Absorpsjon

Fyresdal sentrum. Kommunen har samlet det meste i kommunesenteret. Det er viktig at kommunen ikke tar imot flere enn de kan absorbere.
Fyresdal sentrum. Det er viktig at kommunen ikke lar seg presse til å ta imot flere enn de klarer å absorbere. Wikimedia commons

Jeg har i tidligere innlegg skissert det som er en naturlig utvikling, nemlig at private aktører tjener store summer på flyktninger. Det var en av grunnene til at jeg mente det ville være bedre å hjelpe lokalt, f.eks. i Tyrkia, Saudi Arabia, Jordan og Libanon. Når vi nå lar dem komme til Norge er det viktig at vi ikke tar imot flere enn vi klarer å absorbere. Det innebærer at de blir en del av samfunnnet og får en like stor rett til tjenester og goder som nordmenn.

Media er rask til å kritisere når kommuner ikke ønsker flere flyktninger. Jeg kom over en sak i VG i dag fra 2008. Avisa skriver om kommuner som har motarbeidet og stoppet planlagte asylmottak. Fyresdal er en av ti kommuner som blir nevnt i artikkelen. Jeg bodde i nabokommunen Tokke fra 2008 til 2012 og har derfor vært en del ganger i Fyresdal. Hele denne regionen er veldig tynt befolket og de seks kommunene i Vest-Telemark har en samlet befolkning på litt over 14 000 mennesker. Fyresdal er den minste med 1300 både i innbygertall og antall km².

De sleit med det lave innbyggertallet da jeg bodde der. De hadde lagt ned grendeskolene i Fyresdal noen år før vi flyttet til regionen og samlet alle elevene på en stor skole i kommunesenteret. De hadde også en aktiv kampanje der de hadde kjøpt tjenester fra et rekrutteringsbyrå for å lokke nederlandske familier til Fyresdal. Det fungerte og de hadde fått innflyttere med kompetanse de hadde behov for. Noen av innflytterne har startet egne bedrifter, men det er grenser for mye en kan skape i en kommune med 1 300 mennesker. Jeg tror det er ikke mindre enn fem innvandrerbutikker i Haugesund sentrum som har et fantastisk utvalg av importerte grønnsaker. Det er også noen gatekjøkken som innvandrere driver, men det er grenser for mange som kan leve av dette i en region nesten uten mennesker.

Det er viktig at en ikke tar imot flere enn en klarer å absorbere. Jeg mener derfor det var fornuftig at Fyresdal ikke tok imot flere enn 10 flyktninger i perioden 2012-2014. Tokke er en større kommune og de skal ta imot 20 flyktninger i år, men det er 10 år siden det kom nye flyktninger til kommunen. Dette er ikke imponerende, men jeg mener likevel det blir feil å si at de ikke bidrar. Jeg vet ikke hvordan situasjonen er der i dag, men jeg vet at de måtte gjøre noen harde prioriteringer for få år siden, og det var ikke lett å tilby de tjenestene de skulle ha. De klarte det likevel, og jeg ble selv imponert over det høye nivået de hadde på skolene og barnehagene, helsetjenestene og kulturtilbudet. De var også flinke til å ta seg av de gamle. Faktisk veldig flinke.

Jeg er enig i at vi skal hjelpe når det er et så stort behov som det er nå, men det er viktig at vi står løpet ut. Det ble tidlig hevdet at syrerne var høyt utdannete byfolk som ikke kom til å bli noen byrde for kommunene. Det er imidlertid mye statistikk som viser en helt annen historie. Jeg tviler ikke på at de ønsker å arbeide, men de kommer til et land med voksende arbeidsledighet. De kommer også til et land der mange, f.eks. i oljeindustrien, sier at de vil ansette europeere. Regningen kan derfor blir større enn de fleste ser for seg, og vi kan ikke bare bestemme at syrerne skal bli annenrangs borgere.

Det vil også være mange mennesker som ikke har hatt tilgang til gratis helsetjenester. Det kan derfor være lenge siden de fikk hjelp, noe som kan gjøre behovet stort. Det er dessuten sannsynlig at de har opplevd veldig traumatiske ting. Noe av det første vi må gjøre er altså å overføre betydelige midler til PPT, BUP, VOP, Barnevernet og sykehusene. Vi kan ikke ta imot flyktninger uten å gi dem et skikkelig levestandard. Det går nok greit for kommunene hvis staten betaler hele regninga, og litt til, i minst en generasjon, og det må vi være villige til å gjøre hvis det er så lang tid det tar å stabilisere Syria. Problemet er at det er vi som må betale. Det er dessuten ikke rettferdig å sende folk tilbake etter en del år, så dette kan bli en permanent løsning.

Det som gjør dette vanskelig er at det ikke har noe for seg å klage hvis vi må betale for dette. Det er mye som tyder på at staten ikke har til hensikt å betale. Krf går bl.a. inn for at forbrukerne får en ekstra “Syria-avgift” på strømregningen, men de går sannsynligvis gjennom hele budsjettet for å se hvor de kan øke avgiftene og hvor de kan fjerne goder.

Et forsøk på objektiv debatt blir gjerne framstilt som at en ikke ønsker å hjelpe mennesker i nød. Jeg sier ikke at vi ikke skal hjelpe, men det kan bli for mye. Det blir litt som med klimadebatten. Da Jens Stoltenberg var statsminister kunne en nesten få inntrykk av at det ikke spilte noen rolle med internasjonale avtaler. Vi skulle ta ansvar, kjøpe regnskog og utslipsskvoter. Vi skulle være lokomotivet som dro verden inn i en miljøvennlig framtid. Problemet med virkeligheten er at den er virkelig.

Jeg vokste opp i en fattig famile og kjemper for at dattera mi skal få bedre betingelser enn jeg har hatt selv. Jeg tror ikke det er egoistisk å forvente at Norge hjelper i Midtøsten, samtidig som vi holder innvandringen på det nivået vi har hatt så langt. Innvandringen har gått bra i Norge, selv om mange innvandrere slipper å integrere seg. Det er fordi den har vært såpass lav, men dette blir en type innvandring vi ikke har efraring med. De har gjort seg noen erfaringer i f.eks. Sverige og Frankrike, og det er ikke bare positivt når innvandrere ikke føler at de er en del av samfunnet.

Det vi ser i disse dager kan gå bra, men det har også potensialet til å gå ut over framtidige generasjoner. Det kan skape en ustabil økonomisk situasjon der mange ulike grupper kanskje ikke får den hjelpen de fikk tidligere. Det rare er at opposisjonen sannsynligvis kommer til å vinne på dette, og det var opposisjonspartiene som presset på for å lokke flest mulig migranter til å komme til Europa. Jeg lurer på hvem som skal ta ansvar hvis presset mot økonomien blir i største laget. Resultatet blir kanskje en uoversiktlig verden som det kan bli vanskelig for en liten nasjon å takle alene.

Sterk motstand mot nye asylmottak

Livredde for asylmottak

Stressflyktninger fyller Fyresdal

Syria-avgifter

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s