Den nye masseutryddelsen

Noe av et vi frykter mest er et fåtall brunbjørner, men en kan spørre seg om faren er like stor som frykten vår.
Noe av det vi frykter mest er et fåtall brunbjørner, men en kan spørre seg om den opplevde frykten er like stor som den reelle faren.
Foto: Wikimedia Commons

Det måtte komme. Etter en ganske kjølig vår/sommer der vi i alle fall i Rogaland har hatt flere perioder som faktisk minner om høststormer har jeg hørt det gamle argumentet om at det er en konspirasjon der klimaforskere og myndigheter verden over lyger om temperaturen, for hvordan kan det være varmt andre steder når vi opplever noe annet?

Statistikken fra det amerikanske National Centers for Environental Information viser  at 2015 så langt har vært varmt. Ifølge denne rapporten var det kaldere enn normalt i Norge, Island, England og Grønland i mai. Det var ellers bare deler av det sentrale USA, vestlige deler av det sentrale Australia og deler av det østlige Russland som hadde temperaturer under normalen i den samme perioden.

Det var varmere enn normalt i Alaska, store deler av det sørlige Afrika, Midtøsten, deler av nordvestre Sibir og deler av Sør-Amerika. Dette ga en global gjennomsnittstemperatur for mai som var 1,28 ° C over gjennomsnittet for det 20. århundre. Men vi må altså ta alle disse tallene med noen klyper salt. De stammer sannsynligvis fra noen som er en del av konspirasjonen. Les rapporten her.

Jeg fleiper selvsagt litt, men for å ta dette alvorlig så dreier det seg om to konkurrerende teorien. De som har investert hele følelsesregisteret sitt i kampen mot ideen om menneskeskapte klimaforandringer, støtter sannsynligvis tanken om at vi er på vei inn i en mini-istid (eller den lille istid som den forrige ble kalt). Men det er kanskje noe annet som er en viktigere indikator i forhold til menneskelig påvirkning enn noe annet.

Ethiopisk ulv. Den likner på en ulv, men spesielt bakbeina tyder vel på at denne er rask. De ble i 2011 anslått at et var mellom 360 og 440 indivier igjen.
Ethiopisk ulv. Den likner på en rev, men den er tydelig kraftigere. Det ble i 2011 anslått at det var mellom 360 og 440 individer igjen.
Foto: Stuart Orfordi via Wikimedia Commons

Det er ikke uvanlig at dyrearter blir utryddet. Dette skjer hele tida. Det var f.eks. løver i Europa så langt nord som Bulgaria, men de ble faktisk utryddet fordi romerne brukte dem til blodig underholdning i Colosseum. Australia hadde pungulv eller den tasmanske tigeren, som den er mer kjent som. Den ble utryddet så nylig som 1930-tallet, men det er noen som mener at det skjer i et så stort tempo nå at en faktisk snakker om den sjette masseutryddelsen. Det er konklusjonen i en ny studie. Denne studien har brukt veldig konservative estimater. De har estimert at to pattedyrarter per 10 000 arter per 100 år vil forsvinne. Dette gir formelen 2E/MSY. Dette var bakgrunnsmetarialet de sammenliknet den relle utryddelsen med.

De har sett på virveldyr og konkluderte med at 338 arter har forsvunnet siden 1500. Det er i tillegg 279 arter som har blitt utryddet i naturen (de kan altså finnes i fangeskap) eller ført opp på lista over mulige utryddete dyrearter. Dette gir til sammen 617 arter og de fleste har dødd ut etter år 1900.  De mener at sammenliknet med bakgrunnsmaterialet 2E/MSY kunne en forvente at 9 virveldyrarter forsvant etter 1900, men det er hele 468 arter som har dødd ut. Hvis jeg har forstått dette betyr det at for hver art som hadde blitt utryddet naturlig i denne perioden har 56 arter dødd ut (jeg delte begge tallene me ni). Les om studien her.

Dette er likevel ikke noe nytt. Jeg har hørt om dette før, men det er interessant at flere forskere støtter dette synet. Noen vil kanskje si at dette er å overdramatisere og rope dommedag, for den femte og foreløpig siste masseutryddelsen skjedde for 65 millioner år siden. Det er interessant nok noen som mener at det ikke var en asteroide som plutselig forårsaket det klimaskifte som drepte dinosaurene, men et gradvis klimaskifte som kanskje ble forårsaket av massive vulkanutbrudd i Asia. Hvis vi virkelig opplever noe like dramatisk i våre dager er det ingen tvil om at menneskene må ta på  seg en betydelig del av skylda.

Hvis vi også tenker på at andre dyregrupper, som bier og andre nyttige insekter, forsvinner, tror jeg faktisk dette vil påvirke oss i veldig sterk grad. Det er en annen studie som ifølge Yahoo tyder på nettopp det. De viser til en studie av 15 ledende akademikere som mener at mange av helsegevinstene vi har opplevd de siste 150 årene i verste fall kan bli reversert. Det er ikke én ting alene som er skyld i dette, men en kombinasjon av mange (klimaskifte, mangel på rent drikkevann, overfiske, manglende biodiversitet etc). Les en artikkel på yahoo.com.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s