Barndommens lekeplass

Jeg har skrevet noen litt negative innlegg om Haugesund etter at jeg flyttet tilbake til hjembyen min. Et av dem, Gjengrodde stier, var nok mer en aldrende manns vemodige mimring. Det meste er bra i Haugesund, og etter stort sett dårlige erfaringer i løpet av de 4 årene vi bodde i Telemark og de 2 årene i Nordland, er ikke Haugesund så ille. Vi flyttet motvillig fra byen, men selv om jeg har savnet plassen kan det ofte føles som at det er for vanskelig å bli, men like vanskelig å flytte. Den kanadiske gruppa Nickelback sang noe slikt i låta Photograph. Dette er nok passen jeg ønsker å lykkes på. Det er her jeg ønsker å slå rot, så får vi se om vi klarer det denne gangen.  Jeg gir ros når jeg mener det er på sin plass, og kritikk når det er nødvendig. Denne gangen blir det ros.

Etter en del alvorlige innlegg vil jeg mimre litt mer og skryte av Haugesund. Jeg var nylig i Djupadalen, et flott tur og rekreasjonsområde som ligger bare 3-4 km fra sentrum. Jeg vokste opp rett utenfor denne parken og det var egentlig lekeplassen min helt til jeg ble voksen.

Jeg bodde i Ramsdalsblokkene til jeg var rundt 12 år. Disse blokkene lå i idylliske omgivelser mellom Eivindsvannet i Djupadalen og Arkavannet nede i Ramsdalen. Det renner en bekk mellom disse to vannene, og der fisket jeg ofte. Det var flere kulper der vi jobbet iherdig med å isolere fisken til vi slutt kunne fange den med hendene. Når fiskene er på gullfisk-størrelse kaller vi dem av en eller annen merkelig grunn for  stikkelitter (hvorfor ikke stikkemye?). Jeg aner ikke hvor ordet kommer fra, men det er i alle fall dialektordet for “baby-fisk” i Haugesund. Jeg har hatt en del stikkelitter og rumpetroll på glass.

Fra soverommet mitt kunne jeg se opp mot fjellene som var en del av Djupadalen. Jeg lekte mye der, både sommer og vinter. Det var populært å bade i Eivindsvannet om sommeren, selv om kommunen egentlig ikke hadde gjort noe for å legge til rette for det. Det var steinete, og en måtte tåle litt brutal behandling av føttene før en kom dypt nok. Jeg husker flere kalde vintre der vi hadde sikker is i lange perioder. Da gikk jeg både på Eivindsvannet og Arkavannet.

Omgivelsene var idylliske, men jeg hadde løyet hvis jeg sa at alt var bare lykke. Da jeg stod på toppen og kikket ned på blokka jeg bodde i, og seinere gikk forbi Haakonsvegen 75, hadde jeg nok blandede følelser. De fleste NLDere har nok det når de tenker tilbake på barndommen.

Her er noen bilder fra den nevnte turen:

This slideshow requires JavaScript.

Familien flyttet seinere til Bleikmyr, og da var jeg nesten like nær, men i den andre enden. Jeg jogget mye da jeg gikk på ungdomsskolen, og en rundtur opp Kattanakk, gjennom Djupadalen og Haraldsvang og tilbake til Bleikmyr var omtrent 9 km. Det var lys nesten hele veien, så det var en treningsarena jeg brukte hele året.

Jeg tror faktisk det er 10 år siden forrige gang jeg var i Djupadalen, og det har skjedd noen positive ting der. Jeg sliter med en mage som er preget av stress. Da er det ikke veldig moro å oppleve at en bare må gå, og det utedoet kommunen har satt opp, har vært låst i årevis. Nå har de fått orden på sakene, og det er et skikkelig toalett der som det faktisk er lov å bruke.

Jeg likte skogsstiene. Det var veldig behagelig å gå på et mykt underlag av løv og barnnåler, men kommunen har laget skikkelige stier der nå. Det gjør at området er mer tilgjengelig for de som er mindre stødige til beins. De har også gjort vannet mer tilgjengelig. Det er nok grunnen til at parken blir brukt mye mer. Jeg har vært der 4 ganger etter at vi flyttet til Haugesund, og det var folksomt hver gang. Det var ikke alltid det var det tidligere, bortsett fra i helgene.

Det blir spennende å se om hva som skjer fremover. Vi vil gjerne bli boende her, men det kommer an på hvor jeg får jobb.

Advertisements

5 thoughts on “Barndommens lekeplass

  1. Hei igjen Jeg har lest ditt nytt innlegget og jeg følt bare så veldig bra å lese den, uansett om du har sagt en del ting har forandret i Haugesund, men når du har fortalt om hvordan det var der før og litt om stedet hvor du har bodd osv så føltes det bare behagelig at jeg også har husket noen gode minner fra Haugesund som jeg føler som er hjemmebyen min siden det er den første by jeg har sett og har bodd i fra første gang jeg kom til Norge 🙂

    1. Ja, Haugesund er en flott by. Jeg blir av og til nedfor, og da er jeg sikkert ekstra kritisk, men det er en god plass å bo. Jeg satser på at jeg får flere gode opplevelser og minner fremover. Gøy å høre at du har gode minner herfra. De er gode å ha.

  2. Fine bilder! Ser ut som et godt sted å vokse opp. Synd med gressbanen som ser ut til å ha falt ut av kommunens grøntområder – og vedlikehold. Vi hadde en lignende bane hos oss som ble flittig brukt til løkkefotball og møteplass for unge – helt til noen i kommunen fant ut at det var mer lønnsomt å gjøre den om til en parkeringsplass.

    1. Det er litt trist når mye forfaller. Det er mange lekeplasser og mindre parker som ikke blir vedlikeholdt her, og en grusbane vi spilte en del på da jeg var med i en klubb i barndommen er i dag parkeringsplass. Men det virker som at dugnadskulturen har trange kår også, for det er samme tendens der velforeninger har ansvaret.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s