Jeg forandrer hjernen

hjerne laget av bøker
Bøker er ikke det verste du kan ha på hjernen.
Foto: Pixtawan via freedigitalphotos.net

Dette er en oversettelse av et innlegg jeg skrev på den engelske bloggen min den 31. Januar.

Jeg elsker å lese, men har likevel ikke gjort så mye av det de siste årene. Jeg begynte imidlertid å lese for et par uker siden. Jeg har utfordret meg selv til å fullføre 30 bøker innen 15. Mai. Jeg kjenner folk som ikke ville hatt noen problemer med det, men det er et stort prosjekt for meg. Les mer om det i det første innlegget mitt, Bokutfordringen.

Det overrasker meg ikke at dette gjør noe med hjernen min. Mange studier viser det, og dette er kanskje et tilfelle der vi vet svaret. Vi trenger bare at forskerne bekrefter det, noe Medical News Today gjorde i desember 2013. I tillegg til at lesing får hjernen i gang, får jeg også noen nye, fascinerende ideer å reflektere over. Jeg kan kjenne at de gamle, grå hjernecellene kommer til live igjen. Dette er bøkene jeg leste i januar:

A Wrinkle in Time
Madeleine L’Engle, 1962

En science fiction roman for barn der helten er ei jente. Jeg skrev om den i Bokutfordringen.

Hva sa klienten?
Eivind Engebretsen

Det å skrive ulike typer tekster i en journal er en viktig del a arbeidet for saksbehandlere i Barnevernet. Denne boka er en analyse av retorikken som blir brukt i disse tekstene. Boka er skrevet for studenter som ønsker å arbeide i Barnevernet, men den er nyttig for oss andre også. De holdningene disse saksbehandlerne uttrykker dukker opp i andre typer journaler også, f.eks. hos legen.

The Mis-Education of the Negro
Carter Woodson, 1933

Dette er en interessant analyse av det som Carter Woodson så som den største utfordringen i det afrikansk-amerikanske miljøet. En av hovedtankene hans, slik jeg forstod boka, var at afrikansk-amerikanere burde slutte å kopiere den eksisterende majoritetskulturen, men være stoltere av sin egen, samt sine egne ferdigheter og interesser. Han var til tider veldig kritisk mot sine egne og beskyldte dem for å mangle ryggrad.

Dette er en retorisk tekst og Woodsons mål var selvsagt å overtale afrikansk-amerikanere til å fokusere mer på sin egenart, men jeg er ikke sikker på om denne kritikken alltid var rettferdig. Denne boka er en naturlig del av et afrikansk-amerikansk studium, men det virker på meg som at boka har blitt aktuell igjen, og ikke bare for svarte amerikanere. Det er fremdeles viktig å tenke utenfor boksen, våge å være annerledes. Det er en tendens til å fokusere for mye på enkelte profesjoner. Det kan derfor være perioder der veldig mange skal utdanne seg til ingeniør, lærere, meglere, programmerere etc.

Utdanningsnivået er høyt i Norge, men det ser ut til at vi er inne i en periode der utdanning blir frarådet. Det faktum at det meste av den vestlige verden har for lave fødselstall til å opprettholde et stabilt samfunn, og derfor trenger innvandring, burde overbevise oss om at det er i vår interesse å oppmuntre minoriteter til å bruke interessene og talentene sine. Hvis den voksende gruppa unge mennesker uten utdanning skal lykkes, må de være kreative og vi må slippe dem til. Jeg husker jeg hørte om en ung norsk-afrikaner for noen år siden. Han ville bli pilot i et av flyselskapene, men ble fortalt at det var bedre han prøvde seg på noe han kunne ha et realistisk håp om å klare. Han hørte heldigvis ikke på det rådet, og ble til slutt en pilot.

Da jeg vokste opp i Haugesund på 80-tallet ble det plutselig populært med pizzarestauranter og videoutleie. Det var alt for mange etableringer, og det gikk som det måtte gå. Mange måtte gi opp. I dag er det kanskje leiligheter som er den nye boomen. Det er mange som vil tjene mest mulig uten store investeringer. Jeg tror denne boka kan inspirere både innvandrere og norskfødte, samt gi dem litt bakgrunnsinformasjon om den afrikansk-amerikanske kulturen. Det er nok mange nordmenn som bare kjenner denne kulturen fra reality shows, og der er det stort sett bare stereotyper som presenteres.

CATSPAW
Joan D. Vinge, 1988

Jeg har tidligere skrevet om A Wrinkle in Time. Det var ei boka kona mi kjøpte fra skolebiblioteket da hun var elev ved Little Rock Central High School på 80-tallet. Catspaw er også ei bok som fikk et langt liv fordi kona mi kjøpte noen av de bøkene som ingen andre leste. Cat er halvt hydran (psion, en alien rase med synske evner, som f.eks. telepati), halvt menneske. Det var det at han var halvt menneske som reddet han i den første boka i denne serien, men han var i en dårlig forfatning.

Det var en sikkerhet, en feedback som drepte hydrans hvis de prøvde å bruke sinnet sitt til å drepe noen. Cat drepte en kriminell psion og det gjorde at han ikke var i stand til å bruke psion-evnene sine lenger. Denne boka starter med at Cat blir kidnappet og han blir tvunget til å arbeide som spion/livvakt for Lady Elnear, et medlem av taMing-familien. De ga han et spesielt narkotisk stoff som delvis ga han psion-evnene tilbake mens han brukte dette stoffet. Familiens overhode hatet psions intenst. Dattera hans var en psion og han gjorde det han kunne for at livet hennes skulle bli et helvete.

Cat havner altså midt oppe i denne brutale kampen om makt. taMing-familien minner ikke så rent lite om familier som Rothschild, Walton, Rupert, Capetian etc. Jeg vet ikke hvor mye av det vi hører om dem som er sant, men jeg mistenker at de gir blaffen i resten av oss. Dette er en spennende historie, og jeg kunne bokstavelig talt ikke legge boka fra meg. Jeg satt oppe og leste til 2 i morges og skal gjøre meg ferdig med boka i dag. Jeg skriver kanskje mer om boka i neste måneds oppdatering av bokutfordringen min.

Jeg synes det er interessant at Vinge så hvilken retning verden var på vei i. Boka ble riktignok skrevet så nylig som slutten av 1980-tallet, og ting har muligens ikke forandret seg så mye, men jeg synes hun likevel var litt framsynt. Jeg hadde nettopp fullført videregående skole og startet på militærtjenesten da denne boka ble gitt ut. Verden virket ikke så verst da, men selv Ap snakker ikke lenger om likhet i dag. Det virker som at den verdenen er tapt, noe denne rapporten fra Oxam bekrefter.

Vi blir også overvåket i stadig større grad, selv når dette ikke er rettfediggjort. Vi burde spørre oss selv om hvor høy pris vi ønsker å betale for beskyttelse mot kriminelle, og om trusselen nødvendigvis er så stor som myndighetene sier. Er vi villige til å gi opp privatlivet vårt fullstendig?

Cat har selv en tvilsom moral. Han har vokst opp uten familie og forstår ikke de vanlige begrepene om rett og galt, spesielt i forhold til sex. Han var alene fra barndommen og måtte gjøre det han kunne for å overleve i en verden som hatet psions. Det innebar bl.a. stjelig og prostistusjon. Han er 20 år gammel i denne boka og fortalte en av de andre personene i boka at han hadde hatt fremmede i senga halve livet sitt. Det var det han måtte gjøre for å få mat på bordet.

Catspaw minner meg om noe jeg leste en gang, at vi er én generasjon fra å bli villmenn. Hver generasjon må lære etikk, moral og hva det vil si å være en god borger. Kirka og en sterk solidaritetsfølelse i samfunnet var viktige støttespillere for å få dette til. Kirka var et sted der familien kunne få den hjelpen de ikke fikk fra myndighetene.

Hva skjer når kirka svikter, eller folk snur ryggen til kirka, og det ikke er noen andre som overtar? Jeg tror du får den regresjonen vi ser i dag. Ingen andre ideologier i ren form har gitt oss noe alternativ til Gud (bl.a. kapitalisme, kommunisme og hippiebevegelsen har prøvd)

Advertisements

6 thoughts on “Jeg forandrer hjernen

  1. Det er spennende dette med bøkers påvirkning for hjernen. Jeg leser selv for å trene hjernen, og det er befriende deilig å kunne lese ei hel bok og faktisk kunne skrive om den etterpå. For tre år siden, da jeg startet bloggen, kunne jeg knapt lese en liten historie i Donald og enda mindre få med meg det jeg leste. Nå er jeg student, og klarer det til og med veldig bra 🙂 Nå har jeg et noe lavere mål enn deg på antall leste bøker, men tiden er ikke mer enn 24t i døgnet. Du – jeg håper du klarer 30 bker – det hadde vært kult! 🙂

    1. Takk for kommentaren. Fantastisk å høre om den reisen du har hatt de siste 3 årene. Utfordringen min har vært en suksess, selv om det neppe blir 30 bøker av det. Jeg sliter med ulike ting som gjør det vanskelig å opprettholde fokuset over tid. Det meste av mars var ganske svart, men jeg holder på med den 15. boka nå. Jeg satser på 5 til før de 4 månedene er over i midten av mai, og det tok meg faktisk en god del år å lese de foregående 20. Jeg kommer nok til å fortsette med litt struktur, for det er nok noe jeg trenger. Lykke til med studiene!

  2. Uff, jeg leser altfor lite selv, og jeg tror internett og sosiale medier har stor del i dette. Men nå ble jeg litt inspirert, så skal prøve litt hardere. Hjernen trenger det, for å si det sånn.

  3. Er det lov med lydbøker? Jeg leser sakte for jeg blir så lett distrahert, sper derfor på med lydbøker innimellom og liker det veldig godt😊 Lykke til videre med utfordringen!

    1. Det er et godt spørsmål. Jeg antar det er greit med lydbøker etter som jeg bare utfordrer meg selv, og det ikke er noen andre involvert. Poenget er at jeg leser, bruker hjernen og det gjør jeg når jeg lytter også. Jeg har likevel prøvd å begrense bruken av lyd, selv om det er veldig fristende. Jeg er veldig begeistret for lydbøker, for jeg sliter også med konsentrasjonen, men tror en får det samme utbyttet av lydbøker (blinde står f.eks. ikke noe tilbake). Det viktige er gleden og kunnskapene bøkene gir oss. Jeg vil ikke at dårlig tid eller vansker med å holde fokus skal hindre meg i å oppleve bøkene. Derfor er absolutt lydbøker et godt supplement, men et av målene denne gangen var en hovedvekt på å lese selv. Derfor har bare 3 av 17 bøker så langt vært lyd. Jeg har to bøker om krigen og en biografi som jeg skal lese, og det er kanskje det jeg får tid til denne gangen. Jeg trenger nok litt press, så jeg tror jeg skal utfordre meg selv igjen.

      Jeg må dessverre innrømme at jeg har glømt å følge med på deg i det siste. Jeg har nok hatt fokuset innover den siste tida, men jeg mener å huske at du skrev ei bok selv. Hvordan går det med prosjektet? Jeg jobber med et prosjekt selv, og det er inspirerende å høre om andre som har gjort det.

      Takk for oppmuntringen, forresten!

      1. Jo, det stemmer, jeg har skrevet ferdig romanen nå etter omtrent fire års skriving, og er i ferd med å sende den til diverse forlag. Ettersom det anbefales å sende bare til ett i gangen, tar prosessen litt tid. Imens krysse jeg fingre 😉

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s