Kvinnedagen: Frigjøring og løgner

8. mars er kvinnedagen

Jeg har skrevet noe i forkant av kvinnedagen de to siste årene, og siden jeg har en tendens til å fokusere veldig mye på ett enkelt tema i en periode, ble det en del innlegg av det. Jeg tenkte egentlig i fjor at jeg hadde skrevet meg ferdig når det gjelder feminismen. Det begyndte å bli repetisjon av ting jeg hadde skrevet om tidligere, og denne dagen kom egentlig litt bardust på meg i år. Jeg har knapt nok kommet meg etter Valentinsdagen, og plutselig har vi gjort unna ei uke av mars. Det var først da Lammelårtanker minnet meg på den internasjonale kvinnedagen med innlegget Kvinneuken at jeg ble fristet til å se på dette en gang til.

Det skal sies at jeg nesten ikke følger med på mainstream media lenger, så det er mulig jeg har gått glipp av vesentlig informasjon, men hvis jeg skal basere meg på det jeg har fått med meg, virker det som at lite har forandret seg. Det dreier seg stort sett ikke om viktige saker.

Vi henter mye inspirasjon fra USA, og jeg antar det gjelder feministene også. Det startet med den såkalte Abolisjonist-bevegelsen på 1800-tallet som arbeidet for å få avskaffet slaveriet i USA. Det inspirerte bevegelsen som arbeidet for kvinnelig stemmerett. Det samme skjedde på 1960-tallet. Da var suksessen til borgerettighetsorganisasjonene, som kulimnerte med Loven om borgerrettigheter (Civil Rights Act) i 1957 og 1964, et springbrett for mange andre.

Dette var viktige seire for feministene også, for de dro stor nytte av at minoriteter fikk flere rettigheter. Dette åpnet opp for rettigheter for andre grupper i samfunnet, inkludert kvinner.

Jeg vet ikke om vi kan si det så sterkt at feministene i USA bevisst snudde ryggen til de svarte feministene etter dette, men de glemte kanskje hvor det hele startet. Det har nok blitt begått feil på begge sider, for hverken borgerrettighetsbevegelsen eller feministbevegelsen tar tilstrekkelig hensyn til at minoritetskvinner opplever en dobbel diskriminering. Jeg tror dette er et problem i Europa også.

Innvandrerkvinner blir diskriminert fordi de er kvinner, og fordi de tilhører en minoritet. Det er mange eksempler på at f.eks. høyt utdannete innvandrere ikke får relevante jobber. De må derfor jobbe i et annet yrke og for en lavere lønn. Det er også mange borettslag o.l. som ikke ønsker minoriterer i den lille monokulturen sin. En mann vant budrunden for en villa i Oslo, men selgeren mente at denne familien ikke passet inn i miljøet. Les saken i VG. Det var en mann i dette tilflellet, men det hadde neppe vært en fordel om en enslig innvandrermor hadde prøvd å kjøpe det samme huset.

Ikke at det ikke er viktig med likelønn generelt, men faktum er at de vi kaller minoriteter, fremmedspråklige, fremmedkulturelle etc. blir en stadig større del av befolkningen. Det er fordi fødselstallet er for lavt i hele Europa, også Norge. Vi kan si hva vi vil om andre kulturer, men det er disse som skal drive Norge i framtida. Det er noen som vil ha lave fødselstall og samtidig lav innvandring. Det sier seg selv at det ikke går. Det er derfor viktig å kjempe for “de andre” også, ellers forsvinner rettighetene. Hvis innvandrerkvinner ikke har rettigheter, hva vil skje når de blir en stadig større del av kvinneandelen?

Vi trenger kort sagt innvandring, og jeg mener vi må oppmuntre til innvandring. Det er ikke et spørsmål om vi skal ha innvandring eller ikke, men om hvor den kommer fra, hvilken religion vi importerer i stor skala, hvilken utdanning de har eller får gratis her, hvilke politiske tradisjoner de kommer fra etc.

handcuffs
Kanskje forstod jeg aldri nok til at jeg noen gang var på lasset, men jeg hadde uansett falt av da kvinner så på håndjern og en “sex-kontrakt” som frigjørende.
Foto: Patrisyu via freedigitalphotos.net

Ellers har den kanskje største kvinnekampen i Norge de siste par årene dreid seg om en blogger som “kjempet” fram rettigheter som kvinner har hatt veldig lenge.

Det overrasker meg at bøkene og filmen Fifty Shades of Grey ble en så eventyrlig suksess. Jeg må innrømme at jeg hadde oversett den, og visste følgelig ikke hva det egentlig dreide seg om. Jeg ble derfor ganske sjokkert da jeg leste en filmanmeldelse der det kom fram at det dreide seg om en mann som forlangte at kvinnen i denne historien skrev under en kontrakt der han definerte det seksuelle forholdet. Jeg tror han også prøvde å kontrollere henne mens de ikke var sammen. Jeg må ærlig innrømme at dette er en seksuell frigjøring jeg ikke forstår. Jeg hadde ikke trodd at en kvinne som skriver om det som kanskje er en mannlig overgripers fantasi skulle bli så populær blant kvinner.

Jeg vil påstå at det fremdeles er noe som mangler i forhold til solidaritet. Når det gjelder minoriteter i Norge er det vel stort sett spørsmålet om omskjæring av jenter som har opptatt feministene. Det blir kanskje litt annerledes hvis norske kvinner skal kjempe for at de får flere konkurrenter på jobb og boligmarkedet?

Det er en veldig stor del av verden der kvinner ikke har noen rettigheter. Vi har et tett militært samarbeid med USA, og deres allierte er derfor våre allierte også. Dette er ei liste over ting kvinner i Saudi Arabia ikke kan gjøre, og dette er faktisk ikke blant de verste eksemplene. Jeg tror Saudi Arabia er ganske moderat i forhold til f.eks. Iran.

Jeg hørte heller ingen protester da Irak vurderte å vedta en lov som gjorde det mulig for menn å gifte seg med 9 år gamle jenter. Les om det i Huff Post

Det er egentlig mange saker å ta tak i, men her hjemme var altså Susanne Kaluza opptatt av en rettighet kvinner har (de kan f.eks. gå rett til sykehuset uten henvisning for å få abort). En annen ting er at sykehuslegene, de som utfører abortinngrepet, faktisk har reservasjonsrett, men det er visst ikke problematisk. Det er visst heller ikke problematisk at barnevernet er ute etter alenemødre, og at ansatte i barnevernet ved en rekke anledninger har skrevet i journalen, for egen regning, at mor hadde psykiske vansker. Det var altså ikke lege eller psykolog involvert. Er dette greit?

Det mangler ikke på muligheter til å vise støtte og til å protestere. Derfor er det helt uproblematisk for oss menn å være feminister. Vi kan støtte bevegelsen, men også delta som aktivister. Det må da være lov for oss menn å reagere på urettferdighet, uten at vi skal representere de som har undertrykket kvinner? Det er forøvrig en anklage jeg har sett på flere blogger. Vi er alle undertrykkere, visstnok.

Advertisements

3 thoughts on “Kvinnedagen: Frigjøring og løgner

  1. Are you Anne-Helene Ose-Johansen?
    You are being asked to login because anneheleneoj@gmail.com is used by an account you are not logged into now.
    By logging in you’ll post the following comment to Kvinnedagen: Frigjøring og løgner:
    Viktig innlegg!
    Jeg har selv erfaring med rasistiske holdninger, ikke mot meg, men i uttalelser fra gjerne litt eldre folk som ikke ser noe problematisk med holdningene sine. Jeg tenker at det blir litt
    annerledes enn rasismen som rettes direkte mot personer. Den utilslørte. Denne rasismen som formidles mellom nordmenn, jeg lurer på hva den bunner i? Handler det om å styrke oss mot dem?
    Politikere er unnvikende på dette området. De snakker heller om kontantstøtta, som om den er det eneste som hinderer innvandrerkvinner fra å jobbe. Hvorfor tar de ikke tak i rasistiske holdninger hos arbeidsgivere? Hvorfor er de så uvillige til å gjøre jobben sin? Det er ganske provoserende.
    Takk for at du setter ting i perspektiv!
    Denne må deles.

  2. Viktig innlegg!
    Jeg har selv erfaring med rasistiske holdninger, ikke mot meg, men i uttalelser fra gjerne litt eldre folk som ikke ser noe problematisk med holdningene sine. Jeg tenker at det blir litt
    annerledes enn rasismen som rettes direkte mot personer. Den utilslørte. Denne rasismen som formidles mellom nordmenn, jeg lurer på hva den bunner i? Handler det om å styrke oss mot dem?
    Politikere er unnvikende på dette området. De snakker heller om kontantstøtta, som om den er det eneste som hinderer innvandrerkvinner fra å jobbe. Hvorfor tar de ikke tak i rasistiske holdninger hos arbeidsgivere? Hvorfor er de så uvillige til å gjøre jobben sin? Det er ganske provoserende.
    Takk for at du setter ting i perspektiv!
    Denne må deles.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s