Kristendommens ubehagelige etikk og kapitalismens vekst og fall

Jeg fikk et innlegg på vg.no for tre år siden. De hadde på den tida noe de kalte VG bra blogg der de valgte ut et par blogginnlegg hver dag som de presenterte nederst på nettstedet sitt. Det var mange som var noe kritisk til påstanden min om at Norge hadde hatt nytte av en lang periode som en kristen kultur. Det var bl.a en som mente at ingen av de kjente etikksystemene hadde noen som helst forbindelse med religion, og denne leseren nevnte dydsetikk, pliktetikk, utilitarisme og konsekvensetikk. Han nevnte nok disse spesifikt, for det er snakk om en normativ etikk som skal gi et alternativ til en religiøst forankret etikk. Nå er ikke dette et innlegg der jeg skal forsvare de valgene jeg har gjort i forhold til livssyn, men siden denne leseren ga uttrykk for et syn som har økende støtte blant nordmenn, vil jeg kort kommentere det.

Det er ikke det at det ikke finnes ikke-religiøs etikk, men det er et spørsmål om den fungerer. Mange dydsetikere mener f.eks. at det ikke lar seg gjøre å formulere en allmenngyldig regel som kan ta hensyn til alle moralske argumenter i en spesiell situasjon. Moral er noe som ifølge dette synet må læres gjennom erfaring. Store norske leksikon. Vi kunne brukt ord som gode, nødvendig eller verdifulle egenskaper som synonymer for dyd. En handling er altså god hvis motivet eller dyden bak handlingen er god. De andre typene etikk denne leseren nevnte er egentlig bare ulike variasjoner av det samme flytende begrepet. Noen vil altså si at det er bedre med en normativ etikk hvis det ikke er en religion som bestemmer normen, men denne etikken er egentlig et sammensurium av mye rart.

Blant bidragsyterne til normativ etikk finner vi bl.a. Thomas Hobbes, som var tilhenger av en stat med ubegrenset makt der det var vår plikt å adlyde denne. David Hume mente at en kunne konstruere en etikk utfra hvordan gode mennesker oppførte seg. Immanuel Kant er kjent som en pliktetiker og knyttes gjerne til det kategoriske imperativ. Dette er ikke bare et påbud til oss, men det krever også at det er uselviske motiver som skal styre handlingene våre. Jeremy Bentham er kjent for utilitarismen. Han vurderte handlingen utfra konsekvensen denne hadde. En dømmer ifølge dette synes ikke en forbryter for det denne har gjort, men for de konsekvensene handlingen hadde. Han formulerte det utilitariske prinsipp: Det gode er det som gir lykke for flest mulig mennesker.

Dette er bare noen av mange filosofer som har vist oss veien til en sekulær etikk, men jeg tror den protestantiske arbeidsetikken har hatt mer positiv påvirkning enn noe annet. Jeg lurer noen ganger på om disse filosofene noensinne hadde kontakt med andre mennesker, for dette virker ikke som spesielt gode regler å styre etter. Det er f.eks. mange i dag som styrer etter prinsippet om at hvis de får kjøpe billige importerte varer som blir produsert under forhold som hadde vært ulovlige i Norge, har de et etisk godt liv. Vi ser jo ikke arbeiderne i Asia; og da betyr de ingentig for oss. Det er alternativer, men de koster. Jeg er dessverre skyldig på dette punktet selv. Jeg velger det billigste. Jeg har ikke noe valg siden jeg har lav inntekt, men prøver å holde meg unna verstingene.

Den tyske sosiologen Max Weber har skrevet om den protestantiske etikken og kapitalismen. Det var sånn hvis vi går langt nok tilbake i tid (før den industrielle revolusjonen) at det var adelen som hadde penger, mens alle andre arbeidet. Det utviklet seg etter hvert en tro på at hardt arbeid var positivt. Kristne så på dette som en like viktig del av troen som bønn. Dette spredte rikdommen og mange klarte å spare nok penger til å starte sin egen virksomhet. Dette var en tid da tanken om likhet slo rot, men vi ser i dag at vi går i motsatt retning. Pengene blir samlet på stadig færre hender, og de som har disse pengene er stadig mindre lojale mot det landet de ble født i. De bor der de betaler minst skatt. Det er kanskje derfor Europa blir stadig mer sekulært. Kristendommen er nemlig veldig spesifikk og den forteller oss at vi som har mye, skal ofre mer enn andre. Det er ikke populært å gi fra seg goder, og jeg tror dette er noe av tankegangen bak den store uviljen mot den etikken som formet sivilisasjonen vår. Det blir kanskje det som destabiliserer sivilsasjonen vår også.

American Gothic av Grant Wood er et av verdens mest karikerte og kanskje misforståtte bilder. Wood tolket det som en positiv pioneer-ånd
American Gothic av Grant Wood er et av verdens mest karikerte og kanskje misforståtte bilder. Wood tolket det som en hyllest til pioneer-ånden og ikke en kritikk.
Wikimedia Commons

Vi lever i dag i et samfunn der individet er overordnet alt annet. Det er stort sett snakk om å forbruke i dag, og å gjøre det som gjør oss selv lykkelige. Dette kalles liberalisme, og det fungerer sikkert fint i en periode, men denne ideologien gir oss ikke noe å tro på. Det er en grunn til at de aller fleste sivilisasjoner har hatt sterke bånd til en religion (det betyr forøvrig ikke nødvendigvis en statsreligion). Vi er de første som kjører solo, men jeg mener vi ignorerer historien. Vi har ikke lært. Det er mange som er redde idag, og vi ser derfor til stadighet tegn på at velgere over hele Europa håper på den type tankegods og de løftene som ga Adolf Hitler makt etter 1. verdenskrig. De håper at “den sterke mannen” skal ordne opp. Det er ikke fordi de har gått fra vettet. Det er fordi de er desperate. Det er fordi myndighetene har sviktet. Det er derfor greske velgere stemte et kommunistisk parti inni regjeringskontorene, samt at de ga det nazistiske partiet Gylden Daggry 17 seter i parlamentet. Dette viser hvor alvorlig det er å miste håp, å miste noe å tro på når samfunnet ikke er stabilt.

Det ekstreme fokuset vi har på individets lykke og frihet er ikke en tankegang som hjelper andre enn de umiddelbart rundt oss, og dermed kan en spørre seg om det er bra for landet. Det er en protestantisk etikk som har gjort Europa og USA rike. Det er fordi, som Max Weber sa, protestantiske kristne har hatt en oppfatning om at Gud liker hardt arbeid og at dette arbeidet er en måte å tjene Gud på.

Dette har nok blitt dratt for langt i enkelte kirkesamfunn og tidsepoker. Det ble tidligere lagt vekt på at vi var arme syndere som fortjente all verdens smerte og elendighet, for å sette det litt på spissen. Det er likevel ingen tvil om at dette var en viktig forutsetning for framveksten av kapitalismen. Det var den protestantiske arbeidsetikken, eller skyldfølelsen og angst, som gjorde velstanden mulig. Dette er egentlig ikke veldig overraskende, for det sier seg selv at kristne som tror at de tjener Gud hver dag de går på arbeid, vil sannsynligvis ha en stor indre motivasjon. Dette er ikke bare godt for familien, men for hele samfunnet, spesielt etter som mange i dag har mistet den sterke skyldfølelsen som mange kristne slet med i tidligere tider. Det er et mer positivt fokus i dag.

Gud gjorde det jammen ikke lett for oss. Han ga oss en fri vilje og vi ser til stadighet at vi bruker denne friheten til å begå onde handlinger. Det er ikke lett å gjøre det rette, men jeg har tro på at det bidrar i positiv retning hvis en har en visshet om at det en gjør vil påvirke det som skjer seinere. Noen vil sikkert si at den protestantiske etikken som formet Norge gjorde oss ufrie og nærmest til slaver, men det er et interesant før og etter-bilde som har utviklet seg i Europa. En kan spørre seg om en sterk protestantisk kultur gjorde mer godt for en større andel mennesker enn vi ser i dag.

Normativ etikk
Max Weber

Advertisements

2 thoughts on “Kristendommens ubehagelige etikk og kapitalismens vekst og fall

  1. Det var en professor i kristendommens historie som sa, og det er likt det du skriver, men jeg husker ikke hvem det var, at vi i Vesten lever i etterglørne fra en kristen siviliasasjon, og selv om samfunnet ikke lenger er eksplisitt ordnet etter kristne prinsipper knyttet til sannhet og godhet, lever man fortsatt etter sekulariserte utgaver av disse. De tar for gitt det kristne utgangspunktet, Gud, noe som gjør det mulig å kunne snakke om objektive sannheter eller prinsipper overhodet, man har bare glemt det. Men så, etterhvert som glørne dør helt ut, mister man også denne lille resten, og det er ikke lenger mulig å snakke om noe objektivt sant eller godt, for det har ingen kilde eller alment akseptert målestokk – annet enn den sterkestes rett.

    1. Takk for en veldig interessant kommentar. Jeg tror det er den beste oppsummeringen/analysen jeg har hørt, og det bærer etter min mening galt avsted når den sterkestes rett blir målestokken. Dette er nok et poilitisk spørsmål også. Ingen er kanskje sterkere enn Russland/Kina internasjonalt for tiden.

      Jeg har vært inne på statskirkeordningen i flere innlegg. Det er et komplisert spørsmål, for det bør være en viss avstand mellom politiske myndigheter og kirka, men jeg er ikke sikker på om den såkalte folkekirka vi har nå er en forbedring. Når det gjelder for tette bånd mellom stat og kirke er det litt foruroligende det som skjer i Russland. Der har den ortodokse kirka levd i en slags sameksistens med staten gjennom hele kommunistepoken, og det virker som at Putin legger stor vekt på kirkas rolle i forhold til pariotisme. Jeg vil nok aldri være av den oppfatning at noen ledere, enten det er religiøse eller politiske, skal manipulere og bestemme hva jeg bør mene. Jeg vet ikke hvor langt Putin vil gå, eller hvor store drømmer han har, men han vil kanskje bruke religion som en samlende kraft. Da blir det spesielt viktig for russerne at de er trygge på hva de tror på, hva Bibelen faktisk sier. Det er noe jeg tror alle bør jobbe med, for samme hvilket ståsted en har, er det alltid noen som av ulike grunner vil tvinge oss vekk fra dette. For noen er det ikke annet enn en følelse av makt at de klarer dette (troll), men det kan likevel ødelegge et menneske.

      Jeg føler at dette kanskje ble veldig mye større tanker enn jeg hadde tenkt, men det viser vel hvor stort dette spørsmålet faktisk er.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s