Kampen mot frihet

occupy portland
En som kaller seg Another Believer tok dette bildet fra en Occupy Portland- aksjon.
Kilde: Wikimedia commons

Noe av det mest grunnleggende menneskelige er individuell frihet. Det er vanskelig å hindre dette. Noen klarer det i veldig lange perioder, men før eller seinere må de gi opp. De store unionene har gjort seg skyldige i det (de ferskeste er Sovjet, USA, Storbritannia). Vi har også sett det fra den katolske kirka og ikke minst muslimske land. De har alle jobbet hardt for å undertrykke individet.

Mye har bedret seg i vestlige land, men når det gjelder økonomien, er det fremdeles store ulikheter. De som har penger, har makt og bruker den gjerne for å opprettholde denne ulikheten, som en slags usynlig barriere. USA var det rikeste og mest produktive landet i verden rundt 1900. Det produserte bortimot 1/3 av alt kull, jern og stål i verden. I dag sliter USA med å holde seg inne på topp ti-lista over kull og jernproduserende land. De gjør det best på kull der de er nummer to med snaue 12 % av verdensmarkedet, men langt bak Kina. Lønna var derimot lav og det var ekstreme forskjeller mellom fattig og rik. Mange har fått det bedre, men det er fremdeles veldig store forskjeller. Det er ikke så mange jobber igjen. Det er fri flyt av penger, men ikke av arbeidskraft. De som eier og flytter på disse pengene vil fortsette å tjene penger, men med stadig færre jobber i USA (annet enn de som betaler for lite til at en kan leve av én jobb), vil dette gapet blir stadig større. Det er faktisk ikke mindre enn et demokratisk problem. Jeg tror vi er på god vei i den samme retningen.

Jeg forstår meg ikke på tall og økonomi, men det er en ting som er forståelig for meg også. Jo større forskjellen mellom de rikeste og resten av befolkningen er, desto mer ustabil blir økonomien.  I 1928, året før den store depresjonen i USA, hadde de 0,1 % rikeste familiene i USA i gjennomsnitt 892 ganger høyere inntekt enn familiene som utgjorde de nederste 90 %. I 2006 var det tilsvarende tallet 976. Dette hadde sikkert ikke betydd noe hvis det var en stor andel mellom der med en stor kjøpekraft, men den er vel heller minkende.

Dette er inntekt, og det blir bare verre hvis vi legger til tallene for formue. Jeg så en artikkel i avisa The Guardian som viste til en studie. Der kom det frem at 1 % av de rikeste i verden har 40 % av formuen. Jeg tror situasjonen er ennå mer dramatisk i USA. Slike statistikker er sikkert litt mer kontroversielle enn årlig inntekt, for jeg kan tenke meg at det er vanskeligere å få oversikt over hvem som eier selskaper og eiendommer. Slike ting kan en skjule mye lettere. Blant konspirasjonsteoretikere blir det gjerne sagt at det bare er 4-5 banker i USA. Det er i realiteten sikkert 30-40 nasjonale banker, men påstanden er altså at det kun er en håndfull familier som eier alle de andre. Slike ting er det bortimot umulig å bekrefte, men det hadde ikke overrasket meg.

Jeg fant en SSB-artikkel fra 2005 som sier litt om hvordan situasjonen er i Norge. I 2003 hadde den rikeste tidelen av befolkningen 6,5 ganger høyere inntekt enn den fattigste tidelen. Ti år tidligere var det tilsvarende tallet 4,7. Dette er langt fra så dramatisk som i USA, men det har nok mye å gjøre med at vi er et veldig sosialistisk land. Jeg tror dette økende gapet kan komme til å akselerere, bl.a. fordi mange barn sliter på skolen og vil slite med å få seg en utdannelse. Kanskje overdriver jeg, men det er inntrykket mitt etter 12 år i skoleverket at det blir stadig flere barn som sliter akademisk. Jeg har nevnt flere ganger at vi er avhengig av innvandring fordi fødselstallet er for lavt i Norge til at vi kan opprettholde en stabil befolkning. Hvis vi ikke tar grep tidlig tror jeg det kan bidra til å øke ulikhetene. Det betyr i så fall at det gamle klassesystemet gjør et comeback.

Selv uten dette vil vi oppleve at gapet øker gradvis. En av grunnene til det kan være at når arbeiderne blir oppfordret til moderasjon, selv etter et godt år, tar gjerne store aksjeeiere ut betydelig gevinst.

Det er noen som regner plutokrati som en styreform. Det innebærer at en liten, rik elite har veldig mye politisk makt. Det er noen som mener at dette er tilfellet i USA. Vi er langt unna i Norge, men jeg tror vi kan komme i en situasjon der penger kan kjøpe innflytelse. Politikere vil ikke innrømme det, men de er allerede i dag avhengig av lobbyister og ekspertuttalelser. Kanskje får vi situasjoner som i USA der den famøse Patriot Act ble presentert like før en ferie, og ingen hadde faktisk tid til å lese loven før de fikk beskjed om å vedta den. Jeg tror det er vanlig i Kongressen at de ikke aner hva de stemmer over. Makta ligger i andre rom.

Jeg advarte mot en raskt avtagende vilje til solidaritet i Solidaritetssesongen i går . Jeg tror det vil være en god start i frihetskampen. Individer kan ikke passiviseres i det uendelige. En revolusjon trenger ikke utkjempes med voldelige midler, men som en stille kamp der individene bestemmer seg for å stå sammen i solidaritet, også etter at en har vunnet sine egne slag. Dette er noe alle kan bli flinkere til (feminister, fagbevegelse, kristne, muslimer etc). Jeg håper bare ikke makthaverne rundt om i verden venter for lenge.

Kilder:

http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/storre-inntektsforskjeller

http://www.theguardian.com/money/2006/dec/06/business.internationalnews

http://www.businessinsider.com/plutocracy-reborn

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s