Lengsel

juletre i Bodø
juletre i Bodø sentrum. Lyset tenner forventninger og håp i mørket

Vi er godt inne i advent, en tid som for mange er selve festen, og ikke en forberedelse til den. Jeg har nok ikke hatt den rette stemningen i år. Det har heller vært en ubehagelig påminnelse om det jeg savner, men det er kanskje det som er meningen? Hvis jeg skal bruke ett ord som beskriver det religiøse innholdet i ukene som leder opp til Jul velger jeg lengsel. Det har naturligvis et dogmatisk innhold for kristne, men det burde ikke hindre andre i å ha andre filosofiske forankringer og tolkninger av ordet lengsel.

Det kan være nyttig å se hva synonymordboka sier om ordet lengsel. Her er noen alternativer:

Appetitt, attrå, begjær, begjærlighet, glupskhet, higen, leteoppdrag, leting, lyst, streben, søken, søking, trang, tørst, vilje, ønske, hjemlengsel, lengt, mangel, nostalgi, nød, offer, savn, tilbakelengsel, pine, lengselsfull, hjemlengsel, tilbakelengsel.

Det var visst populært med alternativ jul for noen år siden. Jeg tror det var Fremtiden i våre hender som oppfordret folk til å pakke gavene inn i avispapir e.l. Kirkens Nødhjelp har hatt en aksjon de siste årene der en kan gi rettferdige julegaver, under slagordet Gaver som forandrer verden. Den mest populære gaven skal være ei geit. Jeg leste i Dagbladet for noen dager siden om en kvinne som har som kalender at hun gir en gave til en fremmed på gata hver dag. Jeg har hørt om noen som inviterer fremmede hjem på Julaften.

Jeg har inntrykk av dette var mer i vinden for noen få år siden da dette kom som et friskt pust inn i en julefeiring som kanskje var preget av at mange var mette og/eller skuffet over forventninger som ikke ble innfridd. Jeg vet ikke om det er grunnen, men det virker i alle fall som at vi feirer så mye gjennom advent at Jul ikke blir den store festen. Det blir mer som noe vi bare må gjennomføre for barnas skyld.

Jeg snakker kanskje mest for meg selv, men jeg har nok opplevd den voksne julen som vanskelig. Da barndommens magi forsvant var det vanskelig å finne tilbake til denne følelsen. Jeg har mer fokus på å skape stemning for familien enn å oppleve den selv. Jeg liker fremdeles denne høytiden, men jeg føler nok like mye savn og lengsel som glede. Når jeg tenker på synonymene er det nok mange som passer hele året, men som blir ekstra relevante i desember. De kanskje mest typiske er tilbakelengsel og leteoppdrag. Det er noe som mangler, noe jeg leter etter, noe jeg hadde som barn.

Jeg tenker også en del, gjennom hele året, på andre savn. Mange av oss som har nonverbale lærevansker/autismespekterforstyrrelse (jeg sidestiller NLD og ASD, for de som har disse diagnosene, har de samme utfordringene og de får i stor grad den samme behandlingen i samfunnet) har ikke hatt den utviklingen på livet vi så for oss i ungdommen. Det var som om livet ble satt på vent. Vi gjorde ikke suksess som voksne. Dette er derfor en tid for ettertanke for min del. Det er ikke bare dystre tanker, men de er også med.

pepperkakeby i Dalen
Pepperkakeby i Dalen, Tokke i 2011. Jeg skapte nok de beste juleminnene som voksen de fire årene vi bodde i Telemark.

Det blir heldigvis mer glede etter hvert som vi nærmer oss Jul, også for meg, men advent har egentlig ikke så mye å gjøre med koselige nisser og engler, og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag, for min del.

Kristne har håp og forventning. Det er det Jul dreier seg om. De vet at noe er på gang. En konge skal bli født, en konge som skal gi dem den freden de ønsker. Det er dessverre ikke en fred alle kan få. Jeg har på et personlig plan forventninger til 2015. Det skjer ikke så mye akkurat nå, og det kan være en ubehagelig tanke, men jeg jobber med ting som kan gjøre at det neste året blir bra.

Det er også en tid der jeg prøver å tenke på andre. Det er vel ikke så veldig sympatisk, men jeg er lite opptatt av andre. Den fransk/litauiske filosofen Emmanuell Levinas snakket om den andres ansikt. Det er noe jeg sliter med. Jeg kan kanskje av og til se den andres ansikt, men det er en annen sak om den personen betyr noe for meg. Jeg klarer det likevel i perioder. Jeg tror mange opplever at vi blir litt mindre Scrooge-aktige i desember.

Julens forhistorie er at jødene ventet på en konge som skulle befri dem fra romersk undertrykkelse. Det var sikkert en jævlig tid å leve på samme hvor i verden en befant seg. Det passer at vi får en reflekterende advent mot slutten av året da naturen er i dvale, været er noe dritt, vi har minst lys, og alt ser som mørkest ut. Da er tiden inne for håp og forventninger. Håp vokser kort sagt ut av fortvilelse. Det er ikke kos 24/7, men det er min advent. Jeg har tross alt et håp om bedre dager.

Men kanskje kommer den beste julestemningen hvis jeg ikke leter etter den?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s