Guds feminisme

De som har fulgt bloggen min en stund har kanskje lagt merke til at jeg tok en u-sving på et eller annet tidspunkt, mest på den engelske bloggen min, men delvis her også. Det har vært mindre dystopi og mer religion i det siste.

Du kan fortsatt regne med å finne de temaene som alltid har interessert meg, men jeg stiller også spørsmål om tro, eller som Douglas Adams så treffende sa det: Who is this God person anyway?  Det er det jeg prøver å finne ut av.

Siden jeg har hatt fokuset på religion i det siste var det naturlig å tenke i de baner på kvinnedagen også. Dette er derfor en oppfølger til Kvinnedagen: Frigjøring og løgner. Jeg vil se litt på hva Bibelen sier om kvinner. Men før jeg gjør det vil jeg hevde at en del feminister har hatt feil fokus. Det er noen som er veldig opptatt av at mannen er problemet. Jeg er enig i at mannen må ta mye ansvar for det som har skjedd, også innen de ulike kirke/kristne organisasjonene. Men jeg er likevel ikke overbevist om at det utelukkende er vi som opprettholder fokuset på kropp og seksualitet i ung alder, eller som kritiserer kvinner. Det er ikke f.o.f. menn som kjøper moteblad og klikker seg inn på rosabloggene. Det er ikke menn som kritiserer feminister som ønsker en debatt om hvordan feminismen utvikler seg heller. Da Hanne Nabintu Herland for noen år siden antydet at det kanskje var andre måter å løse konflikter på enn gjennom en aggressiv holdning til mannen, ble hun ganske kraftig kritisert. Det var ikke en mann som skrev Fifty Shades of Grey eller kjøpte bøkene. Jeg er enig med feministene at mannen har mye av ansvaret for den utviklingen vi ser i dag, men bildet er ikke så svart-hvitt.

Det er ikke det at dette er småting. Det er viktig nok, men den kanskje største saken, innvandrerne, er det ikke mange som bryr seg om. Det er et faktum at fødselsraten er for lav i hele Europa, inkludert Norge. Vi ville hatt en befolkninsgnedgang uten innvandring. Hvis vi ikke er opptatt av minoritetenes rettigheter, hva skjer da med kvinners rettigheter når minorietene ikke lenger er minoriteter?

Feminisme er mye forskjellig, og det virker på meg som at deler av den er en del av en generell trend i samfunnet, en utvikling som vanner ut og gjør budskapet uklart. Det gjør at både budskapet og de som leser det blir konturløse. Likestilling for noen er å omskrive Bibelen, en Bibel der kvinner blir mer synlige. Det høres ut som en god idé, men når enkelte feminister mener det er problematisk med en mannlig Jesus og t.o.m. en mannlig Gud (selv om vi synes det er lettvint å bruke pronomenet han er det meningsløst å tenke på Gud som et menneske), lurer jeg på hva som egentlig er hensikten. Hvis en skifter ut alle tegn på et rent patriarkalsk  samfunn med et rent matriarkalsk samfunn i Bibelen, er en egentlig like langt.

Men feminisme har også gjort kirka bedre. Det er ikke så lenge siden kristne kvinner ikke fikk lov til å snakke i menigheten, og de fikk absolutt ikke inneha noen sentrale posisjon i kirka. Det har vært noen positive endringer, og kanskje er det ikke rettferdig å gi feministene hele skylda for at utviklingen har gått for langt.

Når jeg leser Bibelen er ikke kvinnene veldig synlige. Det var helt klart ikke en prioritet oppgave for forfatterne av Bibelen å vise kvinner, men det er noen ledetråder. Jeg vet ikke nok om dette til å si noe bastant, men vil vise til noen vers. Det var en rekke mennesker som fulgte Jesus, og disiplene hans ble valgt ut fra denne mengden. Det var kvinner blant disse og evangeliene nevner noen av dem spesielt. Jesus helbredet noen kvinner, og disiplene hadde sannsynligvis koner. Det er ikke usannsynlig at noen av dem ble med sine ektemenn, i hvert fall i perioder.

bibel
Dette var Bibelen faren min brukte, 1930-oversettelsen. Jeg åpnet den nylig for første gang siden han døde for 36 år siden.

Jeg bare spekulerer nå, men jeg tror det er et godt grunnlag for å hevde at Jesus hadde et positivt syn på kvinner, og at han ønsket å gi dem en viktig rolle i menigheten. Problemet var at det som utviklet seg til Den katolske kirke laget et salig rot av det som mest sannsynlig var ganske positivt fra starten. Nei, jeg tror ikke det var likestilling som vi kjenner det i dag, men kvinnene synes å ha hatt en viktigere rolle å spille enn kirka tillot senere. I tillegg til denne demoniske retningen kirka tok, påvirket dette også den feministiske bevegelsen.

Jeg tror ikke den motreaksjon vi har sett ville ha vært i nærheten så aggressiv hvis kirka hadde vært rettferdig mot kvinner. Det gjelder hele samfunnet, men kirka er utvilsomt en viktig del av de feilgrepene som har blitt gjort. Det er imidlertid like mye et overgrep å si at religionen er ond. Det blir å frita menneskene for skyld.

Jeg er tilhenger av ei kirke som behandler de vanskelige sakene. Det innebærer at en innrømmer feil, og at en sørger for ikke å gjøre dem igjen. Jeg er langt fra en ekspert, men jeg har funnet noen vers jeg tror støtter de ideene jeg har uttrykt i dette innlegget. Jeg gjør oppmerksom på at jeg fremdeles sliter med en gammel Bibel, 1930-oversettelsen.

2. mosebok 2:18

Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

(Bibelen bruker også medhelper/hjelper om Guds forhold til oss, så det er ikke snakk om en underdanig rolle).

Dette er et interessant avsnitt fra Lukas 8: 1-3:

Og det skjedde derefter at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham, og likeså nogen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som syv onde ånder var faret ut av, og Johanna, som var gift med Kuzas, Herodes’ foged, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.

Det er interessant at bortsett fra disiplene er det bare noen kvinner som blir identifisert. Det må ha vært en grunn til det.

Det finnes selvfølgelig vers som har blitt brukt mot kvinner, slik som Kol 3: 18

I hustruer! underordne eder under eders menn, som det sømmer sig i Herren!

Hvis du nøyer deg med å lese dette verset kan det se ut til at Bibelens syn er underdanighet, men inntrykket blir et annet allerede i det neste verset:

l menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem!

Det er det samme i Effeserne 5:22:

I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!

Dette endrer seg etter hvert som en leser videre. Vers 25:
I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,

Vers 28:

Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv.

Det var i tillegg, så vidt jeg kan huske, kvinner som fikk se Jesus først etter oppstandelsen. Det at forfatterne av evangeliene har tatt med den opplysningen, en beskrivelse av noe som kanskje var i strid med tradisjonen på den tida, tyder på at det var et viktig poeng.

Det er sannsynligvis 20 år siden jeg leste Bibelen, men jeg har alltid hatt en følelse av at det gamle kristne budskapet om at menn og kvinner har ulik status var feil. Jeg har tenkt som så at ville jeg ha elsket kona mi, slik Gud ville jeg skulle, hvis jeg forventet at hun var mindre verdt enn meg? Jeg tror ikke det. Det er ikke rettere i den kristne verden enn det er i den sekulære. Gud er hverken en mann eller en kvinne, men han er en feminist i den forstand at han ikke verdsetter kvinner som mindre. Jeg tror det var noe av poenget med den nye pakten Jesus opprettet.

Bibelen sier likevel noe som feministene sannsynligvis ikke vil høre, at mannen er familiens overhode. Det er det begrepet jeg tror mange har feiltolket. Overhode eller sjef betyr ikke at en skriker, slår, voldtar, nedverdiger etc. Hvis kristne menn ønsker å være familiens overhode må de oppføre seg som menn. De må lede, og vi må la de familier som ønsker en mann som leder få lov til det, uten at de skal bli kraftig kritisert av feminister. Det er et stort ansvar å lede på rett måte. Det er noe vi må lære. Det dreier seg om å finne den ærbare mannen som har noen maskuline trekk igjen. Det er noe av problemet i dag. Menn er ikke menn og kvinner er ikke kvinner. Vi er begge noe midt imellom og vi kommuniserer som om det ikke er forskjell på oss, men det er det.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s