Desperat lengsel

Et maleri som viser den delen av melkeveien der teleskopet Kepler skal lete etter planeter i den beboelige sonen.
Et maleri som viser den delen av melkeveien der teleskopet Kepler leter etter planeter i den beboelige sonen.

Jeg var tolv år da Carl Sagan ledet TV-serien Cosmos og jeg fikk boka med samme tittel i julegave. Jeg oppdaget Steven Spielberg et par år seinere da jeg så Nærkontakt av tredje grad og E. T, noe som tilsammen ga meg en varig fascinasjon for astronomi og science fiction, og  kan fremdeles huske at jeg stod på en haug utenfor Ramsdalsblokkene og kikket opp mot stjernene. Ramsdalen var fantastisk, for selv om det var en del hus og blokker der, var det mørkt. Gode forhold for å kikke på stjernene altså. Jeg tenker fortsatt mye på astronomi, mens jeg ser på aliens som en fascinerende del av pop-kulturen, og ikke som noe virkelig.

Det er imidlertid mange som ser det annerledes, og de diskuterer ofte de ulike teoriene. Noen venter på et besøk, mens andre tror de fremmede allerede har vært her. Ancient aliens theory ser etter tegn på at aliens har besøkt oss langt tilbake i tid. Dette er en veldig nedvurdering av det mennesker har oppnådd, og de som støtter denne teorien viser gjerne til at kulturer som Mayafolket, de Nord-amerikanske indianerne, Dogon-stammen i Mali og selvfølgelig oldtidens Egypt hadde historier om at gudene kom til dem fra fjerne stjerner. De hevder at det er aliens og UFOer i Bibelen også. Jeg tror de t.o.m. beskriver våre norrøne guder som aliens, og det er ingen som har oppnådd stor ingeniørkunst fordi de var dyktige. Alt er skapt av aliens ved hjelp av teknologi.

Det er en mindre gruppe entusiaster som tror med hele sitt hjerte at vi fremdeles ikke er alene. De trenger å tro dette, for tanken om at vi bor på den eneste steinen i verdensrommet som har intelligent liv er skremmende for mange. Det skal ikke så mye til for at det i perioder blir langt flere troende. Det skjedde da noen nylig oppdaget noen merkverdige data fra Kepler-teleskopet. Denne informasjonen tyder på at det er noe stort som går i bane rundt stjerna KIC 8462852, 1 480 lysår fra oss. Astronomene leter etter planeter ved å studere stjernene, og når planeter passerer foran ei stjerne blir lyset fra stjerna dimmet i en periode fra noen timer til noen dager. Det samme skjer igjen når planeten har fullført en runde rundt stjerna, og det skjer regelmessig.

I dette tilfeller kan perioden med svakere lys vare i opp til 80 dager og med uregelmessige intervaller. Mange hevder at det ikke kan være en planet og det er få ting mennesker takler dårligere enn et manglende svar. Vi hater det! Det er derfor noen som har foreslått at dette ikke kan være noe annet enn alien megastrukturer. Les en kort artikkel om det på Popular Science. Bare for å sette avstanden til KIC 8462852 inn i et visst perspektiv. Den stjerna som er nærmest oss, bortsett fra vår egen sol, er Proxima Centauri som er 4,2 lysår unna. Dagens teknologi kan komme opp i en imponerende fart på 37 000 miles/time, men det vil ta oss 80 000 år å komme dit. NASA kommer med andre ord ikke til å sende en ekspedisjon med det første.

Det samme tidsskriftet skrev nylig om en studie som foreslår at det er liv andre steder, eller rettere sagt at det vil utvikle seg. Problemet er at det ikke kommer til å skje på flere milliarder år. Forskere ved NASAs Space Telescope Science Institute har undersøkt data fra teleskopene Hubble og Kepler, og regnet seg fram til at vi er en del av de første 8 prosent av beboelige planeter som kommer til å bli dannet. Det er altså 92 prosent igjen av de planetene som vil ha flytende vann på overflaten og som ellers vil være i passelig avstand til den stjerna de skal gå i bane rundt, men de har ikke blitt dannet ennå.

Dette er seriøs forskning, men det virker foreløpig som lite mer enn det gamle sløseri-argumentet. Det er mange som sier at det må finnes liv på andre planeter fordi noen annet hadde vært sløseri. Verdensrommet er utrolig stort og det hadde vært fullstendig bortkastet med alt dette rommet hvis det ikke var noen der som kunne få glede av det. Dette virker ikke som et solid, vitenskapelig begrunnet argument. Jeg har mistanke om at det dreier seg like mye om å motbevise Gud som vitenskapelig nysgjerrighet, men hvis de tenker at det ikke finnes noen Gud, at det ikke er en intelligent skaper som utløste Big Bang, gir det da mening å tenke på naturen som meningsfull og forutsigbar?

Bibelen beskriver for øvrig det som er en forutsetning for all vitenskap, ensartethet.

  1. mosebok 8:22  Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt, aldri ta slutt. (bibel.no).

Vi kan regne med at framtida kommer til å bli som fortida, fordi den er som regel det. Det er noe kristne tror fordi det står i Bibelen, men det er ellers ikke noe en kan ta for gitt. Forskere kan vel ikke bare satse på at det som skjedde i fjor vil skje igjen i år. Det er mange som forsker på en liten del av universet, og i partikkelfysikk jobbes det med de aller minste byggesteinene. Denne disiplinen prøver å forstå de kreftene som virker mellom disse byggesteinene i naturen. De antar at det samme vil foregå hvor som helst i universet, at det er lover som følges. Ved hjelp av disse små byggesteinene håper de å kunne svare på de største spørsmålene, som f.eks. mørk materie og en rekke teorier som skal erstatte den ubehagelige Big Bang-teorien.

Det er noe tilsvarende i hjerneforskning. Forskere kan ved å stikke tynne elektroder inn i hjernevev fra forsøksdyr studere hva som skjer i hver enkelt hjernecelle, men det betyr ikke at de forstår kommunikasjonen mellom cellene og hvordan hjernen skiller mellom bevisst og ubevisst aktivitet. Forskere ser etter regelmessighet, men hvorfor er ikke universet uregelmessig? Hvis en tenker at alt skjer fordi det har skjedd før, hvordan kan en være sikker på at hjernen vår husket eller tolket det sånn det virkelig skjedde? Hva er det egentlig som skjer i hjernen når vi observerer verden rundt oss? Det meste som skjer både i hjernen og kroppen dreier seg om avansert kjemi, og hvis det hadde vært enkelt hadde det ikke vært noe problem å lage en maskin som kunne tenke som et menneske. Det er nok av oss og en kan spørre seg selv hvorfor vi skulle lage flere, men det er i alle fall et prosjekt som kognivistene ga opp.

Forskere trenger forutsigbarhet. Hvis en får ulike resultat etter å ha gjort det samme forsøket under så like forhold som mulig, er det rimelig å tenke at en må ha gjort noe feil, for det skal ikke skje. Det passer ikke med tanken om at naturen er konstant. Dette er også litt snodig, for hvordan kan naturen være forutsigbar? En skulle tro at det ville vært utenkelig i et univers uten en intelligens som har skapt denne ensartetheten. Vitenskapen virker dermed å støtte seg til noen prinsipper den ikke er enig i.

Kanskje er det faktisk en intelligent designer bak alt dette?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s