Frykten styrer oss

Thomas Malthus var en britisk prest og samfunnsforsker. Han skrev boka An Essay on the Principle of Population i 1798, og der hevdet han bl.a. at en naturlig konsekvens av uhindret befolkningsvekst er epidemier og sultkatastrofer.

Siden den tid har vi stort sett blitt servert et “doom and gloom-budskap” om at vi er fortapt. Det er nesten som om at konspirasjonsteoretikerne har et poeng i at noen ønsker at vi skal venne oss til tanken at dette er et problem, slik at vi etter hvert skal godta en drastisk løsning. Jeg har alltid lurt på om problemet er så stort som alle ekspertene sier.

Jeg kommer av og til over artikler som aktualiserer dette. Jeg oppdaget nylig  en 2 år gammel artikkel i The Guardian som mente at den dårlige kornhøsten var veldig dramatisk.

UN warns of looming worldwide food crisis in 2013

En artikkel fra Verdensbanken forteller at en stor del av fisken vi spiser i fremtida vil være fra oppdrettsanlegg. Det er kanskje en fordel (bortsett fra at jeg bekymrer meg for bruken av genmodifisert for), for da unngår vi kanskje å fiske opp all villfisk. Dette kan også hjelpe fattige land. Jeg så noe interessant sist jul. Dattera mi fikk en dvd i gave. Det var en serie om ei norsk jente som bodde på et sykehusskip i Afrika. Foreldrene hennes var sykepleier og tannlege, og de jobbet på dette skipet som ga u-hjelp i form av et flytende sykehus. På en av turene jenta tok med foreldrene innover i landet, viste de bl.a. en landsby der de hadde et stort kar med små fisk. De satte denne ut på et jorde som så ut som en rismark. På den måten klarte de faktisk å produsere nok mat.

Vi produserer allerede mye mat på verdensbasis som kastes. Hvis vi snakker om hvor mange mennesker jorda kan brødfø, tror jeg ikke vi er nær grensen. Det er dessuten mange spiselige ressurser vi ikke har startet på ennå.

Raising more fish to meet rising demand

Det har også vært mye snakk om vann. Hvis det blir stort flere av oss vil vi ikke ha nok rent vann til alle. Det er i alle fall påstanden. Jeg tror det blir pekt spesifikt mot Kina som det store problemet. Kanskje er dette et problem, men det er alltid noen som utvikler nye og videreutvikler gamle teknikker. Derfor er det ikke usannsynlig at vi kan bruke filtrert sjøvann og grunnvann i langt større grad. I dag er det en dyr prosess i stor målestokk, men det er muligens fordi det ikke blir sett på som nødvendig. Jeg vil tro at en skikkelig innsats for å utvikle dette som en industri vil forandre mye.

Why can’t we convert saltwater into drinking water

Turning saltwater from earth and sea into water fit to drink

Thomas Malthus ante naturligvis ikke hva som kom til å skje seinere. Det har vært en stor befolkningsvekst, mye større enn han kunne ane, men også en voldsom effektivisering og økning i matproduksjonen. Problemet er ikke at vi har for lite vann og mat, men at vi ikke deler den. Det betyr ikke at de rike må gi fra seg rikdommene sine, men at de kanskje har litt mindre.

De rikeste i Norge har f.eks. ikke i nærheten av de ressursene de rikeste i USA har, men de har likevel nok å leke med. Ifølge denne artikkelen fra 2006 eide 1 % av menneskene i verden 40 % av rikdommen. Finanskrisen har sannsynligvis bare forverret denne forskjellen.

World’s richest 1 % own 40 % of all wealth, UN report discovers

De fleste europeiske kvinner føder i dag så få barn at disse landene har en befolkningsnedgang. Grunnen til at de ikke kollapser er innvandring. Kanskje er dette starten på en nødvendig folkevandring?

Ingen kan si sikkert hvordan ting vil utvikle seg og hva konsekvensene blir, men jeg er skeptisk til at autoriteter som regjeringer, FN, Verdensbanken etc. alle sier at vi må blir langt færre. Jeg tror det bare er nødvendig hvis vi fortsatt skal beholde mesteparten av ressursene selv.

Dette er litt av det samme frykt-regimet som mange lever under i dagens kamp mot terrorisme. Det er frykten som skal motivere oss til forandring. Hvis ikke blir det kanskje konsekvenser. Jeg kan ikke se for meg hvilke, muligens er det så alvorlig at vi snakker om at enkelte store, nasjonale beslutninger flyttes til internasjonale organer.

Løsningen er ganske enkel. Den rikeste prosenten kan klare seg veldig fint med f.eks. 20 % av rikdommen. Vi må kanskje spre oss utover også. Det er i dag store underbefolkede områder i USA f.eks. Jeg tror det kan være lurt å spre seg ut litt, og dermed unngå vanvittig store byer. Hvis vi også lar Afrika og Asia ta over mer av produksjonsmidlene får de kanskje den utviklingen vi har hatt, mer velstand og færre barn.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s