Flykter til barnevernet

bilde fra barnemuseet
Selvlysende bilde fra Norsk Barnemuseum i Stavanger. Det er 4-5 år siden jeg tok dette bildet, og jeg husker ikke bakgrunnen for motivet, men det gir meg ekle assosiasjoner til de innleggene jeg har skrevet om barnevernet og overgrep.

Jeg fulgte flere grupper og individer på facebook tidligere som arbeidet for en nedleggelse av barnevernet. Det var en broket forsamling og en god del av dem var temmelig aggressive. Noen ville ha en reformering av barnevernet, men det virket også som at andre ville ha en nedleggelse uten noen erstatning.

Ingen har rett til å dømme dem for det brennende engasjementet, med mindre de vet hvordan det føles å bli fratatt barna urettmessig eller å ha den trusselen hengende over seg mer eller mindre konstant. Jeg lurte likevel på om det var verdt å fortsette fb-kontakten, for det virket ikke som en god nok grunn hvis den eneste jeg hadde var å vise hensyn til andre. Det ble imidlertid veldig tydelig etter hvert at innleggene og kommentarene mine hadde merkbart mindre appell enn tidligere, men jeg har satset på objektive tekster likevel. Jeg skriver ikke det jeg tror vil vinne en popularitetskonkurranse. Jeg har tross dette nølt med å fjerne noen som facebook-venner, men gjorde det i forbindelse med at jeg sluttet å følge en del slektninger og andre som ikke hadde vært særlig aktive på facebook. Jeg har fremdeles litt blanda følelser knyttet til dette, for jeg vil ikke begrense debatten og kvitte meg de som er litt brysomme. Det er nyttig å diskutere med de som forarger meg, men det som gjorde utslaget var erkjennelsen av at det ikke var noen debatt. De andre hadde på en måte allerede plassert meg i periferien. Jeg har beholdt noen jeg er sterkt uenig med, men facebook er min kanal og jeg vil at den skal være relevant. Jeg bruker stort sett sosiale medier til å dele og diskutere saker som opptar meg, men hvis dette ikke gir meg den kontakten med verden jeg ønsker meg har det lite for seg. Bloggeren Lammelårtanker har forøvrig skrevet om dette.

Men det er likevel ikke til å legge skjul på at de har et poeng. Det er mange tragiske skjebner i barnevernet. Hvis vi kunne beholdt de gode valgene som ansatte i barnevernet tar, og luket vekk de dårlige, ville vi fått et bedre barnevern. Det er ingen tvil om at mange får hjelp av barnevernet, men det blir også sløst med ressursene, for jeg vil hevde at det er sløseri når familier som ikke trenger hjelp får det enten de vil eller ikke, mens de som trenger det ikke blir hørt.

Jeg kjenner til flere eksempler der foreldre har bedt barnevernet om hjelp, men dette har blitt avslått fordi kommunen hadde ikke mulighet til å tilby disse tjenestene. Det kan være støttekontakt, familieråd (familiens private nettverk og offentlige instanser samarbeider om å finne gode løsninger for barna), barnehageplass, råd og veiledning etc. Hvis barnevernet skal gi et tilbud kan en risikere at det blir omsorgsovertakelse eller ingenting, og da snakker vi ikke om et frivillig tilbud.

Hva betyr dette for flyktningene? Det er et stort behov for fosterhjem og myndighetene regner med at det kommer 10 000 enslige, mindreårige asylsøkere til Norge neste år. Jeg har sett en del overskrifter om at Bufetat vil ha flere fosterhjem til mindreårige asylsøkere. Forskning støtter det synet at fosterbarn har det best hos slektninger, men det kan være vanskelig å få til for barn som kommer hit alene. Jeg tror likevel det hadde vært gunstig hvis de fikk bo sammen med en familie som hadde en tilnærmet lik kultur. En gutt fra Syria kan f.eks.ha fosterforeldre fra Syria eller Irak. De mange kristne som har blitt forfulgt av muslimene i Irak og Syria i århundrer bør ikke bo sammen med en muslimsk familie, men vil sannsynligvis ha det bedre hos en norsk familie.

Det er mye penger i barnevernet. Det er faktisk så mye at det de siste årene har vært utenlandske, børsnoterte selskaper som har investert i institusjoner i Norge. Det er også veldig lukrativt å være fosterforeldre, noe som er uheldig, for det sammen med det faktum at verken barna eller foreldrene har noe rettsvern i fylkesnemdene, kan få en til å lure på hvorfor myndighetene mener at en reform er overflødig. Barnevernet er f.eks. en part i saken i fylkesnemdene, men det er likevel de som oppnevner sakkyndig psykolog. Dette er godt betalte oppdrag og hvis en kommer fram til en nøytral eller t.o.m. en konklusjon som går direkte mot oppdragsgiveren, vil det sannsynligvis være berettiget å frykte at det blir det siste oppdraget en får.

Når det gjelder flyktningene må vi være obs på at noen av dem kanskje har behov det vil være vanskelig for fosterforeldre å etterkomme. Vi snakker ikke bare om foreldreløse barn, men også om barn som har opplevd ekstreme situasjoner i lang tid, kanskje hele barndommen. Det kan få mange ulike utslag, som f.eks. dissosiative lidelser og reactive attachment disorder (relasjonsforstyrrelse). Det sistnevnte er noe som kan skje med barn som ikke har formet sterke bånd til de viktigste omsorgspersonene i livet sitt de første fem årene, f.o.f. mor. Det kan gi seg utslag i avvikende sosial samhandling. Dette er en uhyre sjelden diagnose under normale forhold, men det er ikke utenkelig at det kan være noen tilfeller i en krigsherjet region der familier kanskje har mistet hverandre.

Da er det viktig at fosterforeldrene er klar over det ansvaret de har tatt på seg, for vi kan ikke ha en situasjon der fosterbarn blir sendt fra familie til familie fordi det blir for krevende eller fordi noen mener den ekstra inntekten ikke er verdt bryderiet. Spørsmålet er om dagens barnevern er i stand til å løse de nye utfordringene som flyktningebarna representerer. Vi trenger egentlig et annet barnevern, for når barn flykter til det norske barnevernet må vi sørge for at de får stabilitet.

Videre lesning:

Enslige mindreårige flyktningers psykiske helse
Fosterbarn har det best hos slekta
1000 norske familier vil bi fosterhjem for flyktninger
Veiledende satser for fosterhjem og besøkshjem
Sakkyndige har ikke råd til å være uenige med barnevernet

Advertisements

One thought on “Flykter til barnevernet

  1. Takk for lenke til innlegget!

    Tenker nok du er inne på noe med bekymringen for hvem som skal ta seg av de mindreårige flyktningene som kommer til landet vårt. Jeg tenker at de som er villige til å være fosterforeldre eller adoptivforeldre må få ekstra støtte og veiledning for å kunne stå i oppgavene og utfordringene. Det er jo et område som ikke er prioritert, så her må myndighetene få opp øynene og sette inn ekstra ressurser. Det er mer lønnsomt å gjøre nå enn å senere kritisere og sette inn tiltak fordi det offentlige samfunnet har feilet. Det er så typisk å gi skylda for ting som går galt på dem som allerede er sviktet.

    Hadde vært strålende om du ville dele innlegget ditt på Samfunnspraten!

    Ønsker deg en fin vinteruke!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s