Rats in a cage

los angeles
Stor-Los Angeles har nedbør nok til å forsyne 1 million mennesker med vann. Det bor hele 18 millioner der. Hvis forsyningene bryter sammen blir det fort trøbbel. Da får vi rotte i buret-syndromet.

Overskriften er et kjent engelsk uttrykk og viser til hva som skjer hvis en har for mange rotter på et lite, avgrenset område, som i et bur. Da blir de helt ville, og biter og klorer hverandre. Dette skjer gradvis. Rottene vil formere seg så lenge de har mat. Det vil etter hvert bli for mange av dem, og det blir krig. Alfa-hannene vil forsvare sitt område med alle midler, mens andre angriper samme hvilket område det er snakk om. Dette er kanskje et bilde som kan bli skremmende passende på oss mennesker i framtida, for vi ser egentlig tendenser til det samme i vårt eget samfunn.

Det er litt rart å se hvor lett politikere skifter roller. Den siste av en lang rekke profilerte politikere som har gjort det er Jens Stoltenberg. Mens han fremdeles var opposisjonens leder i Stortinget og leder for Ap, ble han også utnevnt til FNs spesialutsending for klima. Han var nettopp i Norge for å fortelle regjerningen hva den måtte gjøre for å begrense bruken av karbon. Det var ingen som viste til det han ikke hadde gjort selv da han hadde muligheten gjennom 8 år som statsminister. Det er kanskje fordi det ikke nødvendigvis er det verste problemet.

Vi har prøvd å redusere utslippene, men det er ikke mye vilje til det. Dette er kanskje feil ende å starte i? Det er kanskje viktigere å tenke på befolkningen. Hvor mange mennesker kan jorda forsørge? Noen vitenskapsfolk, som Edward Wilson ved Harvard University, mener at tallet ikke er høyere enn 10 milliarder. Vi er 7 milliarder i dag, så det sier seg selv at vi nærmer oss en grense.

Det er viktig at vi tenker på den grensa lenge før vi kommer dit. Det er det mange science fiction-forfattere som har gjort. Jeg viste til novella 2br02b av Kurt Vonnegut Jr. i En tørrlagt verden. I denne historien har de en streng befolkningskontroll, og de hadde klart å redusere befolkningen til 40 millioner i USA. I historien er også døden nesten utryddet. Det gjorde at det var nødvendig med et offer, eutanasi av en slektning, hvis en ville ha barn.

En annen forfatter som har brukt dette scenariet er Isaac Asimov i Robot-serien. I denne serien bor det 8 milliarder mennesker på jorda (den første boka kom ut i 1950). Den andre boka i serien fikk tittelen The Caves of Steel og den henspiller på stålkupler som menneskene bodde under, med flere titalls millioner under hver. Der er det hele tiden en kamp for å øke statusen sin, og hvis en gjør det bra kan en f.eks. få en litt større leilighet. Men det var ellers en verden der en ikke hadde mye plass å boltre seg på.

Stoltenberg snakker om at vi i framtida må bo tettere og reise mer kollektivt. Det er vanskelig å vurdere hvor langt det er nødvendig å gå. I verste fall blir det ingen ting som heter distrikter, fordi alle bor i byer. Jeg tror det i det minste kan bli snakk om at hele befolkningen bor i kommunesenteret, og at de som bor utenfor ikke kan regne med hjelp fra fellesskapet. Det bor f.eks. 25 000 mennesker på Rana kommunes over 4 000 kvadratkilometer. Ifølge wikipedia bor det over 18 000 i kommnesenteret Mo i Rana. I et fremtidsperspektiv blir kanskje bygder som Utskarpen, Krokstrand og Storvoll vedtatt nedlagt.

Selv i Haugesund, som har 36 000 mennesker på bare 73 kvadratkilometer, snakkes det allerede om at veien å gå er å konsentrere boligbyggingen nærmest mulig sentrum. Jeg antar det betyr at utkanten blir nedprioritert. Det er kanskje mye vi må finne oss i hvis framtida ikke skal bli så alvorlig som noen science fiction-forfattere advarer om. En av dem er muligens fødselskontroll, som de har prøvd i Kina, men det er viktig at alle er enige i et slikt system. Det er en grunn til at Kina havnet i denne situasjonen. De ventet for lenge og da hadde de ikke mye valg. Det resulterte i tvangsaborter, tvangssterilisering og barn som ble forlatt fordi det var feil kjønn.

Vi har fremdeles litt tid på oss, men jeg tror vi får kinesiske tilstander over hele verden, og sannsynligvis verre enn det, hvis vi ikke starter arbeidet med å stabilisere tallet nå. Europa gjør nok jobben, for det er allerede så lave fødselstall over det meste av vår verdensdel, at de fleste landene hadde kollapset uten innvandring.

Det hadde selvsagt vært bra hvis vi gjorde oss mindre avhengig av olje, men jeg tror likevel befolkningsveksten er et større problem. Alternativet til en befolkningskontroll er de brutale, umenneskelige tingene vi ser i litteraturen. Da snakker vi bl.a. aktiv dødshjelp samme hva den utvalgte mener om den saken (rett og slett mord), eller å spise en merkelig substans av en mat som ingen vet hva er. I mange science fiction fortellinger lever folk av ulike produkter som er laget av plankton e.l. Det er scenariet i filmen Soylent Green (1973) der dette plankton-produktet viser seg å være basert på mennesker de eutanaserer. Jeg tror ikke det noen gang blir så alvorlig i virkeligheten, men det kan bli et mulig “worst case scenario” av en vente og se-holdning.

Stoltenberg legger fram klimarapport

Stoltenberg: Bo tett!

Advertisements

3 thoughts on “Rats in a cage

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s