Finn den 25. timen i Haugesund

Tenk deg at du går til et reklamebyrå for å bestille en reklamefilm. Hvis de svarer med å tilby deg noe middelmådig ville du neppe godtatt tilbudet.

Men noen ganger kan middelmådig kanskje være det du er ute etter. Haugaland Vekst har bestilt reklamefilmen Den 25. timen. Jeg tror det var den lille lokaltv-stasjonen TV Haugaland som produserte den. Det har blitt ganske kraftige reaksjoner på den, og forfatteren Tor Inge Vormedal har nok ropt høyest. Han mener ordet ånnas, som blir brukt i filmen, kan sammenliknes med nigger. Ånnas ble brukt en del da jeg var liten, men det er nok ikke like vanlig i dag. Det betyr en evneveik person, og er altså langt fra noen positivt, men jeg er ikke sikker på om sammenlikningen med n-ordet er på sin plass. I begge tilfellene er det vel hensikten å få noen til å føle seg liten og verdiløs, så det er vel en viss likhet, men når vi kjenner den 350 år lange historien til den afrikansk-amerikanske befolkningen i USA, vil jeg påstå at det er mer alvorlig når en stempler alle med en annen hudfarge som mindreverdige. Det som skjer i St. Louis i disse dager ligger like under overflaten hele tida. Svarte har i mange tilfeller ikke de samme rettighetene som andre amerikanere. Det er absolutt ikke det samme.

En person med aner fra Afrika kan liksom ikke skjule identitten sin, og “passing” i dag har vel heller ikke mye for seg. Jeg har også hørt noen sammenlikne homohets med rasehat, men prinsippet blir det samme. Hvis en lever i et miljø der homoseksualitet fremdeles er tabu (noe jeg tror det er i både europeisk og amerikansk fotball f.eks.) har en muligheten å holde det skjult. Det er kanskje ikke en god løsning for den personen som må leve på den måten, men det er i alle fall en mulighet i det som kan være et truende miljø.

Hvis du har det som samfunnet oppfatter som feil hudfarge, sier det seg selv at du ikke har den muligheten. Tor Inge Vormedal prøvde nok å være politisk korrekt. Han kritiserte også det han mente var et konservativt kvinnesyn, som om kvinnen i denne filmen er en slags Solveig som venter lojalt på sin Peer.

Filmen gir ikke noe direkte informasjon om hun er hjemmeværende, men hva om hun er det? Hvorfor oppfatter vi det som noe truende, hvis det er det kvinnen velger? Poenget med frigjøring, slik jeg oppfatter det, er at hun har valgmuligheter. Jeg er ikke sikker på om det er stort bedre å tvinge kvinnene ut av huset enn det motsatte.

Når det gjelder filmen er det et paradoks at den hadde sannsynligvis fått hederlig omtale hvis den viste flott natur i den stil som Ivo Caprino filmet for mange år siden, eller viste politisk korrekte strukturer, men den hadde sikkert blitt glemt veldig fort. Denne filmen, som visst nok skal være en slags parodi på noe jeg tror er en TV-serie (jeg tror House of Cards ble nevnt), er egentlig håpløs og kritikkverdig samme hvordan en ser på den, men den fikk i alle fall haugalendinger til å diskutere sin egen region. Det er ikke sikkert den får noen utenforstående til å flytte hit, men jeg tror dette var like bra som et innslag fra naturredaksjonen. Les litt om reaksjonene på NRK. Kanskje tar de dette for alvorlig? Reaksjonen i USA hadde sannsynligvis vært noe slik som: You need to lighten up!

Dette er fra en film som et hotell i Haugesund viste hver sommer for en del år siden. Vakkert, men det vekker ikke akkurat engasjement. Men noe middelmådig, gjerne noe som provoserer, og vekker folk nok til at de tar i bruk sosiale medier, er en god start. Da har en egentlig oppnådd noe.

 

Les også En småby søker identitet

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s