Svar fra departementet

Solveig Horne
Solveig Horne ser ut til å like regjeringskontoret like mye som ferskvaredisken, men det spørs om hun lytter like mye til velgerne som til de kundene hun betjente som butikkslakter. Foto: Ilja C. Hendel

Jeg begyndte å skrive om Barnevernet i sommer. Jeg er ikke sikker på hvilket innlegg jeg nettopp hadde publisert da jeg sendte mailen til Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren. Herskteknikker i Barnevernet passer nok best med datoen (26.06.14), men innholdsmessig hadde spørsmålene mer med Hva mener du, Solveig Horne å gjøre. Det er mulig det var denne mailen som ble grunnlaget for innlegget med spørsmålene til ministeren.

Her er mailen jeg sendte:

Jeg er en usannsynlig aktvist, og det er ikke noe jeg ble frivillig. Det er et resultat av dårlig behandling i kommunen. Jeg har derfor blogget om barnevernet de siste ukene, og har blitt ytterligere sjokkert etter hvert som jeg har gjort research. Jeg har stilt en del spørsmål, på bloggen min, ved hvordan barnevernet opererer. Jeg vil derfor sende noen av disse spørsmålene til dere.

1. Hvorfor lar dere Barnevernet angripe visse grupper (familier med handikapp, minoritetsfamilier, unge foreldre, foreldre som har vært i fosterhjem selv og fattige familier), gjerne de som har minst ressurser i forhold til å forsvare seg mot anklagene. Det er rart hvis dette er i henhold til grunnloven.

2. Hvorfor er det ikke strengere krav til dokumentasjon ?

3. Hvorfor får barnevernet lov til å overprøve medisinske råd fra eksperter?

4. Hvorfor er fosterhjem ofte det første tiltaket, før en har prøvd andre tiltak for å hjelpe familien, når det burde være det siste?

5. Fosterforeldre får betydelige økonomiske ressurser å jobbe med, og samtidig brukes fattigdom som et argument mot de biologiske foreldrene. Hvorfor blir det ikke gjort mer for familiene?

6. Jeg har skrevet om A4-familien på bloggen min tidligere. Det at en familie faller utenfor det som noen mener er norsk atferd, blir også brukt mot foreldrene. Hvorfor?

Jeg viste også til noen innlegg fra bloggen min som jeg tror en byråkrat faktisk leste. Det forandrer nok ikke så mye, men jeg tror det vil gjøre det hvis vi får flere folk med oss. Jeg har tro på at et stort antall velgere, med fredelige midler, kan spre frykt innad i en regjering. Ikke frykt for sine liv, eller noe slikt, men frykt for regjeringens fremtid. Det må likevel mange mennesker til for å skape denne effekten, men selv i våre apatiske tider tror jeg det er mulig.

Det tok sin tid å få svar fra departementet, men jeg antar de får en god del tusen mailer hver dag, så det tar vel såpass tid å komme gjennom alle. Her er svaret:

Vi viser til din e-post av 26. juni 2014 der du stiller flere spørsmål om barnevernets arbeid og henviser til egne blogginnlegg om barnevernet. Her er i alle fall svaret:

“Departementet har det overordnede ansvaret for utviklingen av barnevernet og forvalter barnevernloven. Departementet mottar med jevne mellomrom henvendelser fra privatpersoner som har oppfatninger om barnevernets arbeid. Slike tilbakemeldinger er nyttig for departementet. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre og styrke barnevernet. Tillit i befolkningen er en forutsetning for at barnevernet kan gi god hjelp.

Med utgangspunkt i dine spørsmål vil vi gi litt informasjon om barnevernets arbeid og gjeldende regelverket.

Formålet med barnevernets arbeid er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Utgangspunktet etter barnevernloven er at barn skal vokse opp sammen med sine foreldre. Barnevernloven legger stor vekt på familiebånd og kontinuitet i omsorgen for barnet. Loven legger imidlertid også vekt på barnets rett til omsorg og beskyttelse fra alle former for vold, overgrep og andre former for alvorlig omsorgssvikt. 

Barnevernet bistår hovedsakelig barn og familier med frivillig hjelp i hjemmet slik at barn og foreldre kan leve sammen. Å frata foreldre omsorgen for et barn er alltid siste utvei. Over 53 000 barn mottok tiltak fra barnevernet i 2012. Kun 17 prosent av disse sakene gjaldt vedtak om omsorgsovertakelse. Tidlig innsats og frivillig hjelpetiltak for å hjelpe familien, er en sentral del av barnevernets arbeid. Barnevernet bidrar også med økonomisk stønad der dette kan bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. At en familie har svak økonomi er ikke en grunn til å overta omsorgen for et barn.

Det er strenge vilkår som må være oppfylt for å overta omsorgen for et barn. Det kan kun treffes vedtak om omsorgsovertakelse når barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt og hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnet. I tillegg må en omsorgsovertakelse være nødvendig og til barnets beste.

Dersom det er truffet et vedtak om omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. I løpet av 2012 bodde nær 2 900 barn og unge i fosterhjem i egen familie. Dette utgjør ca 24 prosent av samtlige barn og unge plassert i fosterhjem (tallene inkluderer ikke beredskapshjem, altså plasseringer utenfor hjemmet i en akuttsituasjon).

Avgjørelser om å plassere et barn utenfor hjemmet kan kun treffes av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker eller domstolen, ikke av ansatte i barneverntjenesten. Foreldre er sikret viktige rettsikkerhetsgarantier i behandlingen av saken. De har blant annet rett til å bli hørt, føre vitner og bevis, rett til en advokat og rett til å anke avgjørelsen inn for domstolen.

Barn over 15 år er part i barnevernsaken og kan gjøre partsrettigheter gjeldende. Alle barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne standpunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i saker som berører han eller henne. Barn kan også få oppnevnt en egen talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda.

Både barneverntjenesten, foreldre, fylkesnemnd og domstolen kan engasjere eller oppnevne sakkyndige til å utarbeide rapporter om barnets omsorgssituasjon. Alle rapporter som avgis av en oppnevnt eller engasjert sakkyndig skal kvalitetssikres av Barnesakkyndig kommisjon før avgjørelse fattes. Kvalitetssikringen av rapportene er en viktig rettsikkerhetsgaranti for barn og foreldre.

Alle barn og familier skal oppleve at barnevernet møter dem med forståelse og respekt. Departementet er derfor opptatt av å styrke barnevernets kompetanse i møte med barn og familier med ulik sosial, språklig og kulturell bakgrunn.”

Det var vel ikke annet å vente at jeg fikk et standard svar som ikke anerkjenner den situasjonen som faktisk eksisterer i Norge. Jeg snakker ikke om de mange sakene der barn får det bedre, for det skjer faktisk overgrep og omsorgssvikt i norske familier også. Jeg snakker om de sakene der det blir brukt unødvendig kraftige virkemidler mot familier som faktisk samarbeider. Det er flere punkt i dette svaret som ikke stemmer med virkeligheten, noe jeg og andre bloggere har skrevet mye om. Jeg kommer kanskje tilbake til det. Ellers inviterer jeg andre til å kommentere mailen. Jeg vil imidlertid føye til at det er mange kommuner som ikke tilbyr de hjelpetiltakene som blir nevnt i svaret. Det stemmer heller ikke at foreldre (og i alle fall ikke barn) er garantert en rettssikkerhet. Dette betyr rett og slett, som mange bloggere og aktivistet har hevdet, at Barnevernet bryter loven.

Jeg ser stadig flere saker i avisene som dokumenterer at dette faktisk skjer. Det er interessant at media tar opp dette, så det er faktisk ikke bare en liten gjeng fanatiske bloggere som hevder at norske barn og familier ikke har noen rettssikkerhet. Det er noe også fagfolk varsler om, ifølge media. Så blir utfordringen, hvordan skal vi få folk til å engasjere seg? Dette er informasjon som er tilgjengelig, og jeg treffer med jevne mellomrom folk som i det minste vet litt om mørkemenn i barnevernet, men veien frem til handling er lang.

Vi ser det i mange andre saker, f.eks. miljøvern, u-hjelp, skole, eldreomsorg, politikere som gjør mange rare prioriteringer som ikke får konsekvenser for deres egen fremtid etc. Dette er saker mange har meninger om, men som få vil engasjere seg direkte i. Kanskje tror de at de som til syvende og sist tar beslutningen, politikerne, ikke tar dem på alvor? (jeg tror det er en riktig mistanke, og det burde gjøre oss sinte), de har kanskje erfaringer fra andre politiske prosesser der det ikke hadde noe å si fordi avgjørelsen allerede hadde blitt tatt, avstanden fra forrige punkt til politikerforakt er veldig kort, kanskje har de ikke erfaring fra demokratiske prosesser?

Jeg er dessverre ikke noe bedre enn de fleste andre. Jeg aner ikke hva som er årsaken til at hele verden har mistet motivasjonen som fremdeles var her for et par generasjoner siden. Politikerne burde se på dette som et problem også. Regjeringen kunne ha rettet på en god del hvis den virkelig gikk inn for å gjøre velgerne mer delaktige. Bare for å ta valg som et eksempel. Det er i dag en lukket nominasjonsprosess som avgjør hvem vi kan stemme på. Hvis en politiker har gjort en dårlig jobb, kan vi stemme på en annen, men det er likevel en kandidat som noen få mennesker har valgt ut for oss (kanskje har det t.o.m. vært et skittent spill mellom blokker i partiet). Mulighetene for udemokratiske prosesser er stor.

Hvis jeg ikke husker helt feil ble det først sagt fra begge sider i EU-avstemningen i 1994 at den var bindende. Når de seinere begynte å bli engstelige for resultatet ble det sagt at avstemningen bare var et råd de spurte det norske folket om, og vi kjenner vel alle til politikeres manglende vilje til å godta et nederlag. De jobber utrettelig for en omkamp. En kan undre seg over hva myndighetene må gjøre for at vi skal reagere. Kanskje må de sørge for at alle blir direkte rammet.

Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis vi hadde gitt Facebook oppdraget med å lagre alle nordmenns legejournaler, og Google hadde fått ansvaret for f.eks. BankID, Buypass, MinID og alle stedene der vi bruker disse. Vi hadde kanskje sett det som et overgrep, som at noen tok rettigheter og rettssikkerheten fra oss? Velkommen til barneverns/fosterbarns verden.

Advokatfirmaet Sylte jobber mye med barnevernssaker. Olav Sylte skriver en del selv om emnet. Dette er av mange kommentarer som jeg mener illustrerer poenget mitt, at det er noe galt med måten barnevernet arbeider. Det er ikke lov å kritisere dem en gang. Det høres ut som at fylkesnemdene støtter barnevernet, ikke nødvendigvis fordi de mener det er til barnets beste, men fordi barnevernet og kommunen ikke skal se dumme ut. Det vil derfor ikke spille noen rolle hvor gode argumenter en har, og hvor mye familien samarbeider. Det er ikke uten grunn mange snakker om en fascistisk tankegang.

Advertisements

One thought on “Svar fra departementet

  1. Jeg trodde jeg var alene i nærmest hele Norge om dette -De har totalitært meg ,,gjort meg til gjeldslave via interressenter på Nav gjennom kommunale foretak … så Internett så jeg ikke før 2010 -jeg har da holdt stand siden 2004. Og ikke en advokat I Hele dette land tør ta I min sak -Da det har undertiden dette har pågått av ulovlig sakførsel,ulovlig innleggelse I psykiatrien -med meg i noe form for sjokk og totale vantro over Muligheten av det som skjedde -og …. jeg er såpass “glad” at jeg ikke er Helt alene mer -når jeg ser alle som har opplevet og opplever det samme. Turner på mail inn til styrende makter har fått omgjort at økonomisk styring på grunnlag av to juridiske IKKE holdbare/ulovlige vedtak :et uten grunn og et uten dato -gjorde at nav hadde/Lagde et hull i økonomien min på mellom syv og naturen kr PR mnd -inkasso de ikke tok og ryddet gjorde at jeg kunne ikke få tlf abonnement før min datter ble 18 år -og jeg kunne ikke ringe noen -jeg kunne ikke skrive til noen -da en såkalt tjeneste liggendeunder for spesialhelsetjenesten ikke ville handle med frimerker og konvolutter. Jeg drev på den tiden og skrev eks vis 8 a4 sider for hånd og like mange om jeg selv skulle ha kopier av det skrevne -eller trengte og sende samme beskjed til flere departement. Dette er en så vanvittig historie hvor det ender (way of talk -for det har ikke endt enda) med at Riksrevisjonen skriver til meg på mail at deres svarbrev er sendt I retur med beskjed om at “adressaten har flyttet og ettersending av post utløpt” og Således fikk jeg vite om at postmann Leif drev og under slo post. Og HVOR MANGE svarbrev FRA HVOR MANGE DEPARTEMENT har denne stjålet fra meg under hele dennetiden …I alle disse År?
    ?
    Da Jensen og Fra var I opposisjon -fikk jeg mail fra Per Sandberg -på anslag av Siv Jensen som lurte på hva dette gjaldt . (Jeg hadde holdt oppe et store bokstaver foredrag til Store get om hans nye straffelov paragraf nr 12 ,som han brøt 60 dager etter at han hadde kunngjort denne på regjeringa.no I april 28. ..2010 -og jeg var ….rasende sjokkert. Den mail en klarte de og stoppe abonnementet på tlf/internert tilgang -og jeg så den ikke før vi fikk åpnet denne tre uker senere. ALT er sabotert -profesjonelle innbrudd -skrev tidligere politimann -nå takstmann -hvor sambandsutstyr som tlf ,data ,kopimaskin (hadde avansert I 20011 😉 ikke mer håndskrevne kopier -og saksdokumenter var det som var hovedsakelig borte. Jeg må pause….. jeg har skrevet dette så umenneskelig mange ganger at jeg har bare lyst til og gi hele verden tilgang på mail en min og finne Alle hendelsene der.. jeg ..må hvile….I’ll be back. For Her er det MYE !

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s