Den selvmotsigende altruismen

Altruisme, uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre. Altruisme er det motsatte av egoisme.
Store norske leksikon

Jeg skrev om boka Conscience and Courage av Eva Fogelman for 1,5 år siden og kom til å tenke på den igjen da jeg skrev om nordmenns altruisme i forbindelse med flyktningestrømmen fra Syria. Det har ikke vært mye debatt når det gjelder flyktningkrisen, for det innebærer at ulike sider og nyanser får like stor plass, men det kan virke som at media har valgt å fokusere på at samtlige som kommer er syrere, samt at de ikke er trygge noe annet sted. Sannheten er nok noe mer nyansert.

Jeg blir litt betenkt når andre, som faktisk har poengtert at debatten har vært ensidig, nærmest blir sablet ned, ignorert eller latterliggjort. Jeg liker å holde meg til fakta, og hvis opplysningene i denne artikkelen fra Mail Online er sanne, nemlig at det er mennesker fra mange andre land som prøver å utnytte situasjonen, bør det få konsekvenser i forhold til hvor fokuset for den akutte hjelpen bør være. Det skal ikke dempe altruismen vår, for det er mange som har behov for hjelp, men det er ikke realistisk når det nesten blir gitt inntrykk av at barnefamilier har gått hele veien fra Syria til Nord-Europa fordi de enten møtte stengte grenser eller var i fare alle andre steder de kom til.  Jeg mener som sagt fremdeles at vi skal hjelpe, men hva med de som ikke hadde noe annet valg enn å bli i flyktningeleirene i Tyrkia, Jordan og Libanon? Betyr det rett og slett at de rykker stadig bakover i køen?

Eva Fogelman skrev om ikke-jøder som reddet jøder under krigen, og det betydde ofte en farlig og rotløs tilværelse for hele familien. Forfatteren er psykolog og interesserte seg for hva det var som motiverte disse menneskene til en så ekstrem altruisme at de var villige til å ofre seg selv og familien. Jeg kan godt forstå hvorfor de gjorde det, for det er ikke lett å være vitne til at mennesker lider uten at en handler, men det er likevel nesten som det de i det engelske språket kaller en catch 22-situasjon. Det er en paradoksal situasjon der det er selvmotsigende forhold eller regler en må ta hensyn til.

Begrepet stammer fra Joseph Kellers bok Catch 22 fra 1961. Boka beskriver en pilot fra andre verdenskrig som prøvde å spille gal for dermed å slippe unna farlige oppdrag. Psykiateren mente at det var helt normalt å være bekymret for sin egen sikkerhet når det var en mulighet for at en mistet sitt eget liv, vel å merke hvis den opplevde faren var reell. Det er altså ingen piloter som er mentalt friske nok til å fly fordi ingen som melder seg frivillig til å dø kan være ved sine fulle fem. Piloter som ber om en psykiatrisk evaluering er med andre ord friske, og må derfor fly. De som ikke ber om denne evalueringen får den heller ikke og må derfor fly likevel, noe som gjør situasjonen umulig.

Frivillige som hjelper ofre etter orkanen Katrina som rammet flere amerikanske delstater. Dette er fra Houston Astrodome I Texas.
Frivillige hjelper ofre etter orkanen Katrina som rammet flere amerikanske delstater. Dette er fra Houston Astrodome i Texas.
Foto: FEMA/Andrea Booher via Wikimedia Commons

Det er mange variasjoner og grader av veldedighet, og det er ingen tvil om det sterkeste utslaget av altruisme kommer i krigstid og i forbindelse med naturkatastrofer. Vi gir kort sagt mye når det kreves mye, men det er ulike måter å gi på, og jeg er ikke sikker på om det er negativt at en også har omsorg for sine egne innbyggere. Japan er nok ganske ekstrem i sin skepsis til innvandring, og de ønsker derfor ikke å ta imot syriske flyktninger. De har derimot gitt $ 1,6 milliarder som skal brukes på syrere og irakere som er på flykt fra IS. De blir likevel kritisert for at de ikke tar imot syrere, men det er kanskje fortjent, selv om de ikke er alene. Noen av landene som faktisk har mest land å boltre seg på per innbygger er kjent for en streng innvandringspolitikk. Det gjelder ikke minst USA, Kanada og Australia.

Det er også mange som lurer på hvorfor de rike oljelandene i regionen, som f.eks. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, ikke gjør mer. Her hjemme har regjeringen blitt kritisert og omtalt i ganske nedlatende toner når den ber om forståelse for at Norge ikke kan ta imot alle. Dette er et syn jeg også har gitt uttrykk for på denne bloggen, for den altruismen mange viser er veldig prisverdig, om enn noen ganger litt malplassert, men det er mye usikkerhet om framtida. Hvis vi sammenlikner med de andre muslimske landene vi har prøvd å demokratisere (Irak, Egypt og Libya) kan en spørre seg hvor lenge vi skal sette våre egne liv på vent, for jeg tror dette kan bli vår catch 22.

Vi kan ikke bestemme oss for ikke å hjelpe, men hvis vi handler i så omfattende grad på hjemmebane som mange forventer, kan dette gi et langvarig press mot økonomien i en tid da oljeindustrien sliter. Det kan gå ut over oss selv og kan nesten sammenliknes med en familie som hjalp jøder i Polen under krigen. De følte nok at de ikke hadde mye valg, selv om det gikk ut over dem selv. Vi kan også oppleve at altruisme har en pris vi kanskje ikke er villige til å godta, og hvis det skulle skje, håper jeg vi legger ansvaret der det hører hjemme. Det er en fare for at vi retter aggresjonen mot innvandrerne, som vi gjorde på 1980-tallet, men dette er vårt eget ansvar. De som ikke har vært en motvekt til flertallet har i alle fall et stort ansvar.

Situasjonen er uoversiktlig og vi må vente til støvet har lagt seg før vi kan se hele bildet. Jeg er ikke overbevist om at de som lobber for å flytte alle flyktningene til Europa, de som i dag hevder å ha monopol på sannheten, vil takle ansvaret de har påtatt seg, når dette er over. Jeg ville nok valgt å hjelpe der mer enn her, for da hadde sannsynligvis flere fått hjelp.

Jeg har noen tanker om medias rolle i det som har skjedd de siste ukene og kommer sannsynligvis tilbake til det i et seinere innlegg.

Japan tar vare på sine egne først
Catch 22

Advertisements

One thought on “Den selvmotsigende altruismen

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s