Peter Pan vil vokse

Fotballbanen i Ramsdalen
Jeg tilbrakte mer tid på fotballbanen i Ramsdalen enn hjemme på 70-tallet, men det bor visst ikke barnefamilier her i dag.

Mye av det jeg skriver for tiden har en tendens til å komme innom flyktningekrisen. Det er nesten det samme hva som er utgangspunktet mitt, for hvis jeg skriver om noe som vedrører samfunnet, får gjerne den masseinnvandringen vi ser begynnelsen av nå en relevanse. Jeg har en mistanke om dette innlegget ikke blir noe unntak.

Jeg nevnte i det forrige innlegget mitt, Norske kamikazeflygere, at det er mange som opplever den tiden vi lever i som usikker. Jeg nevnte Daisy-May Hudson fra England som opplevde at hun i en alder av 24 år ble hjemløs. Hun hadde bodd sammen med en yngre søster og mora i en leid leilighet de siste 13 årene, men da eieren (en supermarkedkjede) bestemte seg for å selge unna alle mindre eiendommer, ble leieboerne kastet ut. Det er så dyrt i de fleste engelske byer at det ikke er noe alternativ å kjøpe, og hvis de ikke har det allerede vil de snart få det fenomenet USA har hatt ganske lenge, nemlig at mennesker med en stabil jobb og ganske god inntekt faktisk bor på gata. De har ikke råd til å leie en gang.

Rihannon Lucy Cosslett stiller et interessant spørsmål i Babies? An impossible dream: Når blir en voksen? Er det når en kan forsørge seg selv uten hjelp fra foreldrene? Er det når en har en fått karrieren på beina eller når en har kjøpt et hus? Eller er det når du har tatt på deg ansvaret for et barn?

Det er ikke lett å definere dette i England, for det er stadig flere der som aldri kommer i gang. Briter som skal kjøpe sitt første hjem må ifølge thisismoney.co.uk mer enn fordoble lønna si. Gjennomsnittsprisen er £ 211 000. Det har lenge vært mange som har innsett at det ikke er realistisk for dem å kjøpe et hjem, men det er også en del som ikke har råd til å få barn. Det er ikke nødvendigvis sånn at unge velger å utsette voksenlivet. Det er mange som vil ha det foreldrene deres hadde og like raskt, men det er i dagens samfunn ikke mulig for alle. Hva skjedde i sosialistiske Europa?

Dette er ikke noe nytt, men har nok utviklet seg over de to siste generasjonene. Psykologen Jeffrey Jensen Arnett kaller det emerging adults: The in-between age. Dette er tittelen på ei bok han skrev som er basert på intervjuer av 300 individer i alderen 18-29 år. Arnett foreslo en ny livsfase som han kalte emerging adults, en etableringsfase som ender med at de blir voksne. Det skjer ikke plutselig som det gjorde for tidligere generasjoner, men mange føler at de er midt mellom ungdom og voksen i en lang periode, og den slutter ofte ikke før en nærmer seg 30.

Vi har hatt en liknende utvikling i Norge. En gjennomsnittlig månedslønn i Norge er på drøye 42 000 kroner, mens gjennomsnittlig kvadratmeterpris for nye eneboliger i 2014 var like under 31 000 kroner og 21 000 for brukte eneboliger. Dette ifølge SSB. Jeg kikket på finn-annonser for Haugesund og blant det billigste akkurat nå er en leilighet på 26 m² til 900 000 kroner. Det er ellers flere leiligheter helt ned til 400 000 kroner, men med opptil 10 000 kroner per måned i fellesutgifter. Jeg vokste forøvrig opp i ei av blokkene i Ramsdalen. En av leilighetene der er til salgs for 1 550 000 + felleskotsnader på 3 000 kroner per måned. Da foreldrene mine kjøpte denne leiligheten på begynnnelsen av 1970-tallet kosten den sannsynligvis 25 000 – 30 000 kroner. Jeg vet ikke hva det ville vært i dagens kroneverdi, men det er ingen tvil om at det var ment for en familie med lav inntekt.

Dette er noe av bakteppet eller settingen for mye av det som skjer i dagens samfunn. Det betyr utvikling for noen, men bråbrems for andre. Den forferdelige ungdommen har fått en del kallenavn i årenes løp. Det var vel dessertgenerasjon da jeg vokste opp. De neste fikk  generation X og generation Y eller milennials slengt etter seg. Felles for dem er at det blir gitt et inntrykk av at de er som Peter Pan. De vil ikke vokse opp. De vil bare leke, men sannheten er nok at mange er desperate etter å mestre voksenlivet. Jeg var en av dem selv.

Jeg tror dette er relevant i forhold til flyktningekrisen også. Rådmannen i Oppland mener f.eks at flyktningene skal redde bygder som sliter med fraflytting og en aldrende befolkning, men problemet er ikke at det ikke er nok folk som vil bo der. Det er ikke jobber der. Jeg er ikke sikker på hva Venstre har i tankene når de prøver å presse regjeringen til å gi flyktningene arbeidstillatelse raskest mulig. De kommer hit i en periode da vi føler de økonomiske nedgangstidene kraftigere enn da finanskrisen traff oss i 2007. Med mange innvandrere som sannsynligvis ikke kommer seg ut i arbeid kan det bli en stor gruppe fattige som aldri kommer seg noen plass. De blir verken ungdom eller voksne helt til de kommer til den neste fasen, alderdommen.

Finanskrisen forsvant egentlig aldri og jeg tror derfor de som maner til en fortsatt moderat innvandring har et poeng. Det er ikke et uvanlig fenomen at mennesker som som må kjempe om de samme minkende ressursene blir litt ufine mot hverandre. Det kan bli et problem, for Stortingspolitikerne snakker ikke om at staten skal betale. Dette vil bli godt synlig på statsbudsjettet. Jeg tror Jan Egelands forslag om en type Marshall-plan for Syrias naboland hadde noe for seg. Da hadde vi faktisk fått disse landene på beina og sannsynligvis hjulpet flere, kanskje t.o.m. gitt våre egne unge et håp for framtida.

Men vi har jo alltids Arbeiderpartiet som garanterer de svake i samfunnet et godt liv. Jonas Gahr Støre fikser nok dette.

Emerging adults: The in-between age

Babies? An impossible dream

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s