Trusler mot likestilling

Lammelårtanker var i innlegget Innvandrerkvinner – en trussel mot min velferd inne på at innvandring kan i verste fall føre til at kvinner generelt kan miste rettigheter de har hatt i mange år. Jeg leste noe i dag som fikk meg til å tenke på de forandringene den nye typen innvandring kan få, for det vi ser i dag med syriske flyktninger er en helt ny erfaring for Norge. Vi har aldri hatt noe i nærheten av den masseinnvandringen vi ser i disse dager. Det blir så mange mennesker fra andre kulturer vi skal absorbere at det kan forandre mye av det vi har tatt for gitt. Men vi kan skape vansker selv også.

Dette innlegget handler om teknologi, men ikke nødvendigvis i en så fjern framtid eller så brått som mange tror. Det vil nok være en gradvis utvikling. Jeg har skrevet om artificial intelligence (AI) og transhumanisme tidligere og det kan i aller høyeste grad påvirke likestilling. Vi bruker dette ordet f.o.f. i forhold til kvinners rettigheter, men det er like viktig at religion, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering og alder ikke holder mennesker utenfor arbeidsmarkedet.

Jeg elsker science fiction og blir aldri lei av å se på klassikerne fra 1950 og 60-tallet. Det var framgangen i vitenskap og astronomi som ga næring til den store interessen innen science fiction på den tida, og det er fascinerende å se hvor optimistiske de var, noe vi så i f.eks. 2001: A Space Odyssey fra 1968. Science fiction har fremdeles en tendens til å vise ei framtid vi ikke klarer å holde tritt med. Framskrittene kommer aldri så raskt som vi drømmer om, men vi nærmer oss kanskje det store spranget som kan skape det samfunnet mange science fiction-forfattere har advart mot i alle fall siden When the Sleeper Wakes av H.G. Wells (1899).

Science fiction er ikke bare underholdning. En god del av den er kritikk av samtidens samfunn, men også en advarsel om hvordan dette samfunnet kan utvikle seg i framtida. Vi snakker om forandringer som ligger så langt inn i framtida at få tar advarslene alvorlig. Det blir som i det gamle eventyret om gutten som sa at ulven kom og da den endelig kom, var det ingen som trodde han. I Robot-serien av Isaac Asimov er det en konflikt mellom jordboere og de femti planetene som mennesker fra Jorda har kolonisert. Disse femti planetene, som går under navnet “Spacer worlds”, er rike og har relativt lav befolkning (i gjennomsnitt hundre millioner per planet). De bruker roboter i stor grad, noe som har gjort det mulig med kombinasjonen lav befolkning og overflod.

De som styrte på Jorda var veldig skeptiske til roboter og de var derfor ulovlige. Den første boka i serien, The Caves of Steel, viste til byer under stålkupler. Jorda var overbefolket og de måtte leve under strenge vilkår i disse “burene” som kunne romme titalls millioner. Da Asimov skrev The Caves of Steel som en føljetong i et magasin i 1953 og publiserte den i bokform året etter, virket nok åtte milliarder mennesker som et problem. Det er et populært tema i mange science fictionbøker at myndighetene ikke tillater overbefolkning. Det er snakk om valget mellom en streng kontroll eller utryddelse av menneskeheten. I Isaac Asimovs bøker reiste menneskene fra planeten, mens det hos mange andre forfattere er aktiv dødshjelp eller mord. I novella 2BR02B av Kurt Vonnegut Jr. må en eldre slektning rett og slett eutanaseres før de unge kan få et barn. Det er usikkert hvor mange mennesker Jorda kan tåle, men temaet befolkningskontroll begynner kanskje å bli mer aktuelt enn mange liker.

Jeg har skrevet om artificial intelligence flere ganger tidligere. Mange tenker at dette fremdeles er på et så primitivt nivå at det blir overflødig med advarsler. Det er derfor interessant at Bank of America Merryl Lynch har laget en rapport som undersøker mulige kilder til framskritt. De refererer til Creative Disruption som innebærer at noe erstatter et eksisterende marked, industri eller teknologi. Media rapporterte for noen dager siden at Facebook hadde slettet meldinger som nevnte den nye konkurrenten Tsu. Hvis jeg har forstått begrepet Creative Disruption har den nye konkurrenten til facebook potensiale til å forandre sosiale medier. Den kan derfor bli en creative disruption. Mange trodde at Snapchat var det fordi bilder og videoer skulle bli slettet innen sekunder, men det viste seg at det ikke var helt sant. Ingenting blir egentlig helt borte når det er på nettet.

Rapporten fra Bank of America Merryl Lynch nevner robotteknologi som en av flere framskritt, men det er i det tilfellet ikke utelukkende positivt:

Robotics could worsen labor market inequality: the number of industrial robot is up 72 % in the past 10 years while the number of US manufacturing jobs is down 16 %. Meanwhile, medical advances and the positive impact of tech on food production are increasing longevity of the population. Technology poses major government policy issues with regard to income equality, privacy  and cyber security.

Vi har hørt dette før. Det er noe mange har fryktet siden meneskene begyndte å lage maskiner, men det er flere enn tidligere som diskuterer farene seriøst. Det er fordi det blir forsket på å utvikle maskiner som ser ut som oss og forskerne kommer stadig litt nærmere. Da er vi inne på de tre lovene for roboter som Isaac Asimov formulerte i Robot-serien:


Isaac Asimov var nok veldig optimistisk og kanskje litt naiv også. Det er en utfordring som ser ut til å være like vanlig blant de mest intelligente som blant oss andre. Det er nok lenge til roboter blir så avanserte at de kan gjøre det mennesker gjør, men vi snakker om maskiner som kommer til å bli veldig intelligente og logiske. Jeg kan se for meg at roboter utvikler bevissthet og at de da kan velge å slå seg selv av, som i realiteten er selvmord, snarere enn å akseptere en rolle som vår slave. Siden en robot ikke kan føle smerte vil den ikke ha noen av de sperrene vi har. Hvis en robot f.eks. jobber som pilot i et flyselskap betyr det ikke noe for den om flyet styrter. Vi snakker selvsagt langt inn i framtida nå, men det er ikke utenkelig at vi sakte, men sikkert utvikler et så positivt forhold til roboter, spesielt hvis de ser ut som mennesker, at vi gir dem mye ansvar.

Men på ganske kort sikt kan vi oppleve at f.eks. resepsjonister, kelnere og butikkansatte kan bli erstattet av maskiner.  Dette er en veldig spe begynnelse, men Japan har fått det første hotellet der det faktisk ikke jobber mennesker:

Denne roboten er tydelig ikke helt klar for en jobb på et sykehjem, men jeg tror ikke det er lenge før den kan ta tunge løft. Da kan vi faktisk risikere at de gamle ikke har mennesker rundt seg. Det er ikke meningen å spre dystre, dystopiske tanker, men det er derfor mange science fiction-forfattere skriver om dette. Vi må tenke på det før det skjer, for å hindre at det skjer. Jeg tror det er det Bank of America Merryl Lynch foreslår, selv om de skriver om avvikling som noe positivt.

Det er mange scenarier. Når jeg først er inne på likestilling, når får en maskin rettigheter? Det hadde vært litt rart hvis maskinene ble framtidas polske snekkere og vi fikk lover som skulle hindre oss i å betale dem mindre. Hvis maskinene ikke får betalt er de rett og slett slaver som holder oss andre utenfor arbeidsmarkedet.

Den kanskje største trusselen er at mange mister jobbene til maskiner og da vil disse etter hvert miste de kunnskapene og ferdighetene de hadde. Det trenger ikke være et problem hvis vi lever i et samfunn som tenker likeverd, men det er mye som tyder på at vi ikke er så flinke på solidaritet som vi pleide å være, heller ikke i Norge. Hvis vi får del i den rikdommen som maskinene skaper blir den største utfordringen vår kjedsomhet, men i motsatt tilfelle får vi kanskje en liten elite av store aksjeeiere som stikker av med alt. Noen vil kanskje hevde at vi er på vei mot det allerede.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s