Politisk kvarter

rådhuset i Haugesund
Politikerne som møtes i denne bygningen må tenke nøye gjennom noen problemstillinger som kan få store konsekvenser for innbyggerne i lang tid framover.

Jeg skrev om det forestående valget i Tid for valg, og nevnte noen spørsmål jeg ønsker at politikerne skal tenke over i den neste perioden. Jeg kommer litt mer inn på disse sakene i dette innlegget.

Jeg har lagt merke til at det er langt flere innvandrere i Haugesund enn tidligere. Jeg konstaterer det som et fakta, og det er en nødvendig utvikling for å unngå befolkningsreduksjon. Jeg legger merke til det fordi det er flere muslimer, men det er naturligvis mulig at de bare er mer synlige i bybildet enn tidligere. Hvis det er tilfellet er det bare positivt at muslimske kvinner er mer synlige. En økende minoritetsbefolkning kan imidlertid skape misnøye og konflikter hvis vi ikke håndterer utfordringene. Jeg tror det er nettopp det som har skjedd i bl.a. Frankrike, Sverige og Nederland.

Jeg har vist til undersøkelser og studier i andre innlegg som tyder på at integrering er veldig problematisk. Integrerings og mangfoldsdirektoratet kommenterer årets integreringsbarometer med å si at nordmenn er positive til innvandring. Det var 54 % som svarte ja på det spørsmålet, noe som umiddelbart ikke virker veldig overbevisende, men det er handling som teller. Det er en vanlig holdning i arbeidslivet at det er greit å ansette øst-europeere, men det blir noe annet når arbeidssøkeren er fra Asia eller Afrika. Når nordmenn sier at rasisme er ikke-eksisterende og at de ønsker et langt høyere antall syrere velkommen, er det altså grunn til å spørre seg om de har tenkt langt nok fram. Det må imidlertid politikerne gjøre. Det har vært en antakelse om at vi ønsker et fargerikt fellesskap, men vi ser likevel tegn til “hvit flukt” i Oslo. Det kan være et tegn på at det er for mange og for lite integrerte innvandrere der. Hva skjer når andre og tredje generasjon blir foretrukket til godt betalte jobber som krever høy utdannelse. Er vi like tolerante når vi blir arbeidsledige?

Men situasjonen nå er at mange innvandrere må ta jobber de ikke ønsker.

Hva vil dere gjøre for å hjelpe høyt utdannede innvandrere til et meningsfylt arbeid?

Det er et betimelig spørsmål, for det er et ganske høyt utdanningsnivå i syriske byer, og det er ikke utenkelig at noen av disse godt kvalifiserte jobbsøkerne kommer til Norge. En av grunnene til at vi trenger innvandring er at fødselstallene er synkende i hele Europa, inkludert Norge. Innvandrere vil sannsynligvis velge denne livsstilen etter hvert også, noe som betyr at fortsatt import er nødvendig. Hvordan er strategien for denne utviklingen?

Norge sliter med å innføre sekularisme. Vi har derfor en folkekirke som staten fremdeles finansierer. Det åpnes dermed opp for en fortsatt tilknytning mellom stat og en religion. Det har ikke vært tradisjon i Norge for en integrering der en lærer innvandrere å bli en borger i vår kultur. Det betyr at vi gjør plass for nye kulturer parallelt med vår egen, og det er den som får mest støtte som sannsynlig blir den mest dominerende. Det kan til sjuende og sist få betydning for hvilken religion folkekirka henvender seg til.

Flere av partiene i Haugesund har ambisjoner om å ta ansvar for den statlige delen av barnevernet sammen med det kommunale de allerede har. Barneminister Solveig Horne erkjenner at det ikke fungerer perfekt, og hun skal ha uttalt at 80 % av barnevernet gjør en god jobb, mens resten skaper negative overskrifter fordi det kanskje ikke var et sterkt nok grunnlag for en omsorgsovertakelse. Det er de som gjerne bruker lav inntekt, etnisitet og diagnoser mot foreldrene.

En annen politiker, Inga Marte Thorkildsen, mer enn antyder at f.eks. ADHD ikke finnes. Hun mener det kan være tegn på at barnet har blitt utsatt for vold eller omsorgssvikt. Det er mange barn som har blitt sviktet fordi de som skulle hjelpe ikke var villige til å vurdere andre muligheter enn omsorgssvikt.  Jeg tror mange har vansker med å forstå hvorfor noen blir så sinte på barnevernet, men jeg mener at mye ligger i den holdningen som Inga Marte Thorkildsen gir uttrykk for. Da spiller det ingen rolle hva BUP, PPT og andre instanser sier fordi det blir vurdert som irrelevant.

Jeg lurer derfor på hva politikerne vil gjøre for å øke kvaliteteten på de tjenestene barnevernet tilbyr. Kan de f.eks. øke mulighetene for innsyn og redusere mulighetene for inntekter? Barnevernet kjøper f.eks. tjenester fra sakkyndige psykologer, og det er noen som mener at det er problematisk. Abc nyheter hadde en sak om det der sakkyndige innrømte at de ikke hadde råd til å være uenig med barnevernet, som ufattelig nok var oppdragsgiveren.

Dette er ikke en direkte kritikk av den jobben ansatte i barevernet gjør, for jeg er av den oppfatning at vi trenger barnevernet. Jeg er enig med statsråd Horne i at barnevernet stort sett gjør en god jobb, men det er likevel uheldig at det ikke finnes noe uavhengig kontrollorgan som får innsyn i hvordan barnevernet arbeider. Det bør være et interessant politisk spørsmål for en kommune som vil drive hele barnevernet alene, og jeg vil tro at det er mange i barnevernet som kunne tenkt seg en reform.

Dette er bare noen av mange viktige spørsmål jeg tror politikere må tenke over før situasjonen gjør det nødvendig.

Anbefalt lesning:
Diskrimineringens omfang og årsaker
Organisasjon mot offentlig innvandring; Brev til Justisministeren
Nordmenn får jobben
LO og UNIO: Diskriminering er et stort problem
Innvandrere tjener mindre
Kronikk som svar til Inga Marte Thorkildsen

Advertisements

One thought on “Politisk kvarter

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s