Bokutfordringen

bokorm
Logoen til bibliotekets bokutfordring.

Dattera mi deltar i et leseprosjekt/utfordring fra biblioteket. Hun prøver å lese 30 bøker i perioden 15.01-15.05. Jeg utfordrer meg selv fordi jeg har slitt med motivasjonen lenge. Det har vært vanskelig å holde fokuset lenge nok til å bli ferdig med ei bok. Jeg når neppe 30 bøker, men satser på rundt 20. Jeg har skrevet om det på den engelske bloggen min, men det er først nå jeg oversetter innleggene. Dette er oppdateringen fra januar da jeg leste 4 bøker.

Skriftspråket må være menneskehetens største oppfinnelse. Det har gjort veldig gamle tanker i stand til å underholde og påvirke oss helt til våre dager. Jeg har en rekke informanter, noen av dem brukte den muntlige tradisjonen lenge nok til at noen få håndskrevne eksemplarer kunne bli laget, og disse lagret tekstene helt til Johan Guttenberg fant opp trykkekunsten. Det gjorde at disse ordene ble mer tilgjengelige, og jeg tror denne teknologien var viktig for Martin Luthers suksess omtrent 70 år seinere.

Jeg har alltid elsket å lese. Det er derfor trist at jeg ikke klarer det for tiden. Jeg har alltid strevd med akademisk arbeid, selv om det er innen dette feltet jeg har hatt mest suksess. Det krever en voldsom innsats. De som har fulgt denne bloggen en stund vet at jeg har nonverbale lærevansker, og at denne uoffisielle diagnosen er så nære asberger at mange profesjonelle sliter med å holde dem fra hverandre. Det at de likevel insisterer på å holde dem atskilt er ganske uforståelig.

Jeg vet ikke om diagnosen min forklarer det, men jeg sliter i alle fall med lesing. Jeg leser seint; ekstremt seint. Lesehastigheten min hadde vært lav likevel, men den er også lav fordi jeg trenger tid for å forstå det jeg leser. Jeg klarte meg på høyskolen fordi jeg hadde et ekstremt fokus. Jeg utviklet et tunnelsyn og det var bare én ting som betydde noe, lesing. Det var ikke det at jeg ikke brydde meg om andre ting, men dette var den eneste muligheten jeg så til å lære pensum. Jeg må innrømme at jeg likte det også. Jeg antar det er personligheten min, og når jeg tenker tilbake på mine 5,5 år på høyskole, ser jeg at det var da jeg fungerte best.

Jeg er ikke sikker på hva problemet er akkurat nå, men det ser ut til at de kognitive ferdighetene mine fluktuerer. Ikke fra et veldig høyt til et veldig lavt nivå, men det er vanskelig å holde ferdighetene og utholdenheten på det nivået jeg kunne tidligere. Jeg ligger stort sett på et lavt nivå nå og det er flere år siden jeg fullførte ei bok. Jeg leser i beste fall halve boka, og det er den samme historien med skriveprosjektene mine. Jeg kommer godt i gang, men det er vanskelig å opprettholde dette fokuset. Jeg har imidlertid håp om at denne utfordringe kan være en ny start både i forhold til lesing og skriving.

Jeg startet denne utfordringen med å lese barneboka A Wrinkle in time. Jeg har skrevet en del om dystopisk litteratur tidligere, og denne boka er en god introduksjon til emnet for barn.

a wrinkle in time
A Wrinkle in Time fra 1962 er en god introduksjon til science fiction for barn

Meg og Charles Wallace er barna til forskerparet Murry (hun er biolog og han er fysiker). Faren er savnet etter et hemmelig prosjekt der han hadde reist til en annen planet. Meg og Charles Wallace blir gjerne omtalt som idioter på skolen fordi de er annerledes, noe jeg kan kjenne meg igjen i, men det viser seg at de er langt smartere enn de fleste tror. Med hjelp fra tre “himmelske vesener” reiser de ut i verdensrommet for å redde faren.

De finner han i CENTRAL Central Intelligence Building på planeten Camazotz. En hjerne (IT) kontrollerer alle på planeten og forvandler dem til en slags zombier. På vei til Camazotz  passerte de gjennom “Den svarte tingen”, en mørk og ond skygge som er den styrende kraften på planeten. IT er bare en av mange agenter “Den svarte tingen” har til rådighet.

De oppdaget snart at det var umulig å bekjempe denne ondskapen uten våpen, og da de befridde faren, ble de tvunget til å forlate Charles Wallace. Mot slutten av boka måtte Meg gå tilbake til Camazotz alene. Det var bare hun, idioten i manges øyne, som kunne redde broren sin. Hun var livredd for å møte “Den svarte tingen” igjen, men de tre “himmelvesnene” ga henne ei gåte. De fortalte at hun hadde noe IT ikke hadde, og at dette ville gjøre henne sterkere:

“We will not let you go empty handed this time. But what we can give you now is nothing you can touch with your hands. I give you my love, Meg. Never forget that. My love always.”

Dette var svaret, men Meg forstod det ikke. Da hun stod ansikt til ansikt med IT igjen, og denne onde kraften snakket til henne gjennom Charles, trodde hun nesten på ITs løgner. Hun brøt seg fri fra IT i et kort øyeblikk og hun trodde at løsningen var det hatet hun følte for denne onde skapningen, men da forstod hun det endelig. Det var ikke hat IT ikke hadde; det var kjærlighet.

“Mrs. Whatsit loves me; that’s what she told me, that she loves me,” suddenly she knew.
She knew!
Love.
That was what she had that IT did not have.
She had Mrs.Whatsit’s love, and her father’s, and her mother’s and the real Charles Wallace’s love ….
And she had love for them.”

Spørsmålet er om hun kunne bruke kjærlighet mot ren ondskap. Hvis du kan få tak i et eksemplar av denne boka fra 1962, kan jeg anbefale den. Den minner meg litt om Narnia-serien. De tre hjelperne høres ut som engler som presenterte et kjærlighetens evangelium (evangelium betyr godt budskap). Dette er en god introduksjon til science fiction og dystopisk litteratur for barn. Jeg har aldri vært begeistret for bøker som ikke gir noe håp, som f.eks. 1984. Jeg liker denne genren fordi den hjelper meg til å forstå verden bedre, men det er også en flukt. Jeg trenger ikke flykte inn i en verden som ikke tilbyr håp. Det er nok av det på nyhetene.

Det er dette håpet kristne finner i Bibelen, og det var åpenbart en dystopisk verden. Dette er fra kapittelet der Moses overfører lederskapet til Josva:

“Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for dem! For Herren din Gud går selv med dig, han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig” (vers 6).

“Og Herren, han som drar foran dig, han skal være med dig – han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig; du skal ikke frykte og ikke reddes” (vers 8). Sitert fra Biblegateway.

A Wrinkle in Time har forøvrig vært forbudt i USA. Den var med på bokfestivalen Banned Books Week i 2012. Den ble sannsynligvis forbudt fordi den hadde en sterk kvinnelig hovedperson, og for den åpenbare referansen til kristendom (+ noe magi som tidsreise og ei krystallkule).

Det var merkelig nok kristne som hadde de fleste innvendingene. Noen av dem likte ikke blandingen av kristendom og vitenskap. Etter min mening var det holdninger som måtte utfordres, og dette er derfor en god nok grunn til å oppmuntre barn til å lese denne type bøker.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s