Moderne hekseprosesser

”The Salem Witch Trials” var en serie rettssaker i den engelske kolonien Massachussetts i 1692. En gruppe jenter/unge kvinner hevdet at de hadde blitt besatt av djevelen, og de beskyldte andre i bygda for heksekunst.

Hysteriet tok overhånd og over 200 menn, kvinner og barn ble tiltalt. Det førte til at 20 av dem ble henrettet, men stemningen snudde etter hvert og den massive støtten til rettsakene forsvant. Det endte med at kolonien innrømmet at det hadde vært et stort feilgrep, opphevde dommene og betalte erstatning til familiene. Ordet Salem har siden vært knyttet til paranoia og urettferdighet, på samme måte som vi ga verden det internasjonale ordet quisling. Dette skapte i tillegg en bitterhet i lokalsamfunnet som sikkert varte lenge.

Det var nok litt teologi bak dette hysteriet, men det hadde sannsynligvis mer med penger/verdier og sjalusi å gjøre. Thomas Putman har i ettertid fått hovedskylda. Han vitnet mot 43 tiltalte, mens dattera hans vitnet mot 62. De brukte sannsynligvis dette hysteriet som en hevn mot naboene sine. Håndskrifteksperter i dag mener at Thomas Putman skrev mange av de dokumentene som ble brukt som beviser i saken. Om ikke det var nok skrev han til to av dommerne i etterkant av rettssakene og takket dem for jobben de hadde gjort, samt at han tilbød dem ytterligere hjelp.

Arthur Miller skrev et skuespill basert på de historiske hendelsene. Dette er noen klipp fra en filmversjon fra 1996:

Jeg kjenner ikke detaljer om norske hekseprosesser, men vil tro det er likhetstrekk. Det dreide seg nok ofte om helt andre motiver enn å tjene Gud. Jeg tipper det er en samling av alle de verste kvalitetene i mennesket: sjalusi, grådighet, begjær (da tenker jeg på både sex og penger/eiendom), makt etc.

Tankene mine har gått i denne retningen mens jeg har skrevet om barnevernet de siste månedene. Det er nok at noen slenger ut en ubegrunnet anklage. En anklage er alt som skal til, og det er mye dokumentasjon som viser at disse barna ikke gjør det bra under barnevernets tilsyn. Det gjelder ikke minst hvis det er snakk om søsken som skilles. Det er så mye som taler for at det er andre motiver enn barnets beste som motiverer ansatte i barnevernet. Jeg sier ikke at hele barnevenet er pill råttent, men jeg tror det er noen som utnytter svakheter i systemet. Det er noen som tjener gode penger på at systemet fortsetter som det er i dag.

Jeg har de siste månedene dokumentert noe av det som foregår i barnevernet. Jeg har funnet saker der lav inntekt blir brukt som et argument for å ta barna. Deretter får enten fosterforeldre eller en institusjonseier store summer for å gjøre en jobb foreldrene kunne gjort bedre med bare litt støtte.

Jeg har også funnet en god del saker der foreldre som kjemper for syke barn gjerne blir beskyldt for å vise for mye eller for lite omsorg. Det har gjerne vært uttalelser fra fastleger, psykologer og eksperter i nevrologi, mens ansatte i barnevernet uten videre bestemmer at foreldrene lyger og sykeliggjør barnet. Jeg har sett saker der ansatte i barnevernet, uten at det har vært psykolog/psykiater inne i bildet, skriver i journalen at barnets mor er psykisk syk.

Jeg har sett saker der det er mye vold og anklager om vold i institusjoner som bufetat har ansvaret for. I det forrige innlegget mitt om barnevernet, Legg ned bufetat, viste jeg også til at Fylkeslegen i Rogaland var bekymret for underrapportering av tvang og manglende dokumentasjon ved Haugesund barnevernssenter. Han var ikke sikker på at de ansatte forstod hva som lå i begrepet tvang. Dette skjer altså fem år etter den veldig graverende ”tortursaken.”

Jeg skulle ønske vi hadde et barnevern som faktisk samarbeidet med de biologiske foreldrene, men det er for mange av de nevnte sakene. Det minner meg om et engelsk uttrykk. “You are damned if you do and damned if you don’t.” Det betyr at du taper samme hva du gjør, men at det ene alternativet likevel er litt verre enn det andre. Du har altså valget mellom å overlate barna til noen som ser dem som en inntektskilde eller noe verre. Foreldre blir likevel oppfordret til å se vise takknemlighet for at barnevernet hjelper dem.

Her er et eksempel som viser at det ikke nødvendigvis er det beste å be om hjelp. Her hadde det kanskje vært nok med en husmorvikar.

http://tvh.no/nyheter/24801

Kilde

http://historyofmassachusetts.org/thomas-putnam-ringleader-of-the-salem-witch-hunt/

Advertisements

2 thoughts on “Moderne hekseprosesser

  1. Jeg synes det er veeldig rart at barnevernet ser omsorgssvikt mye pga såkalte pådyttede psykiske sykdpmmer men at derimot mannsterke polti og bv kan brutalt dytte ned ,skade og sette håndjern på en uskyldig 14 åring!!!!det er altså ikke omsorgssviktfy til rakkeren sier jeg !!!!!

    1. Det er sjokkerende ting som skjer, og det er vanskelig å forstå at mange ikke reagerer. Det er som om de ikke vil vite,men jeg tror dessverre dette er en del av et større problem. Det er ikke mye solidaritet igjen i samfunnet, og mange gir blaffen i andre. Jeg treffer ofte på den holdningen at myndighetene gjør jo bare det som er til vårt beste, og at det dermed må være noe bak en mistanke. Jeg tror de aller fleste er klar over hvor naiv den tanken er, men det betyr ikke noe før det rammer dem selv.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s