Norske halloweentradisjoner

Ikke en direkte skremmende Jack O Lantern kanskje, men det er artig å lage dem.
Ikke en direkte skremmende Jack O Lantern kanskje, men vi har ikke fokus på mørke krefter.

Vi er veldig begeistret for Halloween, men vi har merket oss at det ikke er mange som bryr seg i Norge, hverken kristne eller ateister. Jeg gleder meg som regel til 31. oktober, men det er langt fra en udelt glede. Nordmenn er nemlig stort sett negative, og det er derfor ikke lett å gi dattera mi den opplevelsen av Halloween jeg ønsker at hun som halvt amerikansk skal ha. Jeg synes det er litt trist, for selv om det er en fest som stammer fra Irland og Skottland, og som ble fornyet da folk fra disse to keltiske nasjonene utvandret til USA, har den en god del med våre egne tradisjoner å gjøre.

Kvelden er dessuten hva du gjør den til. Du trenger ikke fylle den med zombier, demoner og hekser hvis du vil ha et mer kristent preg, men disse kostymene hadde opprinnelig den funksjonen at de delvis skulle hindre åndene i å se hvem som skjulte seg bak fasaden, og delvis at de skulle skremme vekk åndene. Dette oppleves som en veldig fremmed tradisjon for mange i dag, men jeg forstår ikke helt de som hevder at dette er noe unorsk og utelukkende noe handelsstanden har skapt for å tjene penger, selv om det utvilsomt er sterke kommersielle krefter som promoterer Halloween. Det er viktig å stå imot det presset, og en ny creepy trend som blir diskutert i USA nå er sexy kostymer til selv de minste barna. Jeg vil likevel hevde at Halloween har mye høsttakkefest i seg, og faktisk noen norske tradisjoner.

Det startet som en keltisk tradisjon knyttet til de tjenestene som druidene utførte. Det var en utbredt tro på den tida at åndene til døde mennesker kunne blande seg med de levende. Det var også snakk om døden i naturen, for dette var en slags høstfest etter at en hadde fått avlingen i hus og var klar for vinteren. De levende ofret dyr, frukt og grønnsaker. De laget også bål for å ære de døde og hjelpe dem på reisen, og for å holde dem vekke fra de levende. Men det var faktisk kristne som forvandlet den keltiske festen Samhain til den Halloween vi kjenner i dag. Det skjedde da kristne misjonærer prøvde å forandre de religiøse skikkene til kelterne. Pave Gregory skrev et edikt til misjonærene sine i 601 der de fikk beskjed om å bruke lokale skikker snarere enn å prøve å utrydde dem. Hvis noen tilbad et tre f.eks. ble de rådet til å innvie treet til Kristus og tillate fortsatt tilbedelse. Det var en veldig effektivt strategi for å spre kristendommen, men skapte nok noen komplikasjoner i dette tilfellet. Kirka fastsatte seinere 1. november som Allehelgensdag for å ære kristne helgener. Det var meningen at 1. november skulle utkonkurrere 31. oktober, men det skjedde ikke.

Det hadde kanskje noe med at den historien som fulgte med Samhain fengslet mer. Det ble ikke det samme å tenne et lys for en helgen, og dette lyset virket muligens litt lite og meningsløst sammenliknet et mye større rituale som hadde med overgangen fra høst til vinter, fra liv til død å gjøre. Kirka prøvde på nytt i det 9. århundre da den innførte 2.november som Alle sjelers dag. Det var en dag da de levende ba for sjelen til de døde. De gamle tradisjonene levde likevel videre. All Saints Day ble på engelsk også kalt All Hallows (Hallow betyr hellig) Eve, og ifølge den hedenske tradisjonen hadde 31. oktober den mest intense aktiviteten, både menneskelig og overnaturlig. Mange fortsatte derfor å feire All Saints Day som kvelden da de døde vandret, men disse ble nå sett på som onde. Folk fortsatte å blidgjøre både åndene og de som kledde seg ut som dem, ved å gi dem gaver i form av mat og drikke.

Dette minner ikke så rent lite om norske juletradisjoner. Ordet jul er et fellesnordisk navn på den store hedenske festen som ble feiret omkring vintersolverv. Det er usikkert hva denne festen bestod i, men det virker som at den i alle fall inneholdt øldrikking til gudenes minne, og bloting. Det skal også ha vært en tradisjon for å sove på golvet og la maten stå framme, som en gest til de døde. Da kristendommen overtok denne festen, beholdt vi like greit navnet, mens det engelske Christmas er knyttet til Kristus. Det er flere teorier om hvorfor noen feirer den 25. desember. En av dem er at det skulle erstatte en fest til sola som keiser Aurelian innførte i Roma.

Jeg vokste opp med julebukk i strå, norske nisser og historier om oskorei. Det var kort fortalt mange underlige vesener og daudinger, og folkevisa Draumkvedet brukte troen på at det var flytende grenser mellom vår verden og det overnaturlige under den mørkeste tiden på året. Nå har mange av disse tradisjonene forsvunnet, men jeg tror det har mer med at nordmenn har blitt mindre opptatt av det religiøse innholdet. Det er paradoksalt nok mulig at vi ikke bare er mindre opptatt av det kristne innholdet, men også det hedenske, som også er en form for religion. I utgangspunktet høres det vel bra ut at vi kvitter oss med paganisme som religion, men jeg er ikke sikker på om det er positivt når vi snakker om vår egen kultur.

Jeg bodde i USA i 2001/2002, og selv om det sikkert var mange der som holdt seg unna alt som hadde med Halloween å gjøre, var det også mange som likte denne festen. Jeg husker spesielt godt Emoba (The Museum of Black Arkansans). De hadde kjøpt en nedlagt kirke og hadde «Haunted Cathedral” på Halloween. Det var forøvrig vanlig med gjenbruk der og det var tidligere katedraler som ble brukt som både leiligheter og kino.

Det er tretten år siden vi flyttet tilbake til Norge, og jeg er fremdeles ikke sikker på hvor nordmenn står i forhold til Halloween. Det er mange butikker som selger kostymer og andre typer effekter, og jeg har fortalt dattera mi i flere år at nå skal hun endelig få den samme opplevelsen som de amerikanske slektningene hennes har, det hun bare har sett på TV. Det er imidlertid ingen Jack O’ Lantern eller andre effekter i hagen, ingen barn som går fra hus til hus (som jeg gikk julebukk i barndommen) eller spennende filmer på TV. Det er forøvrig vanlig i USA at de som deler ut godteri har en Jack Olantern i vinduet. Det er et signal til barna om hvor de er velkomne. Jeg har tatt feil noen ganger og sendt dattera mi til folk jeg var ganske sikker på ville gi henne en god velkomst, men det har ikke alltid skjedd. Det er derfor jeg har litt blanda følelser til en feiring jeg egentlig liker veldig godt.

Dette er heller ikke spesielt skremmende , men det er ganske gøy.
Dette er heller ikke spesielt skremmende, men det er ganske gøy.

Jeg tenker ikke så mye over at Halloween har en hedensk bakgrunn, men de færreste gjør vel det i forbindelse med midtsommer, jul og muligens fastelavn heller. Nå har jeg bare overflatisk kjennskap til mysteriereligionene, men vet at det var en konflikt mellom den diffuse bevegelsen gnostisisme og kristen ortodoksi da kirka i en tidlig fase organiserte seg. Den ortodokse sida vant den striden, muligens fordi den brukte den samme strategien som pave Gregory tok i bruk seinere. Det er kanskje noen elementer i kristendommen som henvender seg til de mindre logiske sidene våre. Vi har beveget oss vekk fra det i dag. Vi har fjernet alt som minner om overtro, men jeg er ikke sikker på om alle kan klare seg uten dette teateret. Jeg vokste opp i Baptistkirka, der de nok har sett på det høykirkelige som noe frastøtende. Jeg er egentlig enig i den kritikken når det gjelder synet på ordinasjon av prester, men liker ellers arkitektur, musikk, presteklær, lysgloben etc. Dette er strengt tatt ikke nødvendig for en spirituell erfaring, men jeg liker den opplevelsen det er for sansene.

Jeg lurer likevel på om det er nok opplevelse og fascinasjon, om det er stort nok. Den engelskspråklige Bibelen beskriver gjerne Gud med adjektiver som awesome, radical, epic og amazing, og i våre dager da språket vårt er farget av populærkulturen, begrenser disse ordene på en måte Gud. Vi sier f.eks. at «that movie was totally awesome» eller «those are some rad jeans.» Da høres nok ikke utsagnet «God is awesome» like imponerende som det sikkert gjorde for bare et par generasjoner siden.

Det er kanskje noe tilsvarende i forhold til hvordan vi presenterer og opplever Gud. Vi har kunnskap, men vi har kanskje mistet noe av opplevelsen på veien. Det er ingen i dag som tror at jenter som legger nyplukkede blomster under puta si på sankthansnatten vil drømme om sin utkårete. Det er heller ingen som tror at det er små nisser som spiser grøten vi eventuelt legger ut på låven julekvelden, eller at det er et følge av urolige sjeler som rir gjennom natta de tretten dagene vi feirer jul, men dette er fantastiske historier.

Vi snakker gjerne om at det norske er truet, men jeg undrer meg over hva vi egentlig sitter igjen med. Hva er det vi eventuelt skal forsvare mot påvirkning fra andre? Noen av de hedenske historiene var kanskje nyttige og vårt bidrag til religionshistorien. Det er ikke sikkert dette er noe vi skal frykte og derfor utrydde fra den kristne kulturen, for hvorfor skal norsk kristendom være helt lik den vi finner i Midtøsten eller den karismatiske vi forbinder med USA?

Jeg brukte dette innlegget til å skrive Vår hedenske kristendom på verdidebatt.no.

Kilder:

Halloween fra The Library of Congress
Halloweens opprinnelse
Jul, Store norske leksikon

Advertisements

One thought on “Norske halloweentradisjoner

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s