I kjølvannet

Ordet blir brukt konkret om den stripa som danner seg etter at en båt har passert, men i dette tilfellet tenker jeg på den mer ubehagelige overførte betydningen. Altså den utviklingen som skjer etter en hendelse. Det dreier seg om gruppementalitet og hvor lett vi blir påvirket, og ikke minst etterpåklokskap.

Hvis du hadde nære venner eller familiemedlemmer som startet dette året med å forandre profilbildet sitt på facebook til noe som hadde med Charlie Hebdo å gjøre, var sikkert fristelsen til å gjøre det samme stor. Det finnes naturligvis ikke noe univers der en kan forsvare den type terror, men det slo kanskje noen etter hvert at sympatien kan ha vært i overkant stor og ukritisk. Dette var tross alt et magasin som, selv om det har gjort noe bra undersøkende journalistikk, var mest kjent for rasistiske tegninger. Hadde det ikke vært bedre med en smule klokskap før og under hendelsene?

Franske spørreundersøkelser både før og etter angrepet i januar 2015 viser dessuten at et stort flertall av de spurte er veldig kritiske til minoriteter, spesielt muslimer og jøder. Det ble likevel anslått at det var minst 3,7 millioner som deltok i den store markeringen mot terrorisme noen dager etter terroren, den største av denne type markering i Paris siden frigjøringen i 1945. Da sa alt fra “mannen i gata” til noen av de mest proflerte politikerne i Europa (Merkel, Hollande,Netanyahu, Abbas) je suis Charlie.

Det gir derfor en spesiell etterklang når alle sa at de støttet denne markeringen der hele Europa sa nei til hat og ja til borgerrettigheter, frihet og demokrati.

Det gir derfor en spesiell etterklang når vi ser stadig nye eksempler på at europeere ikke er villige til å dele disse frihetene med andre. Det er f.eks. mange spørreundersøkelser, inkludert i Frankrike og Norge, som viser at vi legger skylda på innvandrerne selv hvis de ikke lykkes med integreringen. Staten og hver enkelt innbygger har ikke noe ansvar. Når det gjelder Norge skrev Nettavisen om en undersøkelse som Inkluderings og mangfoldsdirektoratet gjorde i fjor.

Denne videoen ble mye omtalt og delt i sosiale medier for en tid tilbake. Den dokumenterer ganske effektivt at mange ikke nøler med å fortelle andre at de ikke er velkomne:

Vi har sett en tilsvarende flokkmentalitet de siste dagene, og denne gangen blir det muligens litt mer personlig. Etter at Høyesterett i USA besluttet å tillate homofile å gifte seg i hele landet, ga facebook brukerne muligheten til å vise støtte gjennom å legge en regnbue over profilbildet sitt. Jeg bruker facebook selv, men blir likevel litt skeptisk når noen begår overtramp. Facebook beklaget f.eks. for nøyaktig ett år siden for at de hadde brukt hemmelige psykologiske tester på nesten 700 000 brukere to år tidligere. Målet med dette eksperimentet skal ha vært å påvirke humøret til de som ble utsatt for dette. Les om det i The Guardian.

Avisa The Atlantic stilte for noen dager spørsmål ved om dette var et nytt eksperiment eller undersøkelse. Jeg aner ikke hva det var, men det er kanskje noe en bør tenke på. Jeg er nok ikke like euforisk som de fleste andre, men jeg mener ekteskap er en rettighet alle fortjener. Det er imidlertid viktig med noen presiseringer eller begrensninger i loven. Den amerikanske grunnloven definerer ikke, såvidt jeg har forstått, hva et ekteskap er. Jeg tror det er mer tradisjon enn en direkte lovtekst som har begrenset ekteskapet til én mann og én kvinne. Jeg tror ikke den nye loven er noe særlig klarere, og dermed kan vi kanskje oppleve at andre grupper vil kreve de samme rettighetene. Dette er kommentaren Barack Obama hadde etter avgjørelsen:

Det er derfor jeg kan støtte dette. Så lenge folk holder seg til loven bør de få gifte seg med hvem de vil, så lenge denne andre også kan velge. Det er ikke noe i dette som er betenkelig i seg selv, men Høyesterett i USA kan ha åpnet opp for verre ting. Den seksuelle lavalderen er konstant under press. Det er f.eks. mange i Storbritannia, et land som har hatt mange pedofili-saker, som mener at den seksuelle lavalderen i Storbritannia bør senkes til 14 år. Da et radioprogram på BBC spurte lytterne i 2010 om den seksuelle lavalderen burde senkes til 13 år, svarte 16 % ja. Det gir fremdeles et overveldende flertall mot, men jeg vil likevel si at 16 % er en betydelig minoritet i et land med godt over 60 millioner mennesker. Hvor gammel må en være for at argumentet om samtykke holder?

Det begynner å bli noen veldig åpne definisjoner nå. Ekteskap er ikke definert og det er egentlig ikke kjønn heller. Det er flere og flere land som aksepterer at menn kan definere seg som kvinner uten noen operasjon. Det har vært flere saker i USA der loven har gitt disse kvinnene rett til å bruke f.eks. den samme garderoben som jenter. Da er det altså snakk om en mann som har skiftet identitet, men som fremdeles har et mannlig kjønnsorgan. Jeg har nevnt ett spesielt tilfelle flere ganger. Colleen Francis var en mannlig student ved Evergreen State College. Høyskolen kunne ikke hindre at han brukte den nye identiteten sin til å dusje sammen med unge jenter, og han skal ha moret seg med å vise fram det mannlige kjønnsorganet sitt. Det spesielle i den saken var at en lokal svømmeklubb for mindreårige jenter også brukte høyskolens anlegg. Jeg er kanskje intolerant, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde vært komfortabel med å sende dattera mi til et treningssenter e.l. hvis jeg visste hun måtte dusje med en mann som hadde skiftet identitet, men som ellers hadde en anatomi og atferd som ikke bekreftet det.

Nå tenker jeg “worst case scenario”. Det er ikke sagt at utviklingen må gå i den verst mulige retningen, men jeg lurer på om de som feirer denne seieren ser framover og aner hvilke konsekenser en veldig vag lov kan ha. Lovene er under kraftig press, og det er det som utvikler seg som normen i samfunnet som etter hvert forandrer loven. Hvis mange nok forandrer syn på polygami, barnebruder o.l. vil sannsynligvis loven følge etter. Jeg mener derfor loven må ha noen begrensninger, ikke minst i forhold til alder. Det ville ikke overraske meg om denne loven ble utfordret i USA. Hvis Obama bruker argumentet at det er en menneskerett å gifte seg, hvorfor skal det da være ulovlig å gifte seg med flere, hvis alle parter godtar denne ordningen? Hvis noen land sier at barn ned til 14 år kan ha sex, hvorfor skal de ikke kunne gifte seg? Dette skjer faktisk under tvang i en del land. Er vi like opptatt av deres rettigheter som våre egne?

Jeg vet ikke hva som skjedde med denne saken, men et lovforslag i Irak ville tillate bruder ned til 9 år. Denne loven sa ikke direkte at 9-åringer kunne bli gift, men den beskrev 9 år gamle jenter som gifteklare fordi det da var forventet at de hadde nådd pubertetsalder. Dette skjer med 10 millioner barn på verdensbasis. Jeg tror faktisk ikke jeg kommer med skremselspropaganda når vi ser hvor viktig det er å få dagens ungdom til å leve voksne liv raskest mulig. Jeg tror vi vil se en liknende utvikling i Vesten også.

Seksuell lavalder i Storbritannia

Advertisements

3 thoughts on “I kjølvannet

  1. Siden trygge og stabile familier bidrar til trygghet og stabilitet på samfunnsnivå, mener jeg det offentlige bør legge til rette for forpliktende samliv, noe som også bør inkludere likekjønnede par, men sistnevnte er likevel ikke ekteskap. Eller, ved å kalle det ekteskap skaper man en helt ny forståelse av begrepet. Her er det mange som innvender med at kjærligheten jo er likeverdig, men tradisjonelt har ikke ekteskap bare vært en kontraktsmessig stadfesting av følelser, i motsetning til hva man kan få inntrykk av i dag. Det blir riktignok diskriminering, men lover diskriminerer hele tiden, og uten at det nødvendigvis oppfattes som galt eller feil, så man må i så fall kunne vise at det er en urettmessig diskriminering og ikke simpelthen en anerkjennelse eller konsekvens av naturgitte forskjeller, som jo kjønn er. Eller, det var det da … Men når det gjelder lovendringen, ser det ut som den kan bestrides på et temmelig solid juridisk grunnlag ved at den er utenfor domstolens mandat, og det er flere som har påpekt at argumentasjonen som ble brukt for denne endringen, uten forbehold også passer for polygami. (Litt annerledes er det med argumentasjonen for ekteskap mellom voksne og barn.) Jeg synes det er rart at ikke flere er opptatt av prosessen og bare nøyer seg med å være fornøyd med utfallet. Rent prinsipielt kan man jo mene at selv om utfallet er rett, kan det bli galt om det baseres på feil prinsipper. Jeg tror derfor ikke det blir noen reversering.

    Apropos åpne definisjoner: https://www.psychologytoday.com/blog/psychiatric-disorder/201506/whats-in-diagnosis

    1. Takk for kommentaren og interessant artikkel fra Psychology Today. Det tok forøvrig ikke lang tid før noen testet loven. En mann i Montana har allerede prøvd å få en attest for den andre kona si. Det skjer sikkert ikke denne gang, men det overrasker meg ikke hvis polygami blir godtatt, og det er vel ingen gode grunner til å hindre det heller. Det er sikkert noen menn som drømmer om å ha flere koner, men det høres ut som utrolig mye stress.

      Med prinsipper, tenker du da på f.o.f på at alle må få den samme rettigheten, personlige friheten? Vil det blir feil hvis en tenker at dette er en del av konservative tanker om familieverdier og stabilitet? Jeg tipper det har vært et viktig argument i dette tilfellet.

      1. Ja, for det var vel i stor grad prinsippet om likebehandling som lå til grunn for flertallets avgjørelse. Det er ikke i seg selv et dårlig prinsipp, selv om det ikke nyanseres på langt nær så mye som det burde i politisk debatt, men det ble feil fordi det ikke var relevant innenfor konteksten, ettersom høyesteretten skal tolke og anvende eksisterende lov, men ikke lage ny, og slik ble avgjørelsen gal på grunn av formaliteter. Så kan man i tillegg mene at avgjørelsen også ville vært gal om den ble tatt innenfor riktig organ, men da av helt andre grunner.

        Jeg tror du har rett med det siste du skriver. Det virker likevel som om en konservativ og en liberal/progressiv forståelse av familieverdier til tider er ganske forskjellig fra hverandre.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s