Solidaritet er enkelt, ansvar er verre

Eifeltårnet i Frankrike ble brukt som et symbol på støtten til ofrene etter angrepet i Paris.
Eiffeltårnet i Frankrike ble brukt som et symbol for å vise en uforpliktende støtte til pariserne. Hvor lenge skal vi holde tilbake kritikk av europeiske myndigheter som følge av terrorisme? Foto: Wikimedia Commons

Å vise solidaritet er lett: Å ta ansvar for vår del er verre, fordi det krever kritisk tenkning.

Jeg bodde i USA da terrorister kapret fire fly og brukte dem som våpen i et angrep mot New York og Washington DC. Jeg befant meg i Arkansas veldig langt fra østkysten, men opplevde det store presset det var over hele det store landet i forhold til å være patriotisk. Hvis du ikke gikk hundre prosent inn for krigen mot terror og for å støtte regjeringen samme hva denne måtte finne på, var du ikke patriotisk. Det føltes nesten som at fravær av patriotisme var det samme som landssvik.

Jeg husker det ble snakket om at TV og Hollywood ikke skulle være spekulative og bruke 9/11 for å skape underholdning, men det kom mange filmer og serier med et patriotisk budskap. Det var ikke veldig mange kritikere da USA innvaderte Irak i 2003 heller, mye p.g.a at den offentlige debatten hadde blitt ofret. Det som noen hevder er nasjonale traumer brukes til å kneble ytringsfriheten. Jeg husker spesielt Susan Sarandon og Tim Robbins. De var veldig objektive i sin kritikk av myndighetene i motsetning til media, som så ut til å ha hatt en voldsom beundring for President Bush på dette tidspunktet.

Vi opplevde noe tilsvarende etter terroren på Utøya. Det skulle være en absolutt uniformitet og det var t.o.m. overlevende fra Utøya som følte at de ble sensurert. Det har også vært mange overskrifter om pårørende og andre involverte som følte seg overkjørt i forhold til minnesmerker. En kan lure på hvorfor vi til stadighet ser dette gruppepresset, for selv om det kanskje ikke har gått lang tid siden terrorangrepet i Paris, virker det som at hetsen mot musikkjournalist Arild Rønsen er i sterkeste laget. Han skrev en anmeldelse av Eagles of Death Metal, bandet som spilte under det arrangementet som ble et terrormål sist helg. Ifølge denne artikkelen i VG var det absolutt ingen som var imponert. Snarere tvert imot.

Det er mange som sier at livet må fortsette som normalt, for alt annet blir som å gi terroristene det de vil ha. Fans av det amerikanske bandet har hatt en aksjon der målet har vært å få en cover-versjon av en Duran Duran-låt til topps på den britiske hitlista. Duran Duran eier rettighetene og har sagt at de vil gi inntektene til veldedighet, men dette vil likevel sørge for at Eagles of Death Metal når ut til et mye større publikum. Det er fansen som står bak denne aksjonen,  og ikke bandet, men det virker som at manipulasjon er greit bare vi støtter den rette sida.

Det er kanskje et bra band og jeg synes det er rimelig at en journalist faktisk vurderer musikken objektivt. Jeg har nevnt tre situasjoner som krever ytringsfihet, men som reduserer den. Jeg tror de fleste er oppriktige når de uttrykker sjokk og vantro over at en musikkjournalist har skrevet om musikk, som om livet faktisk gikk videre. Sannheten er at selv om dette var veldig tragisk og skremmende, er det ikke sånn at hele Europa setter livet på vent. Det var den samme holdningen som hindret noen form for opposisjon i USA og som kanskje gjorde det lettere for Bush å innvadere Irak.

Noen vil kanskje hevde at det er et tegn på manglende empati hvis en antyder, som jeg gjorde det siste innlegget på den engelske bloggen min, at vi i Europa faktisk har et ansvar vi ikke har akseptert. Eller som Rob Lowe gjorde allerede på fredag da han twitret følgende:

“Oh, NOW France closes its borders.”

Han skrev “Vive la France” i en annen melding og forklarte seinere at det ikke var annet enn en støtte til Frankrike. Andre twitter-brukere tolket dette som at Rob Lowe ga flyktningene skylda for terror-angrepet. Les om det i Independent.

Jeg tror ikke jeg viser mindre empati og solidaritet enn andre, men det må være mulig å vise medfølelse og samtidig opprettholde demokratiske prinsipper. Det lover ikke godt hvis vi går i den samme retningen som USA gjorde for fjorten år siden. Da får vi faktisk ikke anledning til å kritisere land som har opplevd terrorisme fordi det kan støte noen. Hvis vi sier at vi støtter Frankrike, hva er det egentlig vi støtter?

Eagles of Death Metal på Billboard

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s