Samfunnets avfall

Homelessness exists when people lack safe, stable, and appropriate places to live. Sheltered and unsheltered people are homeless. People living doubled up or in overcrowded living situations or motels because of inadequate economic resources are included in this definition, as are those living in tents or other temporary enclosures. American Psychological Association

Jeg er nok ikke den første som har gått forbi en tigger på gata, eller åpnet døra for en mann som angivelig solgte noe til inntekt for sitt syke barn, og undret seg over hvordan dette ble vårt ansvar. Vi klarer knapt nok å ta vare på våre egne, og hadde det ikke vært mer fornuftig hvis det europeiske prosjektet vi delfinansierer hjalp folk før de la ut på en desperat reise uten jobbmuligheter? Jeg tenker også på de som ikke har råd til å reise gjennom halve Europa for å sette seg ned foran et norsk kjøpesenter.

Jeg har nok irritert meg over at vi noen ganger tenker veldig kollektivt og sosialistisk i Norge, og dermed begrenser mulighetene for mange individer, men hva er alternativet? Jeg tror ikke noe politisk system i en ren form er en god idé. Det er i dag bare en håndfull rene kommunistiske land igjen og det største av dem, Kina, eksperimenterer vel med en viss markedsøkonomi. Det er heller ikke utelukkende positivt med kapitalisme i ren form. Det er kanskje USA som har den reneste utgaven, og sosialisme blir der gjerne brukt som et skjellsord, en trussel som antyder at de som fremmer kollektive ideer er upålitelige mennesker og sikkerhetsrisikoer.

Bernie Sanders, senatoren fra delstaten Vermont, som prøver å bli Demokratenes presidentkandidat, blir gjerne stemplet som en sosialist. Det en merkelapp han bruker selv også, men mange europeere vil nok si at de sosialistiske forslagene hans ikke er annet enn rimelige krav. Han vil bl.a. ha subsidierte høyskolestudier (hybel og semesteravgift på en offentlig høyskole kommer på $ 15 000 per semester, over dobbelt så mye på private skoler) og et helsevesen der også fattige får behandling, men han er ellers veldig liberal.

USA er et land som sannsynligvis hadde blitt et bedre samfunn med en liten dose sosialisme, mens vi kanskje er i fare for å ta litt for mye sosialisme ut av det europeiske samfunnet. Jeg følger noen aviser på facebook som har skrevet om et økende hjemløs-problem i New York, bl.a. New York Post. Politiet har en kampanje der de tar bilder av løsgjengere og publiserer dem på nettstedet flickr. Dette er sannsynligvis for å presse politikerne til å gjøre noe med problemet. Jeg ble litt fascinert da jeg leste om en av disse uteliggerne, Preston King. Han gjorde det stort på Wall Street på 80-tallet og kjente bl.a. Jordan Belfort, kjent som virkelighetens Wolf of Wall Street (filmen med Leonardo DiCaprio var basert på Jordan Belforts memoarer). Det var ikke sympatiske folk akkurat og ifølge denne artikkelen i New York post hadde Preston King rotet det til for seg selv hele livet. Jeg har derfor minimalt med sympati for denne mannen.

homeless man in edninburgh
Skottland har en betydelig andel fattige, inkludert hjemlose. Dette bildet er fra Edinburgh.
Foto: Serge Bertasius via freedigitalphotos.net

Jeg tenker mer på det store flertallet av hjemløse. Det er mellom to og tre millioner mennesker hvert år i USA som opplever midlertidig hjemløshet (jeg antar de permanent hjemløse kommer i tillegg). Hvis en først kommer i denne situasjonen, er ikke USA det letteste landet å komme seg på beina igjen. En får for det første begrenset tilgang til helse og tannpleietjenester, noe som reduserer mulighetene for utdanning og jobb, og dermed muligheten for å komme seg ut av denne situasjonen. Det er mange som blir hjemløse fordi de er syke, og forekomsten av psykisk sykdom er dobbel så høy blant hjemløse sammenliknet med resten av befolkningen.

Det blir feil å hevde at det ikke finnes noen tiltak i USA som skal hjelpe de svakeste i samfunnet, men det er ingen tvil om at det er på et absolutt minimum, og uten private organisasjoner og frivillige, hadde situasjonen vært mye mer dramatisk. Dette er et hardt samfunn å leve i og vi bør tenke oss godt om før vi drømmer om mer kapitalisme. De har et idiom i den engelskspråklige verden som virker relevant i denne sammenhengen: Better the devil you know than the devil you don’t. Vi kjenner de begrensingene vi lever under i sosialistiske Skandinavia, og vi kan leve ganske godt med dem tross alt, selv om de langt fra er ideelle. Hvis vi fjerner disse restriksjonene kan de som har de rette forutsetningene gjøre det vannvittig bra og klatre mange trinn, men det blir som i lotto. Det må mange tapere til for å skape noen få vinnere, for det er taperne som finansierer gevinsten. Vi kan dermed også få noe som bare et fåtall liker. Jeg har lav inntekt fordi det er vanskelig å opprettholde en stabil inntekt hvis en har kroniske lyter, men jeg klarer meg takket være et samfunn som ikke kaster de svake til ulvene.

Det er mulig å få uføretrygd i USA også, men det er en langvarig prosess. Jeg kjenner til flere som døde mens de ventet på svar, selv om de hadde en diagnose ingen kunne bestride. Dette skjer fordi de aller fleste må søke flere ganger. Jeg kjenner også en lærer som måtte slutte i yrket p.g.a. avorlig kronisk sykdom. Han klarte seg fordi lærere har gode ordninger i en overgangsperiode. Han hadde derfor tid. En god del av de som blir hjemløse er mennesker som ikke har disse ordningene, og mens de venter på svar på søknad om trygd må de i stor grad klare seg selv. Det er ikke noe sikkerhetsnett. Det er konsekvensen av et samfunn som har en nesten nevrotisk angst i forhold til alt som minner om en sosialistisk påvirkning.

Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal mene om øst-europeiske tiggere som kommer til Norge. Det sitter et par i gågata i Haugeusund, og jeg traff på noen i Bodø også da jeg bodde i Nordland. Det var t.o.m. noen som gikk fra dør til dør i avsidelsliggende Halsa for å samle inn penger til et sykt barn de hadde i hjemlandet sitt. De hadde reist langt. Jeg har stor sympati for dem etter som jeg har fått føle hvordan det er å havne litt utenfor det gode selskap, selv om jeg naturligvis ikke kan sammenlikne min situasjon med den noen av de fattigste EU-borgerne opplever.

Jeg vet litt om hvor desperat situasjonen kan være for mange i land som Romania og Bulgaria, og problemet er kanskje at vi ser et Europa som ikke klarer å bestemme seg for om de skal hjelpe innvandrere eller sin egen befolkning. De har sannsynligvis penger nok til å holde to tanker i hodet samtidig, men dette er kanskje mer en konflikt mellom sosialisme og kapitalisme. Vi liker ikke å gi vekk penger eller kreve at sosialklienter jobber for pengene de får. Da tror vi at vi bryter noen prinsipper om toleranse og personlige rettigheter. Dette er en elitisk tankegang, men vi ser nå at elitens manglende solidaritet for de svake i samfunnet har blitt ganske utbredt blant oss andre også.

Vi skal ikke reise lenger enn til den gamle Labour-festningen Skottland før vi finner like desperate mennesker som i Øst-Europa. Det er ingen tvil om at solidariteten minker blant oss nordmenn også. Jeg lurer på hvordan vi vil reagere når det faktisk er tidligere norske arbeidstakere som sitter i gågata og tigger penger. Jeg tror det kan være framtida, og det er ikke sikkert det er en fjern framtid. Vi lever i en tid der det er farligere enn på lenge å bli fattig.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s