Nye salderingsposter i et kommunalt barnevern

rådhuset i Haugesund
Rådhuset i Haugesund stod ferdig i 1931, fem år etter planen. Det ble nesten et offer for finanskrisen. Kommunen opplever fremdeles en finanskrise. Bystyret og formannskapet sitter inne i denne bygningen og har den lite misunnelsesverdige jobben det er å velge hvem som blir dagens ofre.

Jeg skrev om regjeringens planer om å la fire kommuner ta over en større del av barnevernet fra staten, i Haugesund vil overta barnevernet. Det er et forsøk som skal gå over fire år, og Høyre og Frp lokalt mener at Haugesund bør søke om å bli en av de fire kommunene, mens Ap vil prioritere å få kommuneøkonomien under kontroll.

Det er ikke sikkert det er dumt å starte med økonomien, for det er ingen tvil om at Haugsund har nok av utfordringer. Kommunen startet 2014 med et underskudd på 40 millioner kroner, og underskuddet lå an til å bli på nye 100 millioner. Politikerne måtte dermed ta noen vanskelige valg og kuttet 66 millioner ifjor. Det ser ikke ut til å være noe bedre i år.

Konstituert rådmann, Stål A. Alfredsen, sa i sitt forslag til budsjett for 2015 at barnevernet må få et større budsjett å jobbe med, delvis fordi prisene har økt, kommunens egenandel er høyere og fordi det er flere barn de skal hjelpe. Han var forundret over kritikken i media, og den store plassen kritikerne fikk. Selv om han sa det i oktober i fjor, sikter han kanskje til den type uttalelser som har blitt publisert i det siste. I en kronikk på tvh.no kritiserer Rovert Skaar, fra Kommunalt Foreldreutvalg i Haugesund (KUF), politikerne fordi de har foreslått å kutte 9 millioner kroner i oppvekstsektoren. Ole Martin Grinde, FAU-leder ved Gard skule, kommenterte den samme saken i Haugesunds avis.

Dette er bare et par eksempler på at barn er en av de store taperne når kommunen skal spare. Jeg forstår at alle må tåle noen kutt for å få det totale budsjettet i balanse, men jeg tillater meg likevel å tvile på om en kommune som sliter med å levere de eksisterende tjenestene, bør ta på seg flere. Det er riktignok noen fordeler med å ta over tjenester som ligger under det statlige Bufetat i dag, og økonomi er en av dem. Bufetat kan skru opp prisene på opphold som kommunen kjøper i statlige institusjoner, og det gjør de. Det gjør at selv om det er vilje til å gjennomføre tiltak i hjemmet, eller å følge opp barn i fosterhjem, blir det ikke gjort fordi det ikke er penger til det. Kommunene kunne dermed, hvis de har vilje til det, ha forandret på hele systemet, for det er i dag store penger i å drive private institusjoner eller fosterhjem. Barn er rett og slett en industri, noe som kan oppmuntre til å skaffe flere barn. En annen ting er at kommunen ikke kan kontrollere kvaliteten på statlige institusjoner, eller om de bryter loven. Ved å overta disse tjenestene kan de ha full kontroll over både økononomi og kvaliteten på tjenestene, men jeg ser også noen negative konsekvenser.

Den mest opplagte er kanskje om en kommune med mye gjeld vil avslå inntekter. Noen bruker kommunesammenslåing som et argument fordi det vil være vanskelig for mange små kommuner å få dette til. Jeg er forsåvidt en tilhenger av kommunesammenslåing, men er ikke sikker på om jeg liker det argumentet knyttet til barnevernet. Da er det kanskje bedre med et interkommunalt barnevern for at kommunen ikke skal kunne misbruke makten sin.  Det overrasket meg ikke da jeg nylig oppdaget en sak USA Today skrev om i 2007.  Artikkelen viste til en studie der Joseph Doyle fulgte 15 000 fosterbarn fra 1990 til 2002. Det viste seg at det var større sjanse for at fosterbarn sluttet på skolen, begikk lovbrudd, startet med narkotika eller ble foreldre som tenåringer, sammenliknet med andre barn. Jeg har forøvrig vist til andre studier i tidligere innlegg som viser det samme.

Faren for maktovergrep er kanskje størst i små utkantkommuner, men jeg tror ikke det er utenkelig i byene heller. Bufetat har demonstrert i mange år at det ikke er en fordel med store enheter hvis disse får drive uten at et uavhengig kontrollorgan får innsyn. Det er derfor spesielt viktig at det blir satt av penger til å følge opp barn og kontrollere at ansatte ikke tar seg friheter. Det har f.eks. vært rapporter etter tilsyn i institusjoner som konkluderte med at ansatte ikke var klar over hvor grensen for ulovlig tvang gikk.

Solveig Horne, som er barne,- likestillings og inkluderingsminister, må gjerne overlate dette til kommunene, men det er viktig at det følger penger og et kontrollorgan med. Vi vet at regjeringer sjelden liker å øremerke overføringer til kommunene. Det minner for mye om en sterk sentralmakt, men jeg tror det er nødvendig i dette tillfellet. Alternativet er at barn blir fullstendig avhengig av at de bor i den rette kommunen, og at den saksbehandleren de har ikke har et snev av fordommer, eller andre lite profesjonelle holdninger. Men jeg tror hele ansvaret for dette ligger hos Solveig Horne og etterfølgerne hennes.

Rådmannens forslag til budsjett 2015

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s