Mangfoldet forsvinner

bibiotekhyller
Biblioteket i Haugesund har ikke forandret seg siden jeg var barn. Det er mye kiosklitteratur. Dette er krimseksjonen. Jeg savner mer mangfold og engelsk litteratur, både for voksne og barn.

Jeg har vært opptatt av barnebøker i det siste. Dette er en del av en generell interesse jeg har. Det dreier seg om en utvikling der det jeg kaller de farlige tankene og ideene forsvinner. Jeg har selv mange års erfaring som lærer fra grunnskoler, samt to års erfaring fra videregående skole. Jeg vet at dette ikke er hele bildet, men jeg har sett noe av det som gir grunn til uro.

Da snakker jeg om elever som ikke leser noe som helst på fritida. Jeg har jobbet mye med motivasjonen for å få elevene til å bruke den bibliotektida jeg ga dem i norsktimene, men uten hell. Det har også vært problematisk å få noen av elevene til å lese skolebøkene, og midt opp i dette har jeg diskutert med foreldrene. En del av dem har ment at elevene ikke skal ha lekser fordi ingen arbeider når arbeidsdagen er over (selv om det faktisk er en god del i arbeidslivet som må arbeide overtid eller ta arbeid med seg hjem for å bli ferdig). De glømmer da at lekser har andre funksjoner også, i tillegg til å være en kommunikasjon mellom lærer og foreldre. Det viser foreldrene hva barna deres arbeider med, for mange elever er ikke spesielt meddelsomme på eget initiativ. Lekser oppmuntrer også til selvstendig arbeid. Mye av arbeidet på skolen blir gjort i samarbeid med andre, og det utvikler bare de sterkeste, mest dominerende i ei gruppe. Ved å gjennomføre f.eks. innhenting og organisering av informasjon, og ved deretter å skrive en tekst helt på egen hånd, har eleven lært noe. Jeg tror den type ferdigheter er viktige i et samfunn der stadig mindre mengder nyttig informasjon blir lett tilgjengelig. Vi må finne og bearbeide den selv. Det gir dessuten større resultater i forhold til egen selvtillit. Det er mange grunner til at lekser har noe for seg. Jeg skal ikke gå gjennom dem her, men ville poengtere hvor viktig det er at elevene lærer å ta hele ansvaret alene.

Gruppearbeid og indivuduelt arbeid er like viktige, men vi må ha begge. Det er derfor jeg tror vi kan snakke om en trend. Jeg har nevnt i de siste innleggene at dette har gått mye lenger i Nord-Amerika. Der er det mange bøker som er ulovlige i bibliotekene. Det blir ofte brukt mot disse at de viser stereotyper, som i f.eks. To Kill a Mockingbird, men det er ofte fordi de gir et realistisk bilde av virkeligheten. Hvis du skriver om en periode da svarte bare hadde de dårligst betalte jobbene, blir det feil å skrive noe annet. Handlingen i To Kill a Mockingbird er forøvrig lagt til Alabama på midten av 1930-tallet, og er basert på forfatterens observasjoner fra barndommen. Men poenget med å forby denne boka var kanskje mer å ikke formidle tanker om sosial rettferdighet.

Her i Norge har vi ikke bøker som er direkte ulovlige, men vi kan likevel snakke om en betydelig reduksjon i mangfoldet. Resultatet blir det samme. Det er klassikere, ofte ren underholdning som dominerer. Barn blir dermed ikke eksponert for nye ideer, og kanskje er ikke de gamle bøkene relevante for dagens samfunn. Forlegger Arve Juritzen, advarte i Dagsavisen for noen dager siden, om at de nye litteraturabonnementene åpner for at de mindre bokhandlene (det er 115 av dem) kan velge vekk skjønnlitteratur for barn.

Når det gjelder de skole og folkebibliotekene jeg har besøkt virker det som at de henger litt etter. I Haugesund er voksenavdelingen ganske håpløs. Det er stort sett klassikere, og blant nyere ting virker det som de satser tungt på krim. Det er det som har vært populært de siste par ti-årene, men det går altså på bekostning av mangfoldet. De fleste bibliotekene, også Haugesund folkebibliotek, har veldig få engelske titler. Jeg er spesielt begeistret for science fiction. Det er ikke bare fordi det er spennende og fordi jeg liker astronomi, men det er mye filosofi, progressive ideer og samfunnskritikk i denne genren.

Når jeg leter etter bøker jeg håper datteren min skal like er det et krav at de må være underholdende og gi henne motivasjon til å lese videre, men jeg vil også at det skal være et budskap. Det kan f.eks. være mennesker i fortellingen som lærer å akseptere at de er ulike og tror på ulike ting (selv om jeg har noen reservasjoner). Jeg liker bøker der helten er redd, men klarer å vinne over frykten for å bekjempe det som truer verden. Jeg liker karakterer som møter motgang, men aldri gir opp. Jeg liker figurer som er snille, ærlige, har omtanke for andre og er lojale, men ikke blind lojalitet.

Dette er ting som er i tilbakegang i samfunnet. Det er spesielt nedgang i solidaritet. Jeg tror barna kan få inn slike ting gjennom litteratur. De rette bøkene kan forme tankene våre. De gjorde den jobben i mitt tilfelle. Det er derfor viktig å aktivt lete etter de bøkene som ikke er på biblioteket eller i bokhandelen. Jeg er vanligvis tilhenger av å støtte lokale butikker og bibliotek, og bruker dem til det de har tilgjengelig, men ellers handler jeg på nettet.

Det har vært en debatt i Norge de siste dagene etter at psykiateren Manfred Spitzer ga ut boka Digital demens. Der hevder han at f.eks. nettbrett hemmer barns hjerneutvikling. Det har vært en ganske ensstemmig norsk fordømmelse av denne boka. Les om det i Dagbladet. Det kommer vel helt an på hva en bruker TV, pc, spill, mobil etc til. Jeg har selv hatt elever helt opp i 7. klasse som brukte veldig mye tid på nettet både hjemme og på skolen, men de var ikke i stand til å finne fram til enkel informasjon. De kunne hverken lese, skrive eller søke på en pc. Hvis det var snakk om en liten artikkel med et par hundre ord uten bilder ble de frustrerte og ga opp.

Jeg tror vi vil se et skille mellom de som passivt tar i mot og de som aktivt søker kunnskap. De som er passive bruker digitale verktøy like mye som de andre, men de bearbeider ikke infomasjonen de finner. De er vant med at andre gjør den jobben for dem. Jeg kan derfor se for meg at en del barn og ungdommer vil oppleve at de ikke får positive effekter av teknologien. Det er så alvorlig at demens er et dekkende ord. De som er aktive og legger ned mye arbeid vil sannsynligvis øke avstanden til de andre.

NRK skrev i denne artikkelen for 12 år siden at norske barn leser lite.

Anne Horn peker på at barn trenger sakprosa også.

Advertisements

One thought on “Mangfoldet forsvinner

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s