Ett flagg – ett folk

amerikanske flagg
Oljemaleri som viser de 39 historiske amerikanske flaggene. Det er dette som har samlet amerikanerne.
Foto: Zimand via Wikimedia Commons

Det er vel ikke mange som ikke har fått med seg det store samtaleemnet i USA denne sommeren, eller rettere sagt de to store. Jeg tenker ikke på den ufrivillige klovnen Donald denne gangen, men på flaggdebatten. Saken dreier seg om at mange vil at staten South Carolina fjerner Konføderasjonsflagget som de stolt viser fram utenfor delstatens parlamentsbygning. En kan lure på hva det gjør der over 150 år etter at de tapte krigen mot Nord, og dermed slaveriet.

Dette er en kamp aktivister har ført mot delstaten South Carolina i årtier, og stemningen snudde etter at ni mennesker ble drept i ei kirke i Charleston for en snau måned siden. Dette førte til en opphetet debatt og mange mente at flagget var en del av den historiske arven, og at det ville være å nekte dem ytringsfrihet hvis de ikke fikk ha dette flagget på offentlige bygninger. Den andre siden hevdet derimot at dette flagget symoliserte slaveri og folkemord.

Konføderasjonen var unionen av statene i sør, som gjerne gikk under navnet Sørstatene. Det var disse som tapte borgerkrigen (1861-1864). De som forsvarer flagget sier gjerne at borgerkrigen dreide seg om penger og ikke slaveri, men det er bare halve sannheten. Det dreide seg om penger, men dette var knyttet til slaveri. Hele økonomien i sør var basert på slaver. Krigen hadde også med rettigheter å gjøre, delstatenes rett til å eie mennesker. Det dette flagget representerer i dag er derfor en total mangel på medlidenhet og empati med andre. Det sier seg selv at svarte og hvite i USA ikke kan ha like positive forestillinger om Sørstatene. Konføderasjonsflagget representerer et kapittel i amerikansk historie som for all del ikke må glemmes og stues vekk, men jeg synes at de som sier at flagget ikke hører hjemme på offentlige bygninger har et poeng. Det er derimot ingen som snakker om at det bør bli forbudt å bruke det privat, utenfor huset sitt f.eks. Jeg vil legge til at jeg ikke blander meg inn i en amerikansk debatt, men jeg har snakket med amerikanske venner om det, og de støtter argumentene mot flagget.

Men det gir mening å snakke om kultur og historie hvis det er snakk om de verdiene som har formet landet. Det er noen få som prøver å skape debatt om det norske flagget også, og den debatten er like uforståelig. Jeg har noen facebook-venner som har vært opptatt av dette i det siste. Kunstprosjektet Utforsking av Norges flagg er et innlegg i debatten, og kunstneren Ådne Løvstad mener at det norske flagget ikke lenger er samlende symbol for nordmenn, fordi Norge ikke lenger er et kristent land. Les om det på nrk.no. Kristningen av Norge tok nok minst et par hundre år, men Norge var sannsynligvis et kristent land fra midten av 1000-tallet. Det er mye dokumentasjon i form av lovgivning, kvad og monumenter som tyder på det.

Da vi fikk flagget vårt i 1821 var det aldri noen tvil om at vi skulle ha et kristent symbol i flagget. Det er sannsynligvis noe av det første som skjer i et nytt land at myndighetene vil lage et flagg. Det er ikke bare pynt. Det er et symbol som skal samle folket, men det skal også reflektere historien dette landet har bak seg. Det er noen som mener at vi må ha et nytt flagg, for det kristne er ikke lenger samlende. Jeg er ikke sikker på om det er et holdbart argument. Det er ingen tvil om at kirka spiller en betydelig mindre rolle i dag enn da flagget ble tatt i bruk, men det sentrale er hvilken rolle den har spilt og hvordan vi ønsker å profilere oss. Statskirka ble for noen få år siden avløst av Folkekirka, som fremdeles er finansiert av staten. Regjeringen blander seg ikke like mye inn i det Kirka foretar seg, men ellers er det vel ikke så store forandringer. I det øyeblikket en prest bruker reservasjonsretten, f.eks. i forhold til homofilt ekteskap, viser samfunnet at det fremdeles bryr seg i aller høyeste grad. Selv om det er stadig færre som gifter seg i kirka, virker det som at denne bygningen fremdeles er noe av det mest samlende vi har. Det ser vi ikke minst til jul og ved begravelser.

Når det gjelder det amerikanske flagget vi kjenner i dag er det er godt eksempel på hvor uproblematisk dette er. USA er kanskje det mest sekulære landet i verden, og det er neppe noen der som vil være enig i at det er noen religiøse symboler i det amerikanske flagget. Det er likevel mange nettsteder som sitererer The House of Representatives’ 1977 book:

“The star is a symbol of the heavens and the divine goal to which man has aspired from time immemorial; the stripe is symbolic of the rays of light emanating from the sun.”

USA har dessuten et par andre veldig kjente eksempler. Det står f.eks. “In God we trust” på dollarseddelen og grunnloven slår fast at “we hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, …”  Det siste eksemplet ble inspirert av 1. Mosebok1:26-27. Dette kan de altså leve veldig godt med. Hvorfor kan ikke vi?

Jeg har ikke noe tro på at vi får et nytt flagg i Norge, men la oss si at vi hadde fått et nytt flagg basert på argumentasjonen til de som mener at et kristent symbol ikke kan representere oss, hvor lenge kunne vi beholdt det? Det er ikke mange som liker å snakke om det, fordi det er en diskusjon mange rasister har tatt tidligere, men det er et faktum at Norge kanskje kan komme til å få en veldig annerledes befolkningssammensetting i framtida. Det er et resultat av at Norge, i likhet med det meste av Vest-Europa, ville hatt en befolkningsnedgang uten innvandring. Mange av de som kommer hit er ikke livssynsnøytrale, og uavhengig av religion beholder mange den kulturen de flyttet fra. Det er flott at de har den friheten, men betyr det at vi skal tilpasse oss innvandrerne? Skal vi bare rydde plass for dem, eller skal vi kreve at de respekterer Norge? Hvis nordmenn om 100 år ikke føler at et nøytralt flagg kan representere dem, skal de da forandre på flagget igjen? Det kan dessuten åpne opp for ganske absurde innvendinger fra mange andre grupper i befolkningen som mener at flagget ikke virker samlende på dem.

Det er mange følelser knyttet til flagget vårt og vi får som regel den samme debatten hvert år i mai. Jge har ikke tro på at befolkningssammensettingen skal definere flagget.
Det er mange følelser knyttet til flagget vårt og vi får som regel den samme debatten hvert år i mai. Jeg har ikke tro på at demografien skal definere flagget.

Det er helller ikke politisk korrekt å kritisere Islam. Jeg kan for såvidt forstå det, for da kan en fort havne i en konspirasjonsteori som Eurabia, men jeg mener vi må holde på den kristne kulturen som et forsvar mot presset utenfra. Jeg tror mye av problemet i verden i dag ble forårsaket av at Vesten gikk vekk fra de verdiene som skapte denne sivilisasjonen.  Folk kan si hva de vil, men både Islam og Judaisme er religioner som er forbundet med strid. Det blir sagt at dette er stereotyper, men hvis vi ser på detaljene er det ingen tvil om at de f.eks. gir retningslinjer for tillat voldsbruk innen familien og ikke minst for krig mot andre religioner. Jeg vil tro det er f.eks. kristne og muslimske kvinner i land som Iran og Saudi-Arabia som kanskje kan nyansere tanken om at de er mer tolerante enn europeere. Når disse to religionene blir omtalt som toleransens religioner er det altså snakk om toleranse for de som tilhører religionen, og de som holder seg til til dels veldig rigide regler. Det er imidlertid et poeng at innvandrere ikke kommer til Norge fordi de ønsker seg det samme regimet de rømte fra. De vil ha frihet, og de var veldig klar over at de kom til et kristent land. Da tror jeg faktisk vi kan forvente at de godtar flagget, og jeg kan ikke se at det skal være så vanskelig for ateister heller.

Nå er det dessverre ikke samsvar mellom det flagget symboliserer og det vi tror på. Når jeg heiser flagget tenker jeg på hva potensialet vårt er og hva flagget kunne ha betydd hvis vi hadde trodd på noe. Det er dette debatten burde ha dreid seg om: Hvem ønsker vi å være? Jeg håper vi våger å gi et politisk ukorrekt svar. Jeg deler nemlig ikke den oppfatning mange har om at likegyldighet og overbærenhet er synonymer for toleranse. Hvis vi skal være tolerante og godta andre meninger, må vi likevel være klar over hvor grensene går. Vi må ha en tydelig overbevisning selv, for hvordan kan vi ellers trekke opp linjer mellom rett og galt. Jeg er ikke sikker på at vi er veldig klar over hvor vi står.

Et av problemene i dag er at vi er så tolerante at alt er godtatt, alt unntatt kritikk av de hedonistiske tendensene i dagens samfunn. Den kristne tro er ikke forenlig med det samfunnet vi styrer mot. Det er nok det dette dreier seg, ikke nødvendigvis at det er så vanskelig å godta det norske flagget. Sannheten er at mens vi anstrenger oss mer og mer for ikke å fornærme noen, blir det stadig vanskeligere for de som skiller seg ut med andre meninger enn de de store massene har. Det skal sies at kirkens ledere har sviktet også, dessverre. Jeg tror derfor kampen om flagget dreier seg like mye om kampen for verdiene, men hvilke verdier et det vi kjemper for? Hva blir resultatet hvis det viktigste for oss er å blidgjøre alle andre?

 

Advertisements

One thought on “Ett flagg – ett folk

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s