Gammeldags kommunikasjon

I declare after all there is no enjoyment like reading! How much sooner one tires of any thing than of a book! — When I have a house of my own, I shall be miserable if I have not an excellent library” fra Pride and Prejudice av Jane Austen

Jeg er begeistret for bøker, nye som gamle. Jeg har ikke noe imot teknologi, men jeg synes ikke det er det samme å stirre på en skjerm eller å være avhengig av batteri/strøm. Jeg har aldri hatt mange dingser selv, men jeg pleide å være ganske oppdatert likevel. Jeg følger ikke med på det i særlig grad i dag. Det er mange som har prøvd seg på e-bokmarkedet i USA, og den store bokkjeden Barnes & Nobles tapte nesten en halv milliard dollar på sin NOOK tablet i 2012. Det er ikke det at jeg er motstander av framskritt, men jeg er litt gammeldags og jeg liker stabilitet.

Jeg liker å bære en paperback i sekken eller i lomma, og fiske den ut når jeg trenger den. Jeg leser på stranda om sommeren, i parken, når jeg tar en pause pår turer i utmarka, når jeg sitte på et venterom, når jeg tar dattera mi til en av fritidsaktivitetene hennes, mens jeg sitter på toget eller bussen, og ikke minst når jeg sitter i favorittstolen min hjemme.

Jeg liker å holde boka i hendene mine. Jeg liker å føle og høre  papiret mellom fingrene i det jeg blar om. Jeg liker å reise inn i en annen verden der personene i fortellingene følger meg lenge etter at jeg ble fedig med boka. Jeg liker det disse bøkene gjør med den indre verdenen min, og jeg liker hvor lettvint det er å bare slippe boka uten at jeg trenger å bekymre meg for å knuse den. Det føles dessuten godt å vite at noen av de store historiefortellerne fra fortida (f.eks. Jane Austen, Charles Dickens, Mark Twain, Charlotte Brontë, Henrik Ibsen, Sigrid Undset) tilegnet seg kunnskap og underholdning på samme måte. Jeg liker det fakrum at noen av de bøkene jeg har lest i det siste ble gitt til besteforeldrene min som en julegave for 70-80 år siden. Hvis jeg kjøper ei e-bok i dag kommer den ikke til å være nyttig for barnebarna mine. De må kjøpe noe nytt, og får dermed ikke denne brua mellom generasjoner.

Jeg liker lydbøker også. De er veldig nyttige når jeg f.eks. kjører lengre distanser. Teknologi kan være veldig nyttig, men når det gjelder skriftspråk er jeg altså ganske low-tech. De gamle bøkene svikter aldri. Som da vi flyttet til Haugesund i fjor sommer. Vi hadde ikke råd til flyttebil fra Nordland, og måtte derfor legge igjen alt og starte på nytt igjen. Vi måtte klare oss uten TV, radio og internett i et par uker, og da kom noen gamle, lånte bøker godt med. Det gjorde at starten her ble ganske bra likevel.

Jeg skal ikke skrive om alle de seks bøkene jeg leste i februar, men har valgt ut to interessante:

Reisen til London
Dik Lehmkuhl, 1946

  .
journey to london
Bestefars julegave fra svigerforeldrene sine i 1946

Jeg kom over denne boka hos mora mi en gang. Bestefaren min fikk den i julegave i 1946 (han skrev alltid denne informasjonen inne i boka). Dette er den fascinerende beretningen om da kongefamilien og regjeringen flyktet gjennom det meste av landet, og etter hvert kom til England. Nazistene ønsket en norsk kapitulasjon og hadde flere møter med representanter for norske myndigheter under denne ville flykten, men selv om regjeringen hadde vært veldig naiv før krigen brøt ut, var de aldri i tvil om at motstand var det eneste rette. De skulle ikke under noen omstendigheter ønske Hitler velkommen.

Det er fremdeles noen som har den oppfatningen at norske politikere og kongefamilien stakk av som noen feiginger, og at de dermed sviktet folket, men denne boka gir et annet inntrykk. Stortinget, regjeringen og kongen må ha visst at den eneste fornuftige avgjørelsen de kunne ta var å kapitulere. Det var umulig å bekjempe Tyskland med de begrensede ressursene Norge hadde til rådighet. Den norske holdningen var likevel at motstand, selv mot en overveldende stormakt, var bedre enn å gå med på Hitlers krav.

Den viktigste avgjørelsen norske myndigheter tok i disse dagene, i tillegg til at de gjorde motstand, var kanskje at de tok kontroll over den norske handelsflåten, som var den fjerde største i verden. De fikk kontroll over 900 av de 1200 skipene på over 500 tonn som enten var i en nøytral havn eller til sjøs. Jeg tror det var inntektene fra disse skipene som finansierte den norske motstanden. Det resulterte bl.a. i en motstandsbevegelse og etableringen av det norske luftforsvaret. De første pilotene ble trent i Kanada, og Norge opprettet deretter en base utenfor London.

Jeg har vært kritisk til den norske erindringskulturen og mytebygging, og selv om denne boka sannsynligvis er en del av den strategien, var det fascinerende lesning. Noen ganger er sannheten like fantastisk som en Hollywood film, og denne hendelsen var absolutt på det nivået.

The Pilgrim’s Progress
John Bunyan, 1678

A Pilgrim's Progress
Dette var en juegave i 1908.

Denne boka er tilgjengelig  på The Project Gutenberg (engelsk), et nettsted som tilbyr gratis bøker fordi de ikke lenger er beskyttet av opphavsrett. Jeg leste et eksemplar som ble gitt ut på norsk i 1908. Jeg er ikke sikker på hvem som hadde den først, men jeg tipper det var oldemora mi. Bestemora mi hadde den seinere. Det var interessant lesning, men jeg skal lese den en gang til i en moderne utgave. Språket var litt for gammeldags og krevende.

Dette er ei av flere bøker jeg har visst om så lenge jeg kan huske, men som jeg ikke har lest. Jeg tror de fleste har noen slike bøker. Bøker som de kanskje t.o.m. henviser til , men som de egentlig ikke vet noe om. Jeg mistenker at bøker som Moby Dick, War & Peace og Inferno (Dante) er på lista til mange mennesker. Dette er ei bok jeg kan stryke fra lista mi.

Hovedpersonen (Kristen) prøver å overtale familien sin til å forlate hjemmet sitt fordi byen de bor i kommer til  bli ødelagt. Alle navnene i fortellingen beskriver den personen eller plassen som har dette navnet. Denne byen heter derfor Fordervelsens stad. Familien hans trodde han hadde blitt gal, og han måtte derfor la dem bli igjen i dette miserable livet for å få den arven Bibelen hadde lovet han.

Han vil finne Den himmelske stad, men veien fram blir vanskelig fordi han bærer en stor sekk på ryggen, syndens bør. Dette var på den tida da kirka forkynte død og fordervelse, og menneskene ble lovet ikke mindre enn evig pinsel i helvete. Det var bare ordinerte prester som kunne forkynne, og siden John Bunyan ikke godtok det, ble han fengslet. Denne fortellingen er en god allegori over livet. Kristen møtte på mennesker som ville hjelpe han, og noen som ville villede han. De andre personene har navn som sier litt om den rollen de har i fortelligen: Gjenstridig, Føyelig, Verdensklok, Godhet, Overfladisk, Hykler etc.

Dette minner meg om noe jeg tror C.S. Lewis har skrevet om, hvor bør kristnes lojalitet ligge? Det er et stort press i forhold til patriotisme eller blind lojalitet. Det er som om det er noe galt med deg, eller at du er en landssviker hvis du ikke støtter myndighetene, også når de gjør noe galt. Dette er et vanskelig spørsmål, men når kristne i Syria og Irak blir slaktet ned, burde det være greit for oss? Det blir stadig vanskeligere å bekjenne seg som kristen, og flere ble drept for den kristne troen sin i 2014  enn noen gang tidligere i moderne tid. Det er også mange fordommer mot kristne, f.eks i Sør-Korea. Kristne kan kanskje oppleve det som en konflikt mellom patriotisme og det at de demokratiske myndghetene våre har veldig udemokratiske allierte.

Bibelen forteller oss at vi må støtte myndighetene, og jeg tror det generelle rådet er at vi opprettholder denne støtten selv når mynighetene svikter. Det høres ut som en selvmotsigelse og blind loalitet. Jeg kommer alltid til å følge loven, men jeg mener likevel at kirka skal ha klare politiske meninger.

Jeg liker Pilgrims Vandring fordi den minner oss om at Gud aldri lovet kristne et lett liv. Jeg har truffet på noen som har sagt at jeg kunne hatt et enkelt liv. De mener at Gud vil at jeg skal ha et enkelt liv, og hvis det ikke skjer, er det fordi jeg ikke tror nok. Jeg tror Gud ga oss en veisbeskrivelse som kan hjelpe oss til Den himmelske stad, men det betyr ikke at livet blir lett hele tida. Jeg tviler ikke på at Gud vil at jeg skal ha et bedre liv, men kanskje er Han mer opptatt av at jeg har det livet jeg trenger.

Advertisements

One thought on “Gammeldags kommunikasjon

  1. Smiler lett når jeg leser hva du mener med en fysisk bok. Har prøvd e-bøker men jeg finner ikke den roen med de, selv om de kan være “kjekke”. Kommer sikkert til å prøve en igjen men det er de fysiske bøkene en kan sitte å beundre i bokhylla jeg går for.

    Du kom opp her med en bok jeg har hørt snakk om i et par anledninger som jeg har ønsket å ha, The Pilgrim’s Progress av John Bunyan. Det er kanskje på tide å lese den så jeg får gå ned et nivå og skaffe meg den i e-bok form hos The Project Gutenberg. :p

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s