Et lukket samfunn for pedofile

Et monster er det onde i verden, det som har kraft i seg til å ødelegge det beste vi har. Det har mange ansikter, bl.a. pedofili.

Jeg er tilhenger av at de som blir dømt for alvorlige forbrytelser skal få en streng straff, men at vi har en skikkelig rettsprosess, og at det skal være en vei tilbake for nesten alle.

Det legges stor vekt på rehabilitering i Norge. Jeg tror mange har forståelse for at de fleste må hjelpes tilbake til samfunnet, men mange, inkludert meg selv, får prinsippene sine grundig testet når det gjelder overgrep mot barn. Da er det ikke like lett å tilgi og å vise tillit.

Jeg ble klar over en mulig pedofilisak i dag. En mann i Oppland er siktet for overgrep mot 48 jenter. Før rettssaken har startet har en gruppe som henger ut pedofile lagt ut mannnens fulle navn, alder, adresse, telefonnummer, netteadresse til facebookprofil og registreringsnummer til bil, på facebook. Jeg har veldig lite til overs for overgripere, men synes likevel ikke de skal gjøre dette før mannen er dømt.

Er integrering mulig?
Pedofili er spesielt vanskelig å forholde seg til. Jeg synes det er veldig ubehagelig bare å tenke på det, men skal gjøre et forsøk. Det er snakk om en trussel mot de svakeste i samfunnet, barna. Hva skal vi gjøre med de pedofile? Kan de bli integrert i samfunnet etter en dom? Fagmiljøet i Norge har stor tro på behandling, mens noen mener at det ikke finnes noen behandling som virker. Det beste vi kan oppnå ser ut til å være at pedofile ikke begår nye overgrep.

Jeg kom over et intervju i Aftenposten med en pedofil mann. Han erkjente at han var pedofil, men hevdet at han ikke var en overgriper. Han fantaserte om jenter på 6-12 år, men prøvde ikke ut disse fantasiene på barn. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes dette er ekkelt og avskyelig. Ifølge en artikkel fra Tidsskrift for Norsk Psykologforening “har media vært en viktig premissleverandør for en egen pedofilidiskurs som stort sett ser på pedofile som monstre enten handlingen er beføling eller voldtekt. Med en slik spennvidde blir begrepet pedofil helt uegnet som et psykologisk begrep for å beskrive overgrep.” Det høres ut som artikkelforfatteren har en snever definisjon der det egentlig ikke er pedofili hvis en voksen mann beføler barn. Da er vi ikke langt unna de som mener at barn ikke tar skade av overgrep; de som mener at det er samfunnets reaksjon som skader dem.

Nulltoleranse
Det er lett å ty til drastiske virkemidler som et motsvar, slik de har gjort i USA. De har en lov som tvinger “sex offenders” til å registrere seg. Jeg tror det er et nettsted der en kan se hvor mange tidligere dømte det bor i sitt nabolag. Problemet er at du trenger ikke ha gjort så veldig mye galt for å havne i dette registeret. Du kan nemlig komme på denne lista hvis du f.eks. har urinert offentlig. Les en liste her.

pedofile free zone sign
Dette skiltet ble satt opp i Wapello, Iowa etter at Megan’s Law ble vedtatt. Det er loven som plikter politiet å informere offentligheten om seksualforbrytere.
Foto: Bill Whittaker via wikimedia commons

Jeg kjenner ikke til noen statistikk over hvor mange pedofile det er i Norge, og hvis det finnes, er det sikkert store mørketall. Psychiatry Online viser til studier i USA og Kanada. I to kanadiske studier der de hadde 750 tilfeldig valgte kvinner og 750 tilfeldig valgte menn mellom 18 og 27 år, kom det fram at 32 % av kvinnene og 15,6 % av mennene hadde opplevd “uønsket seksuell kontakt” før de var 17 år.  Blant disse oppga 21 % av kvinnene og 44 % av mennene at de hadde blitt voldtatt gjentatte ganger. Tilsvarende studier i USA har gitt liknende tall (17-31 % uønsket seksuell kontakt for kvinner og 7-16 % for menn). Det er umulig å si hvordan tallene er i Norge, men hvis de er i næærheten, er problemet veldig stort. Når det gjelder amerikanske studier som inkluderer pedofile som begår disse handlingene gjentatte ganger, varierer tallet fra 10 til 50 %. Tallet er høyest blant de som angriper samme kjønn, altså homofile. Men det er vanskelig å forske på dette, for mange pedofile nekter for at de gjør noe galt og mange vil derfor ikke ha noen behandling. Jeg vil tro det er mange pedofile som aldri blir avslørt heller.

Mangelfull forskning
Jeg skulle ønske det kunne blitt skikkelig forskning på dette området. Jeg har skrevet om dette tidligere. Da var det en blogger som tipset meg om en Louis Theroux-dokumentar om pedofile i California. Jeg fant ikke filmen, men her er en artikkel basert på filmen. Han besøkte Coalinga Mental Hospital i California der det er plass til 1500 “sex offenders.” Det er fanger som blir regnet for å være for farlige for samfunnet, og blir derfor holdt på ubestemt tid på denne institusjonen. Jeg kom bl.a. over en nyhetssak om en innsatt som hadde dødd fordi han ble nektet behandling på dette som, i alle fall i navnet, er et sykehus. Det må vel være en mellomting mellom å frata de pedofile alle rettigheter, hjelpe de pedofile og beskytte barna.

De ekstreme holdningene får gjerne støtte. Det var en leder i FrpU i Tromsø som fikk nasjonal oppmerksomhet da han ville kastrere pedofile. Jeg har selv sett en del kommentarer på facebook som går ut på at en vil drepe overgriperne veldig sakte. Jeg liker ikke tanken på at det går pedofile løs heller, for selv om mange ikke begår nye straffbare forhold, skal det være rundt 15 % som gjør det. Jeg aner ikke hvordan de har kommet fram til det tallet når det er så lite forskning.

Noen mener vi må behandle de pedofile bedre, og de hevder at det er når de pedofile føler at de ikke har noe å tape, at de angriper. Det er et vanskelig tema. Jeg skulle ønske vi kunne forebygge mer, og sørge for at disse menneskene fikk hjelp før de ble overgripere, men vi blir i realiteten spurt om å stole på at ingen vil barna våre vondt. Det er rart når myndighetene ikke har en bedre plan for å finne ut av dette. Et av problemene er at mange pedofile ikke vil ta imot behandling. Det hadde sikkert forandret seg hvis samfunnet ikke dømte dem som avskyelige monstre, men det er en skremmende tanke. Da er vi ikke langt unna å godta pedofili som en seksuell legning.

Med mer forskning kunne vi kanskje forstått de ulike typene pedofili bedre, og hva det er som gjør at noen klarer å kontrollere disse driftene. Det høres ut som jeg mener at vi må forandre våre holdninger til pedofili, at vi må være litt åpne. Den er vanskelig. Jeg synes egentlig det er en skrekkelig tanke. Jeg vet ikke om jeg kan finne noe positivt i en pedofil. Jeg har en datter på 9. Jeg underviser barn i 4-6. klasse. Jeg vil tro at en psykolog klarer å se noe positivt i en mann som fantaserer om å ha sex med disse, men jeg ser dem bare som rovdyr.

I USA bruker de gjerne begrepet predator. Det har de hentet fra naturen og det dreier seg om dyr som jakter og legger ned andre dyr, men ikke nødvendigvis fordi de trenger næring. Jeg tror faktisk ikke jeg skal oppmuntre barn til å si ja når fremmede menn vil være alene med dem, isolere dem fra flokken. Det er nettopp manglende innsyn som har vært problemet i f.eks. de katolske kirka eller speiderbevegelsen i USA.

De er kanskje litt ekstreme i USA, men jeg tror det har reddet mange barn. Spørsmålet er om det også er mulig å redde de pedofile, men jeg tror likevel ikke løsningen er å fjerne de pedofiles ansvar. Det finnes forskning som gjør det fordi den sier at de pedofile ble født slik. Det er bl.a. et prosjekt i Toronto som snakker om at 1-5 % av alle menn egentlig foretrekker å ha sex med barn. De er pedofile, selv om det bare er fantasier. De kaller det pedophilia biological. Jeg er betenkt hvis utviklingen går i retningen av å ufarliggjøre disse tankene og handlingene. Jeg tror det var det artikkelen i Tidsskrift for Norsk Psykologforening gjorde også. Den antydet at beføling ikke er overgrep.

Jeg håper forskningen fokuserer på å hjelpe pedofile til å stoppe handlingene sine. Dette er et problem som nok alltid har eksistert, men i våre dager der stadig mer blir godtatt i toleransens navn, virker det som vi går i retning av en akseptering av pedofili også. Det virker som det er holdningen blant forskere og sakkyndige i alle fall.

Jeg håper rettsapparatet fortsatt vil se på overgrep mot barn som noe svært alvorlig, men hvis vi sier at sex med barn er naturlig og noe som ikke skal frarådes, tror jeg vi får mange ødelagte barn. Det er dessuten mange som er predisponert for ulike typer avhengighet, f.eks. alkohol eller narkotika. Det betyr ikke at de ikke kan motarbeide denne tilbøyeligheten. Det er en atferd de velger.

Jeg kan derfor godta en institusjon som Coalinga Mental Hospital, men med noen strenge vilkår. Hvis det var snakk om fare for gjentakelse, og de får human behandling på denne institusjonen, kan jeg leve med en slik løsning. Det er ikke en god løsning, men det finnes ikke noen gode løsninger. Jeg tror den absolutt verste er å godta uten videre at pedofile kan leve med fristelser i et samfunn som ikke straffer. Det er sikkert de som vil se på dette som internering, en fallitterklæring, brudd på alle mulige menneskerettigheter, tortur etc.

Jeg tror det er viktigere å sørge for at disse seksualforbryterne, som ofte er ganske smarte, ikke får tilgang til barn. Har vi kommet så langt at jeg høres intolerant og skremmende ut?

 

Kilder:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/lommemannen/ikke-dokumentert-at-behandling-hjelper-pedofile-overgripere/a/10130478/

http://www.theatlantic.com/health/archive/2013/08/what-can-be-done-about-pedophilia/279024/

http://articles.kspr.com/2013-05-15/offenders_39289011

Advertisements

4 thoughts on “Et lukket samfunn for pedofile

  1. Godt innlegg, John Olav!

    Det er et stort og vanskelig tema. Den klassiske tilnæringen er å skille mellom tanker og handlinger, og skille mellom en persons handlinger og hvem han er, men i praksis tror jeg det er fryktelig vanskelig. Såpass egoistisk som pedofile overgrep er, er det vanskelig å skille det fra hvem personen forøvrig er.

  2. Strafferettslig sett mener jeg prinsippet om å beskytte samfunnet må veie tyngst her. Ikke kan man “helbrede” dem, og fengselsstraff vil ikke fjerne driften til å begå nye ugjerninger. Da står man vel igjen med to muligheter: Kjemisk kastrering eller oppbevaring?

  3. Takk til Lammelårtanker og Terje Bjørnstad for kommentarene. Jeg er nok enig i at vi ikke kan følge det samme prinsippet for pedofile som for andre dømte. Jeg tror jeg leste en plass at pedofili ble sammenliknet med alkoholisme. En er alkoholiker, selv om en er tørrlagt. Det stemmer kanskje som det nevnte kanadiske forskerteamet hevder at 1-5 % av menn har disse fantasiene (tidligere var det vel vanlig med veldig unge bruder, også i Vesten), men vi kan likevel kreve at de som ikke er villige til å bli “tørrlagt”, skal holdes under en form for oppsyn. Fordelen med behandling, enten den virker eller ikke, er at da vet en hvor en har de som deltar.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s