Den skjulte tidslinja

stop racism skilt
Et stopp-skilt betyr at en må stå helt i ro, observere omgivelsene, og identifisere mulige farer før en tar en avgjørelse. I forhold til rasisme sier vi bare stopp. Vi kan ikke forstå rasisme hvis vi ikke vedgår at den er der og studerer den.
Foto: Stuart Miles via freedigitalphotos.net

Jeg har nevnt rasisme flere ganger på bloggen i det siste. Det er ikke noen tvil om at problemet er mindre i Norge enn de fleste andre steder, men jeg tror likevel det kan bli betydelig større hvis vi ikke tar det som er her alvorlig. Det største problemet nå er at vi ikke gjenkjenner rasisme, og da kan den vokse seg sterk i det skjulte. Det vil også føre til at mange, med god grunn, vil føle seg urettferdig behandlet og uten noen mulighet for å bli trodd. Kan du tenke deg noe verre enn å bli diskriminert i et samfunn som hevder at det er et tilbakelagt stadium her? Samme hva en sier er det absolutt ingen mulighet for å bli hørt i et slikt samfunn.

Det er ingen tvil om at fordommer er i rask vekst, og i denne sammenhengen kan vi nok ikke si at vi ikke er medlem av Europa. Det var sannsynligvis lettere å være jøde, muslim eller romfolk for 20-30 år siden enn det er i dag. Det er likevel ingen som føler seg komfortabel med et rasismestempel, og de fleste vil derfor unngå et språk som kan resultere i den type anklager/hersketeknikker fra motstanderne sine. Det er derfor noen som pakker rasistiske ideer inn i mer spiselige formuleringer. Sosiologen Katrine Fangen har forsket på norske nynazister og fant bl.a. at de snakker om etnisitet og kultur snarere enn rase. De brukte ifølge Fangen begrepene på en klart rasistisk måte, men de ville altså unngå anklager om rasisme. (Fangen 2001: 167, 168, sitert i boka Hva er rasisme?). Jeg kan tenke meg at ord som identitet, kultur og væremåte blir brukt også.

En trenger bare lese et par kommentarer etter en nettartikkel som diskuterer jøder/Israel for å få et inntrykk av hvor utbredt det er med antisemittisme, selv om jeg mener dette begrepet blir brukt som en hersketeknikk, ikke minst av israelske myndigheter. Det er ikke rom for noe samfunnskritikk, verken innad i Israel eller internasjonalt, for en begrunnet kritikk av regjeringen blir gjerne stemplet som antisemittisk. Hvis ikke av israelske myndigheter (eller ambassaden i Oslo), så er det mange andre som tar på seg oppgaven med å forsvare Israel. Vi finner en del av denne typen blant de kristne. En annen ting jeg synes er problematisk er at vi skiller mellom antisemittisme og islamofobi. Det er snakk om to semittiske folkeslag. Nå er det mulig å konvertere, og når det gjelder jødene er dessuten mange av de som er født som jøde, av europeisk avstamming. Islam oppstod i den samme regionen, og selv om det er mange hvite muslimer, er det fremdeles en religion de fleste forbinder med arabere. Det er et av de tre gjenværende semittiske folkeslagene. Vi forbinder en fobi med en sykelig frykt, noe irrasjonelt og noe som ikke har noe som helst forankring i virkeligheten.

Det er mange ulike forslag til definisjoner av islamofobi blant de som forsker på dette, men det dreier seg om fordommer, generalisering av muslimer. Hver muslim må på en måte stå ansvarlig for det alle andre muslimer gjør. Hvis en muslim er terrorist eller mot kvinnefriggjøring, individuell frihet og demokrati, er alle muslimer det. Islamofobi har blitt etablert som en akseptert term, men den er problematisk hvis den blir brukt som en hersketeknikk tilsvarende antisemittisme. Hvis en kritiserer land som Saudi-Arabia og Forente Arabiske Emirater for at de steiner jenter/kvinner som blir voldtatt eller forbyr kvinner å kjøre bil, er en da en islamofob? Eller er det antisemittisme hvis europeiske land uttrykker støtte til Palestina eller når media dekker en fredelig demonstrasjon i Jerusalem der ethiopiske jøder krever de samme rettighetene som andre jøder i Israel har?

Det blir dermed i de fleste tilfeller feil å snakke om en sykdomstilstand, for vi må skille mellom samfunnskritikk og diskriminering. Sammenlikningen med sykdom kan dessuten misbrukes. Jeg kan f.eks. se for meg at noen bruker det som et forsvar i hatkriminalitet at de var syke, de hadde en fobi. Det er likevel noen unntak. Anders Behring Breivik hadde utvilsomt holdninger og meninger som ikke kunne forsvares med rasjonelle begrunnelser. Eurabia-teorien var sentral i hans virkelighetsforståelse, d.v.s. tanken om at politikere og byråkrater samarbeider med muslimske ledere om en muslimsk overtakelse av Europa. Denne konspirasjonsteorien stammer nok fra taqiyya, en gammel sjiaislamsk strategi for å overleve. Sjiamuslimer ble i tidligere tider anbefalt å skjule sin tro og sine hensikter mens de levde i undertrykkende muslimske regimer (det er en maktkamp mellom ulike retninger innen islam, f.o.f. sjia og sunni).

Men islamofobi er mer enn en konspirasjonsteori. Det kommer også til uttrykk som negative stereotyper (muslimske menn forakter kvinner, de er udemokratiske, de er terrorister etc). Jeg tror samtidig det er et feilgrep ikke å kreve noe av innvandrerne. Det har vært en tendens i Europa til å la innvandrere leve på siden av samfunnet, og det er sågar noen land som har innført sharialover, som bare skal gjelde for muslimer. Det er noen som betrakter det som rasisme når en kritiserer dette, for da viser en en intolerant holdning. Det er en forkvaklet holdning.

Det blir bare rasisme hvis en automatisk tillegger muslimer negative holdninger. Det sier seg selv at en  taxisjåfør med langt skjegg og et arabisk utseende ikke nødvendigvis er medlem av Al Qaida, Taliban, ISIS  eller noen av de andre ekstreme gruppene som misbruker Islam. Han har heller ikke nødvendigvis holdninger til kvinner som ikke hører hjemme i vårt samfunn.

Det har de siste ukene vært en diskusjon i Norge om syriske flyktninger, og Stortinget besluttet etter hvert å ta imot minimum 8000 syrere i løpet av tre år. Det er veldig lett å si ja til den symbolhandlingen det er å hjelpe noen få syrere etter at vi skapte problemet selv. Jeg kommer sannsynligvis til å skrive et nytt innlegg der jeg ser på hvilke utfordringer dette gir oss. Det vi skjuler på tidslinja har en tendens til å dukke opp i offentligheten. Det er en del politikere f.eks. som har gjort seg den lærdommen. Vi kan få noen ubehagelige overraskelser som samfunn også hvis vi tror at dette samfunnet har klart det andre ikke har, og det uten å ha prøvd.

Noen sier at rasisme aldri har eksistert her, mens andre hevder at det er et tilbakelagt stadium. Det er det vi har på Norges tidslinje. Hva er det vi skjuler?

Kilde: Hva er rasisme av Sindre Bangstad og Cora Alexa Døving, Universitetsforlaget

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s