Syrerne


Krigen i Syria har drevet over 11 millioner mennesker på flukt. Dette er nå verdens største humanitære krise. 7,6 millioner er på flukt inne i Syria, de er såkalt «internt fordrevne», mens fire millioner kvinner, barn og menn har flyktet over grensene til Syrias naboland. Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia har åpnet dørene for 95 prosent av alle flyktningene fra Syria. Amnesty International

President Obama, representanten for vår viktigste allierte, innrømmet i et intervju nylig at han hadde undervurdert ISIS. New York Times rapporterte også for noen dager siden om et internt memo som hevder at USA og deres allierte ikke makter å bekjempe ISIS i sosiale medier. Det er en ting at den alliansen vi er en del kunne ha stoppet både ISIS og den syriske diktatoren Bashar al-Assad tidligere, men det er kanskje verre at den muligens er delansvarlig for den akutte situasjonen vi har sett i de landene vi har hjulpet: Syria, Irak, Egypt og Libya.

Nå skal vi utføre symbolhandlinger for å ordne opp. Et av problemene har vært at så lenge alliansen ikke er til stede på bakken og kan tilby et alternativ til ISIS, vil faktisk sivilbefolkningen foretrekke ISIS framfor den alliansen som skal bekjempe terrorgruppa. Det var i alle fall sånn tidligere da NATO bombet Syria, men vi kan ikke regne med at denne symbolhandlingen fjerner all skepsis. Ei gruppe med spesialister fra UDI reiste i fjor til flyktningeleirer i land som grenser til Syria. Dette arbeidet skulle hindre at ISIS-terrorister kom til Norge som flyktninger og opprettet “hvilende celler.” Det er noen som mener at en svartmaler situasjonen, og sågar er rasistisk, hvis en gir uttrykk for denne type bekymringer, men jeg mener det er et spørsmål som bør stilles.

Det var mange som ville ta imot langt flere enn det som ble resultatet av forhandlingene. Hvis dette var en bekymring i fjor, hvor mange kan vi ta imot uten at vi reduserer sikkerheten? Det burde derfor vært mulig å hjelpe Syrias naboland med å håndtere situasjonen lokalt, og vurdert seinere hvem som skulle komme til Europa. Det er ikke et uttrykk for vrangforestillinger å tenke seg at noen kommer hit med falsk identitet. Det er et kjent fenomen og NRK rapporterte for ni år siden at 1400 irakere i Norge har falsk identitet. Jeg vet ikke om det er det som er grunnen, men Politiets Utlendingsenhet utviste 126 syrere i fjor (100 av dem fordi dette var det andre europeiske landet de hadde prøvd seg i, såkalt Dublin) og 41 så langt i år (29 Dublin). Jeg støtter kravet om at Norge må hjelpe de som trenger det, spesielt etter som vi var svært delaktige i å skape denne humanitære katastrofen, men er likevel litt betenkt hvis dette betyr at vi må senke kravene til screening og integrering. Det er i tillegg andre nasjonaliteter, f.eks. irakere, som blir utvist fordi de gir seg ut for å være syrere den andre gangen de prøver seg.

Det er etter min mening noen misforståelser ute og går, for det er ikke bare til å ta imot flyktninger og håpe på det beste. Abc nyheter hadde en artikkel om syriske flyktninger i mars 2015 der de gjorde en sak ut av den store forskjellen det er i antall syriske flyktninger i Sverige og Norge. De refererer til Flyktningehjelpen som kritiserer norske myndigheter for ikke å gjøre mer. Det hadde per 1. mars kommet 3987 syriske flyktninger til Norge, mens tallet for Sverige er på hele 56 285, noe Flyktningehjelpen mente viste en annen raushet fra nabofolkets side. Det samsvarer med den generelle trenden. De tar imot langt flere flyktninger enn Norge, men hva er prisen de betaler for dette? Sverige tok i perioden 2004-2009 imot ikke mindre enn 219 000 innvandrere. Det var f.eks. i underkant av 8000 av disse som bosatte seg i Göteborg i 2009, mens det var over 4 000 flere innbyggere som flyttet ut av byen. Når de tar imot så mange mennesker blir det langt vanskeligere å integrere, og noen bydeler i Göteborg har 90 % prosent innvandrere. Disse bydelene ligger høyt på statistikken over kriminalitet og fattigdom, men det er vanskelig å snakke om det uten å bli stemplet som intolerant. Problemet i Sverige var at politikerne så for seg at svenskene ønsket å leve i det mangfoldet myndighetene la opp til. Siden Sverige har hatt stor innvandring, og gjort den feilen hele Europa har gjort, nemlig at de lot de nye kulturene leve i parallelle samfunn, utviklet det seg gettoer. Den eneste godtatte holdningen var at innvandrerne utelukkende var en berikelse for det svenske samfunnet, men svenskene flyttet likevel ut av forsteder som fikk en stor innvandrerbefolkning. Det kalles “hvit flukt.” Vi ser tendenser til den samme utviklingen i Oslo, bl.a. i Groruddalen og Søndre Nordstrand. Det kan skape rasisme og en følelse blant innvandrere at dette ikke er deres land. Jeg brukte noen av disse opplysningene i innlegget Hvit flukt.

De viktigste redskapene i forhold til å integrere innvandrere er språk og arbeid. Det første er en forutseting for det andre. Integrering er kanskje spesielt utfordrende for muslimer, for det er ikke snakk om ett folk, én kultur og én religion. Muslimsk og islam kan være veldig forskjellig i Somalia, Syria og Bangladesh, og det er kanskje noe av grunnen til at det er vanskelig. Når Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI) sier at målet med Introduksjonsprogrammet for innvandrere er at 55 % av deltakerne skal gå over i arbeid eller utdanning etter det to-årige kurset, lurer jeg litt på hva som skjer med dem etterpå. Får de en relevant jobb, blir de behandlet på lik linje med nordmenn? Resultatet for Introduksjonsprogrammet nasjonalt var på 47 % i 2013, og ifjor gikk tallet ned til 44 %. Det er i tillegg mange som slutter før kurset er ferdig. Hvilken statistikk havner de i?

syrisk flagg
Krigen “vår” i Syria har gjort situasjonen for nabolandene, samt italia, vanskelig. Vi må hjelpe disse landene med å håndtere flyktingene, men det er kanskje bedre alternativer enn å utsette dem for norske mottak.
Foto: zdivid via freedigitalphotos.net

Utdanningsnivået i Syria var høyt før krigen og det er stadig flere syriske flyktninger som søker NOKUT om å få utdanningen sin godkjent i Norge. Det er flott at vi i tillegg til å hjelpe også får godt kvalifiserte arbeidstakere, men det krever at vi er villige til å godta arbeidsledighet blant oss selv. Det er statistikk og forskning som viser at innvandrere med utdanning, selv om de har tatt denne i Norge, stiller bakerst i køen. Det er også mye dokumentasjon som viser at et utenlandsk navn eller utseende er en stor ulempe når en søker på en jobb. Det er mange som møter denne holdningen når de skal leie eller kjøpe hus også.

Jeg stiller derfor spørsmål ved hvor klar Norge er for den store muslimske innvandringen de har hatt i Sverige. Vi kan være forarget mot regjeringen som holdt igjen i forhold til Ap, og sistnevnte kunne love mye vel vitende om at det er regjeringens ansvar å gjennomføre integreringen. Jeg tror derfor dette f.o.f. har vært en valgkamp der den nye Ap-lederen har markert seg. Nå får vi en beskjeden økning i antall syrere som kommer hit, men selv om jeg ikke stemmer Frp, tillater jeg meg å spørre om det er realistisk å ta imot et større antall når integreringen allerede går tregere enn myndighetene vil innrømme. Jeg tar gjerne imot syrerne, men jeg tror vi kan gjøre mye mer hvis vi sender penger, utstyr og personell til Syrias naboland, og deretter velger ut de som ønsker å komme til Norge. Jeg tror det ville gjort møtet med det som for mange er et veldig liberalt land, lettere.

Det virker å være stor motstand blant folk flest til å hente så mange ekstra syrere til Norge. Det at den politiske eliten ikke er villig til å lytte til folkedypet kan få de konsekvensene vi har sett i andre land, bl.a Sverige. Opposisjonen i Stortinget er dessuten i den behagelige situasjonen at den kan kreve uten å trenge å levere noe. Den visste at regjeringen ville være imot et liberalt forslag, og risikerte derfor å virke mindre tolerant. På lang sikt er det regjeringen som må få dette til å fungere, ikke opposisjonen. Det skal bli spennende å se om denne saken vil bety noe for det neste Stortingsvalget.

Les også Langsom integrering

Oslo segrereres

islam

Flykter inn i ISIS-område

Hvilende celle

Advertisements

2 thoughts on “Syrerne

  1. I’ve often thought about how traumatized these refugees must be. It must be very difficult to be forcefully turned out of your own home and community…and then be unsure of whether you will be accepted in another, completely foreign environment.

    Hopefully, you and your family have been able to find a place of comfort after your own recent relocation.

    1. Yes, I agree. It must be very hard to leave your country. I suspect it’s especially hard for Muslims because they have to accept a very different society over night. In the case of Syria they are probably mot concidered to be immigrants, but visitors that are expected to go back to Syria when it’s safe. I wonder if that regions will ever get the stability back, so I think it’ll be hard to return.

      As for myself I am still feeling uneasy. Things are starting to calm down, but finding a place of Comfort is a longer project.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s