Norge er et kristent land

Den britiske statsministeren holdt en tale for fire år siden der han sa at UK var et kristent land, samtidig som han poengterte at han var stolt over at landet også hadde mange andre livssyn. Les om det på bbc.com. Han bekreftet dette synet da han holdt en påsketale i april i år:

Den danske regjeringen har en liknende holdning og har derfor tatt konsekvensen av at samfunnet har forandret seg. Det er i dag mange ulike kulturer og religioner i Danmark. Det som tidligere har vært en selvfølge, må derfor presiseres i dag. Berlingske skrev nylig om platformen til den nye regjeringen der det bl.a. står at Danmark er et kristent land. Kultur og kirkeminster Bertel Haarder fulgte opp med følgende svar på spørsmål om hvorfor dette kom med i regjeringsprogrammet nå og ikke tidligere:

“Der er brug for en større kulturel bevidsthed i dag. Globaliseringen og den omstændighed, at der er flere forskellige kulturer i Danmark, gør det vigtigt at være tydelig i forhold til det danske kulturgrundlag. Det tænkte vi ikke over i samme grad for f.eks. 15 år siden. Det var en selvfølge,« siger han og understreger, at der i regeringsgrundlaget »ikke står noget om, at den kristne kultur er bedre.” Les saken i Berlingske.

Det er altså hverken i UK eller Danmark snakk om at de fremhever kristendommen som noe bedre enn andre religioner. De bare konstaterer at det er det som er grunnlaget deres. Jeg nevnte USA i innlegget Ett flagg – ett folk. Det er et land som sannsynligvis har det klareste skillet mellom stat og religion, men det kommer likevel veldig tydelig fram at det er en kristen kultur som har bygget landet. Det er derfor tydelige referanser til kristendommen i det amerikanske flagget, grunnloven og på dollarseddelen. Amerikanske politikere refererer også ofte til denne arven i talene sine.

Inne i vakre Skåre kirke i Haugesund. Dette er relativ ny norsk historie (bygget 1858), men hvilke verdier er det ellers vi vil overføre mellom generasjonene?
Inne i vakre Skåre kirke i Haugesund. Dette er relativ ny norsk historie (bygget 1858), men hvilke verdier er det ellers vi vil overføre mellom generasjonene?
Foto: kirkesok.no

Vi er derimot det de på engelsk kaller wishy washy, at en mangler tydelighet og ryggrad. Det er derfor viktig at vi tar et valg i Norge også. Vi har hatt en tendens til å rydde plass til innvandrere her. Vi inviterer dem ikke til å bli en av oss, men til å ta kulturen sin med seg, og fortsette som om de ikke hadde flyttet fra landet sitt. De lever på en måte i et parallelt samfunn som ikke har noe kontakt med det norske.

Dette har vært et poeng jeg lagt stor vekt på i tidligere innlegg om norsk identitet, og jeg brukte det nylig da jeg skrev om det norske flagget i Ett flagg – et folk. Jeg stilte spørsmål ved hvorfor dette er spesielt vanskelig i Norge. Andre land klarer tross alt å akseptere sin egen historie og kultur, mens vi rakker ned på oss selv. Jeg er ikke helt sikker på hvike ord jeg skal sette på dette, men det virker helt klart som selvhat. Det høres veldig spesielt ut, men jeg lurer noen ganger på om manglende respekt for vår egen kultur faktisk står i veien for det multikulturelle samfunnet myndighetene har visjoner om å bygge.

Dr. Suzanne Lipsky har skrevet om internalized racism blant svarte i USA. Det innebærer en destruktiv atferd som ikke er en del av den opprinnelige kulturen, men som kanskje er et biprodukt av den institusjonaliserte rasismen de ble utsatt for i århundrer. Du kan lese et essay om det her. Jeg sammenlikner naturligvis ikke oss med overgrepene mot den afrikansk-amerikanske befolkningen (1619-1965), men det er likevel visse likhetstrekk. Vi nedvurderer også vår egen kultur, og det er nesten sånn at vi føler oss litt skyldige hvis vi er stolte over det norske. Vi blir gjerne fremstilt som noen nasjonalistiske, intolerante, sære smørbukker som hater det urbane. Vi er i et komplisert motsetningsforhold der vi oppmuntrer til en ekstrem individualisme og samtidig skal vi ikke skille oss ut.

Det som jeg vil trekke fram som viktige prinsipper i den protestantiske tradisjonen vår er likhet, fokuset på arbeidsetikk og sparing/investering. Det var dette som bygde landet. Det var eliten/adelen som hadde pengene før den tid, og vi går dessverre tilbake til et samfunn der medlemmene av eliten blir stadig rikere og mindre knyttet til det landet de ble født i.

Det er ikke noe konflikt mellom religionsfrihet og en innrømmelse av at at Norge ble bygget på kristne verdier. En annen ting er om vi vet hva vi er. Hva er norsk? En kan si hva en vil om innvandrere, men de kjenner stort sett kulturen sin. Hvordan er det med oss nordmenn? De fleste husker vel debatten mellom Tybring-Gjedde og Hadja Tajik. Førstnevnte var redd for at norsk kultur var i ferd med å gå tapt, mens Tajik mente den var robust og refererte ulike demokratiske prinsipper, samt pinnekjøtt. Er det alt? Er det å respektere det norske? Det høres ut som at hun snakker mer på vegne av en europeisk elite enn de velgerne hun representerer.

Jeg har stilt spørsmålet før og gjør det igjen, hva er norsk? Hvilke verdier står vi for? Vi er opptatt av hvilke rettigheter vi har, men hva med pliktene? Det som synes klart er at vi promoterer ideer som stort sett dreier seg om individet og å konsumere mest mulig. Alle partiene er mer eller mindre liberale i dag. Så lenge vi får billige mobiler, flatskjerm-TV og flyreiser tenker vi ikke så mye over hvordan andre har det. Jeg tror ikke det er tilfeldig at alle store sivilisasjoner har hatt en religion i bunn. Vi lever i en som har bestemt seg for å klare seg uten, eller som skaper en religion som lar oss velge livsstil. Det er kanskje det vi ser i mange europeiske land, ikke minst i Hellas. Jeg er ikke sikker på om det er en bærekraftig utvikling i noe samfunn.

Jeg er ikke sikker på hva europeiske myndigheter tenker på, men det virker på meg som at de gjør det de kan for å begrense kristendommen, mens de gir andre religioner veldig stort rom å boltre seg på. Jeg kan ikke forstå hvordan det kan defineres som en respekt for vårt eget, eller oppmuntring til integrering. Jeg aner ikke hvordan Europa utvikler seg videre, men det skjer mye urovekkende rundt omkring i verden uten at noen bryr seg.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s