Klassereisene

Jeg er vokst opp med camping. Jeg elsker campinglivet. Jeg har ikke direkte vokst opp i et klassesystem, men fikk kanskje føle litt av en liknende arroganse likevel. Jeg var en blokkunge i Ramsdalen i Haugesund. Disse blokkene var omringet av eneboliger, og det var en slag klassekamp mellom oss blokkunger og de som vokste opp i hus. Jeg husker vagt at det var et par tilfeller av slag mellom de to fiendene, men jeg tror de fleste fant det tryggest å holde avstand til oss blokkunger mesteparten av tida.

Jeg hadde ikke så mye kontakt med de som bodde i husene oppover fjellsiden, men mener å huske at det var et visst skille også når det gjaldt ferier. Når vi kom tilbake til skolen etter ferier, la de gjerne ut om påskeferier i fjellet og turer til syden. For oss andre var ikke det et alternativ. Foreldrene mine ønsket sikkert at vi skulle oppleve det samme, men jeg kan ikke huske at det stakk noe særlig da jeg hørte om disse eventyrene. Vi opplevde våre eventyr som like betydningsfulle.

Besteforeldrene mine hadde ei hytte i Førde i Sveio. Jeg tilbrakte mange helger og sommeruker i dette ferieparadiset. Hytta lå litt avsides og vi måtte gå over beiteland og gjennom en skog for å komme til denne hytta, som lå på en høyde bare 30 meter fra sjøen. Vi hadde en utedo med et par store vepsebol, som jeg aldri følte meg trygg på. De var sikkert tomme, men mens jeg satt der ute i mørket fantaserte jeg om sinte veps som gikk til angrep. Men jeg kom meg helskinnet tilbake til hytta hver gang.

Det var noe spesielt å sitte inne i denne hytta på kvelden der stearinlys og parafinlamper var den eneste lyskilden og radio, yatzy, kinasjakk og quiz var prima underholdning. Det var forresten et fantastisk fiske i denne fjorden. Vi fikk en del torsk og hyse, men jeg husker spesielt en veldig varm sommer der vi ikke fikk annet enn sei, men det var utrolige mengder av den. På dagen dro vi på «kaffetur med saft» til ei av de mange øyene i området.

Jeg husker også med glede campingturene. Vi hadde dårlig råd, og hadde alltid gamle biler. Det er rart at det gikk, men vi kom oss alltid hjem igjen på et vis. Turen gikk ofte til Sverige og Danmark. Det var forresten ikke veldig moro å komme seint fram. Jeg husker en gang vi bodde på Ekeberg Camping. Det var seint og jeg ville bare sove, men vi måtte hjelpe til hele gjengen for å få teltet opp i en fei. Men vi fikk flere dager i Oslo.

Jeg tror det var på den samme turen bilen sa takk for seg i Nesbyen. Da satt vi der, sikkert ikke med mye penger, og jeg tror det tok en god del dager før verkstedet fikk den delen vi trengte. Men det betydde ikke noe for en guttunge, for det var et fantastisk vær og mange opplevelser å skryte av. Jeg husker også en gang vi lå i en bakke og det regnet så mye at faren min var bekymret for at bilen skulle gli mot teltet. Vi sov rett og slett i gjørme. Det var ikke like artig.

Det var ikke mye luksus på disse turene, men det gjorde ikke opplevelsen fattigere. Jeg har ikke tenkt på dette på en stund, men det kom tilbake da jeg leste en artikkel den kjente forfatteren John Steinbeck skrev for Popular Science i 1967. Les artikkelen på Google Bøker. Camping begynte å slå an, men det var tydeligvis en stor debatt rundt dette i USA. Forfatteren kranglet med kollega Erle Stanley Gardner. Denne artikkelen ble kjent for påstanden Camping is for the birds.

John Steinbeck beskriver bl.a. det glansbildet reklamen på den tida viste av en familie på tur. Han følger opp med det han mener er en beskrivelse av virkeligheten:

“Don’t believe it. It rains. The kids get to fighting. You are trapped in a small, smelly, miserable box, with a pride of horrible children and a husband-eating wife….You have looked for hours for a place where you are allowed to pull off the road and you finally settle for a camp city with an entrance fee of five dollars which has all the natural simplicity of a city slum. Right away the dog tangles with the dog next door, and next door is so next that you can’t get out of your car.”

John Steinbeck følte seg nok ikke hjemme i den amerikanske tradisjonen som utforsket personlige friheter (med eller uten ansvar). Jeg tror dette startet med Ralph Waldo Emerson og hans utrolig kjedelige elev, Henry David Thoreau på midten av 1850-tallet. Det var vel noe liknende Jack Kerouak gjorde med boka On the Road og Peter Fonda/Dennis Hopper gjorde med filmen Easy Rider 100 år seinere. Jeg kan for øvrig anbefale Ralph Waldo Emerson. Hans frihet hadde mer fokus på ansvarlighet, selv om det kanskje er snakk om sivil ulydighet.

Jeg er ikke sikker på hvilke helter ungdommer i dag har, men for min del blir det ikke tøffere enn Dennis Hopper og Peter Fonda på hver sin chopper, og ikke minst Steppenwolf som gjør Born to Be Wild. En annen ting er at den friheten hippiene drømte om ikke er realistisk.

 

Han var vel ikke akkurat i feriestemning, Steinbeck, men det er visst slik familieferie er for mange. Det blir sagt at ferie er høysesong for krangler mellom foreldrene. Jeg synes Steinbecks fugler har et poeng. Camping er herlig folkelig og enkelt, og du treffer på de rareste folk. Nå har ikke en 46 år gammel kropp som sliter med muskelsmerter et like romantisk forhold til sovepose på et kaldt, hardt underlag, så jentungen må nok finne seg i at vi flytter innendørs i hytter.

Husker forresten at vi overnattet i en «bungalow» i Danmark en gang. Vi tenkte at det høres flott ut. Vi måtte gå ut hver gang vi skulle snu oss. Skikkelig klassereise, med andre ord.

 

Advertisements

4 thoughts on “Klassereisene

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s