Gatelangs i Little Rock

little rock
Wikipedia presenterer Little Rock med dette bildet. Jeg hadde stor glede av å vandre gatelangs på ulike kanter av denne byen, og gjør det gjerne igjen.
Wikimedia Commons

Jeg har brukt mye tid på den engelskspråklige bloggen min de siste ukene, og etter en lang og produktiv periode der, opplevde jeg plutselig at jeg ikke hadde noe å skrive om. Jeg publiserer ikke nødvendigvis noe hver dag, men jeg jobber som regel med et nytt innlegg hver dag.

Det er ikke det at det er helt tomt i hodet. Det er nok av tanker der, og mange av dem har dreid seg om Little Rock, Arkansas i det siste. Det er fordi jeg har fornyet kontakten med en venn jeg hadde der borte. Jeg vandret derfor faktisk gatelangs i Little Rock i dag. Ikke bokstavelig dessverre, men jeg har tenkt på episoder for 13 år siden der jeg gikk meg litt vill i disse gatene.

Jeg ble gift i Little Rock og mora mi var på besøk i flere uker i forbindelse med brullypet. Vi gikk på et museum en morgen, og planen var at vi skulle spise lunsj med kona mi på universitetet litt seinere. Det så ganske enkelt ut på kartet, så jeg tenkte at vi kunne gå fra museet til universitetet. Dette var i april, så temperaturen var akkurat passe for oss nordboere (det er 35-40 grader og høy luftfuktighet om sommeren). Det er mulig det ikke var veldig lurt, for vi gikk oss vill, og spradet rundt i timesvis.

Det var ikke mange folk å se, men jeg spurte tre personer om veien. Jeg fikk ikke akkurat et svar som hjalp meg i særlig grad, men vi hadde flaks. En av svigesøstrene mine kjørte tilfeldigvis gjennom området, og hun oppdaget oss heldigvis. Jeg fikk vite seinere at vi hadde havnet i South End, som visst nok er en ganske belastet del av byen. Det er mye kriminalitet der.

Jeg hadde mange turer på egen hånd også. Jeg husker flere turer i sentrum der jeg prøvde å finne en adresse. Jeg søkte bl.a. på jobb som vikarlærer, men jeg sleit med å finne skolekontoret. Det var i West Markham Street, og det så lett ut på kartet, men det føltes som at jeg hadde gått gjennom halve kommunen. Det gjorde jeg ikke, men jeg ble ganske godt kjent i området rundt Capitol Hill. Jeg husker av en eller annen grunn ikke hovedtrekkene, men det som sitter best igjen fra denne turen var en lilla PT Cruiser som stod parkert i nærheten av delstatsparlamentet. Det var den første gangen jeg så denne fine bilen.

Jeg gikk hjem fra universitetet en gang. Dette var midt på sommeren (35 grader og høy luftfuktighet). Jeg hadde ikke penger til bussen og hadde derfor ikke noe valg. Jeg har aldri opplevd en så intens hete kombinert med høy luftfuktighet før. En Arkansas-sommer betyr egentlig at en aldri kan gå ut av saunaen. Det eneste alternativet er å holde seg innendørs der de fleste har aircondition, men det er egentlig veldig upraktisk. De lokale taklet det nok bedre enn en nordboer. Jeg ble nemlig passert av en gammel mann, og han så ut som har trivdes bedre i heten enn jeg gjorde. Mens jeg nærmest var i koma, hadde han t.o.m. krefter nok til å hilse.

Jeg gjorde nesten den samme tabben en gang jeg hadde vært til behandling hos en fysioterapeut. Jeg så på kartet at det var strake veien fra dette instituttet til universitetet. Jeg gikk langs veien gjennom en skog, men det var lenger enn jeg trodde, så jeg ble ganske varm og trøtt den gangen også. Men det var likevel en mye bedre opplevelse. Fysioterapeuten var en australier som var rallyinteressert. Det var på denne tida Petter Solberg var på sitt beste, og han hadde netopp blitt verdensmester. Vi snakket derfor om rally og litt om skandinavisk geografi. Det var faktisk en av ytterst få samtaler jeg hadde under oppholdet mitt i Little Rock.

Men det var mange turer jeg likte. Jeg bodde i området rundt guvernørboligen. Dette kalles “the historic district” og det er mange flotte hus der. Det var spesielt ei gate jeg forelsket meg i. Husene der var mindre og ikke så spektakulære, men når jeg gikk gjennom gata fikk jeg en følele av at trafikken var lenger vekke enn den var. Den neste gata var den sterkt trafikkerte Main Street, men jeg fikk altså en helt annen følelse på den andre sida av huset.

Jeg har alltid syntes det var trist at jeg ikke fikk mer ut av oppholdet mitt der enn jeg gjorde. Jo, jeg er enig med vennen min, Jay, at jeg har en flott familie, så det er ingen tvil om at oppholdet var en suksess. Men det hadde likevel vært moro å prøve en gang til under andre forutsetninger. Den døra er stengt i dag, men den åpner seg kanskje om noen år. Da vil jeg vandre mer gatelangs i Little Rock, men kanskje ikke alene.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s