En ny sjanse

Det slo meg mens jeg jeg sammenliknet ledere med katter i Ledere står støtt at det ikke bare er negativt når en kvitter seg med ledere. Det kan noen ganger virke som at det er umulig å bli kvitt ledere som enten ikke gjør en god nok jobb, eller som har noen tvilsomme trekk.

William og Hillary Clinton i USA er et eksempel på to ledere det er vanskelig å bli klok på. De er kontroversielle og navnene deres dukker ofte opp i forbindelse med noe negativt, men de kommer seg gjennom det meste uskadet. De står bl.a. bak den veldedige organisasjonen Clinton Foundation, som arbeider for å øke mulighetene for jenter og kvinner, redusere overvekt blant barn og forebygge sykdom, hjelpe lokalsamfunn med å takle klimautfordringer og skape økonomisk vekst. Det er mange som anklager paret for å bruke minimalt av pengene til det de skal, og stiftelsen skal ha mottatt penger fra ulike regjeringer mens Hillary Clinton var utenriksminister. Washington Post skrev om det.

Men det dukker opp eksempler med jevne mellomrom som viser at gode ledere feiler, enten fordi de gjorde en dårlig jobb eller fordi de ikke fikk tid nok til å vise potensialet sitt. Eller kanskje det rett og slett ikke var det rette tidspunktet, men noen ganger kommer de tilbake. Da beviser de ganske tydelig hva vi hadde gått glipp av hvis de ikke hadde kjempet seg tilbake.

Steve Jobs var en av tre som grunnla Apple Inc i 1976, og han skal ha hatt blitt sparket fra sitt eget selskap noen år seinere. Det er litt uenighet om han ble sparket eller sluttet frivillig, men det blir litt som å drive med semantiske spill. Steve Jobs ansatte John Scully og de to hadde seinere en konflikt angående markedsstrategi. Det endte med at styret fjernet Steve Jobs som sjef for Macintosh-avdelingen. En kan kalle det hva en vil, men Steve Jobs opplevde det som å bli sparket.

Poenget er i alle fall at han kom tilbake, og han er ikke den eneste. Abraham Lincoln opplevde en god del  nederlag. Han hadde feilet som forretningsmann og tapte også åtte valg før det endelig gikk veien og han ble president i 1860. For en som angivelig skal ha kjempet mot en alvorlig depresjon hele livet er det bemerkelsesverdig hvor standhaftig han var.

Jimmy Carter på hjemmebane i 2008. Jeg liker måten han taklet nederlag og skuffelse på etter at han tapte til Ronald Reagan.
Jimmy Carter på hjemmebane i 2008. Jeg liker måten han taklet nederlag og skuffelse på etter at han tapte til Ronald Reagan. Foto: Jud McCranie via Wikimedia Commons

Det er ikke mange politikere jeg har respekt for, men Jimmy Carter er uten tvil et av idolene mine. Det må ha vært et stort nederlag da han ble en av få presidenter i USA som ikke ble gjenvalgt til en andre periode. Det er mulig han var et bedre menneske enn politiker, og jeg er imponert over det engasjementet han har vist i etterkant. Han har meklet i bl.a. Venezuela, Haiti, Eritrea, Ethiopia og Bosnia. Jeg vil påstå at Jimmy Carter, selv om han ble motarbeidet og hadde vanskelige vilkår som president, har betydd mer for verden  enn de fleste politikere.

Det er mange inspirerende beretninger, men det fungerer nok ikke for alle. Det er dessverre ikke alltid sånn at de som fortjener en ny mulighet får denne automatisk. Det er nok en del talent som går tapt fordi de gode lederne blir felt. Jeg nevnte fotball i det forrige innlegget mitt. Mantraet der ser ut til å være at hvis laget taper må det være treneren som ikke klarer å lede, og det er kanskje naturlig når kortsiktige resultater betyr alt. Det er mange ledere som ikke får mye tid på seg, mens andre ser ut til å få for mye.

Jeg tenker på noen av disse, spesielt Jimmy Carter, når jeg vurderer hvordan jeg skal takle skuffelse og hvordan jeg kjemper meg tilbake. Jeg ga opp en lærerkarriere, men det er ikke et alternativ å gi opp. Det er kanskje det viktigste å huske på. Vi har alltid et valg, også når vi opplever nederlag. Jeg velger helse og familie for tiden, men har ikke gitt opp håpene om de andre tingene jeg vil oppnå. Jeg arbeider bl.a. med to bokprosjekt som jeg håper blir en del av comebacket mitt. Jeg har en del kreativitet og ferdigheter jeg ikke har fått vist. Det er en litt forstemmende å tenke at en ikke får ut potensialet sitt, men jeg har trua. I mellomtida er ikke livet så verst.

Steve Jobs tale fra 2005 der han kommenterer konflikten i Apple

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s