette i Aftenbladet, men her en liknende hun skrev i Bergens Tidende.

Mye av den institusjonaliserte rasismen er skjult, men den finnes. Jeg hadde kanskje ikke lagt veldig godt merke til den selv hvis jeg ikke hadde en afrikansk-amerikansk kone. Jeg ser derfor det hun opplever, samt at vi opplever en del sammen. Det er én ting som skremmer rasister mer enn innvandrere. Det er nordmenn som gifter seg med dem. Neste generasjon blir litt lysere, litt mer etnisk norsk. Hvis det barnet gifter seg med en etnisk nordmann en generasjon seinere kan en kanskje ikke se noen forskjell. Dette blir gjerne omtalt som endråperegelen i land der det var viktig å skille svarte og hvite.

Det er mange områder i samfunnet der det kanskje finnes. Jeg har dokumentert i tidligere innlegg at rasisme er et stort problem i arbeidslivet, noe LO og Unio bekreftet etter at Fafo publiserte en rapport med den konklusjonen. Les om det på nrk.no. Det kan også være en forskjellsbehandling når bankene vurderer hvem det er trygt å låne penger til. Jeg kjenner til flere tilfeller der skolene har prøvd å snakke skoleflinke innvandrere ut av å ta utdanning. Det er ikke rettferdig å drepe drømmene og mulighetene mennesker har til å jobbe med det de vil og sannsynligvis kan best. Det kan lett skje hvis vi har låste forventninger til minoriterer fra arabiske land, Sør-Asia eller subsaharisk Afrika. Vi mister dessuten mye talent på den måten.

Jeg tror vi allerede har institusjonaliert rasisme og hvis vi ikke innrømmer dette, kan den komme til å bli et troll som vokser seg større og styggere. Da kan vi få et helsevesen som skiller mellom etniske nordmenn og “de andre.” Vi kan få et rettssystemet som dømmer minoriteter strengere, og vi kan få den samme utvikligen mellom ulike innvandrergrupper. Dette har delvis med uviljen til å dele å gjøre. Det er et kjent fenomen at de som kom først ikke vil dele med de som kom seinere. De første europeerne som utvandret til Amerika kom fra England og Frankrike. Den neste bølgen kom fra Irland og Skandinavia, og den tredje innvandringsbølgen bestod av mennesker fra Portugal, Spania, Hellas og Italia. Disse gruppene diskriminerte de som kom etter dem. Vi kan derfor komme til å se at de som kom hit på 1980-tallet ikke nødvendigvis har veldig stor forståelse for at de som kommer i dag trenger hjelp.

Det er ikke rart hvis dette skjer, for vi har skapt et samfunn som tillater det. Jeg tror mennesker som gjør dette mot hele grupper kanskje får respekt fra andre også. Jeg har skrevet en del innlegg der jeg kritiserer den masseinnvandringen vi ser i disse dager, men jeg støtter ikke de som vil behandle flyktningene dårligere enn oss andre. Det er derfor jeg mener det hadde vært bedre å ta initiativ til å hjelpe lokalt, men ha en fortsatt begrenset innvandring. De som har presset på for at vi skal ta imot flest mulig har kanskje bidratt til rasisme, for det blir alltid mer av det når det blir kamp om ressursene, og det tror jeg det kommer til å bli. Det er tross alt lite som tyder på at myndighetene er villige til å betale. Det er folket som må betale for dette.

Troll blir gjerne beskrevet som farlige og dumme i eventyrene. Det er ikke noen motsetning, og jeg tror det er veldig mange troll i Norge. Den fyren som skrev en facebook-melding til Haddy N’jie er dessverre langt fra den eneste. Det er derfor debatten og erkjennelsen av egne feil og svakheter må gå i dybden.

Lillebjørn Nilsen har forresten en passende sang til emnet. Les gjerne teksten til Troll på All The Lyrics.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s