Korttidshukommelsen

Jonas Gahr Støre nyter stor tillit for tiden, bl.a. fordi han slipper å takle flyktningekrisen
Denne mannen nyter effekten av korttidshukommelse og en opposisjonstilværelse som bl.a. innebærer mindre ansvar for å håndtere flyktningekrisen.
Foto: Johannes Jansson/norden.org

Husker du George W. Bush? Den forhenværende amerikanske presidenten ble veldig upopulær, og mange vil huske han for the war on terror, preemptive strike og de masselødeleggelsesvåpnene han hadde bevis for at Saddam Hussein hadde, men som ingen fant. Dette til tross, mange snakker i dag som om han var den beste presidenten USA har hatt, mens Obama er i den andre enden. De har sannsynligvis vært like dårlige.

Dette minner litt om Norge. Etter kommune og fylkestingsvalget er Ap størst i 17 av 19 fylker, noe som er ganske utrolig etter som de har fått dette helt gratis. Arbeiderpartiet har styrt Norge i det meste av etterkrigstida, og vi ga Stoltenbergs rødgrønne 8 år med noe så sjeldent som flertall i Stortinget. Det er derimot få Høyreregjeringer som har fått sitte en hel periode. Hva er det som gjør oss mer tålmodige med et parti som gir inntrykk av at de satser på fellesskapet, mens de i realiteten er like fokusert på individet, og seg selv, som alle andre?

Noe av det siste Stoltenbergs andre regjering gjorde var å ta imot tusen syriske flyktninger. Jeg tenkte at det lave tallet kanskje var fordi situasjonen var mindre alvorlig i 2013, men dette sitatet fra regjeringens egen uttalelse tyder ikke på det:

Flyktningesituasjonen p.g.a. krigen i Syria er akutt. Nabolandnene har tatt imot nær to millioner flyktninger. Kapasiteten er sprengt og FN har sendt en hasteappell til andre land om å hjelpe. Les mer på regjeringen.no.

Dette høres alvorlig nok ut, og det høres ut som at situasjonen er spesielt ekstrem i dag fordi de rødgrønne gjorde som EU og ignorerte mennesker som trengte hjelp. Jeg synes personlig Frp hadde et poeng da de for to år siden hevdet at det ville være bedre å hjelpe flyktningene der de var, for da kunne vi sannsynligvis ha hjulpet langt flere uten at det ble dyrere. Det er mange i dag som ser på Ap som helten fordi de ville ta imot langt flere enn regjeringen, og sannsynligvis langt flere enn vi kan gi et godt tilbud til. Har de egentlig fortjent denne heltestatusen?

Dette er faktisk ikke noe nytt fenomen. Erna Solberg ble kraftig kritisert i fjor etter at hun ikke ville møte den kontroversielle Dalai Lama (han er kontroversiell p.g.a. en strid med Dorje Shugden. Det er uklart om han har bannlyst denne retningen som har røtter tilbake til den samme skolen han tilhører). Solberg ble kritisert for at hun gjorde det for å forbedre forholdet til Kina. Det er interessant å sammenlikne dette med hva Arbeiderpartiet gjorde da de hadde regjeringsmakt.

Da Gro Harlem Brundtland var statsminister på 90-tallet tok hun en gang næringsminister Jens Stoltenberg og det norske næringslivet med på et offisielt besøk til Kina. Jeg tror ikke menneskerettigheter stod høyt opp på agendaen. Etter at den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010 har forholdet mellom Kina og Norge vært ganske kjølig. Jens Stoltenberg prøvde desperat å rette på det, og ifølge Dagens Næringsliv spurte han Gro Harlem Brundtland om hun kunne mekle. Hun reiste til Kina som en deltaker på et arrangement som feiret et samarbeid mellom Handelshøgskolen BI og et kinesisk universitet, men kinesiske myndigheter var ikke interessert. Dette var fornuftig nok, men det overrasker meg at et parti kan prøve å blidgjøre Kina, mens det ikke fungerer for andre.

Den nåværende lederen av Ap og det som sannsynligvis blir den neste statsministeren, Jonas Gahr Støre, ble forøvrig kritisert for å sette forholdet til en annen gammel kommunistmakt høyere enn menneskerettigheter. Det var mange regjeringer som gikk tidlig ut med kritikk av gjennomføringen av det russiske valget, mens Støre var som utenriksminister veldig forsiktig. Les om det på nrk.no.

Nå er ikke dette ment som en vendetta mot Arbeiderpartiet. Jeg kunne ha sagt liknende ting om de andre partiene. Det er vel sånn politikken er, og det er ikke noe særlig forskjell på partiene. Jeg hadde nok sett at de ble mer opptatt av rettferdighet, men de skiller seg ikke vesentlig ut der heller.

Den nåværende sjefen for NATO tok seg imidlertid bryderiet med å gratulere EU med fredsprisen da han var statsminister for tre år siden. Justisministerne i EU hadde forøvrig et møte i går, der Norge var representert som observatør siden vi er med i Schengen-samarbeidet. De skulle fordele 160 000 syriske flyktninger mellom seg, og det er ingen tvil om at EU har et ansvar for hvordan situasjonen har utviklet seg, men møtet ble avsluttet uten så mye som en felles uttalelse. De skal prøve igjen i oktober. Jeg lurer på hva Nobelkomiteen tenker om det som foregår nå, for begrunnelsen de ga for utdelingen for tre år siden virker litt tynn nå. Det er ikke mye forbrødring, verken innad eller utad. Det er sikkert mange som gleder seg over korttidshukommelsen, men jeg synes vi skal huske de over to millioner kristne fra Syria. De ble sviktet av sine muslimske naboer da IS kom, så hva skal de vende tilbake til?

Etterord: Jeg hørte på nyhetene på radioen i dag at den tidligere direktøren for Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, hevdet i ei bok at Jonas Gahr Støre hadde som utenriksminister prøvd å hindre at den nevnte Liu Xiaobo fikk fredsprisen. Det bekrefter egentlig poenget mitt.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s