Hvit flukt

Jeg har skrevet en del om rasisme tidligere, og at du ikke kan ordne opp i noe du ikke anerkjenner som et problem. Ambulansesaken er et skrekkeksempel på det. Det virker som de fleste mener at det var en eksemplarisk atferd. Vi har opplevd en del ting selv som mange ikke oppfatter som rasisme.

Jeg har nevnt det flere ganger tidligere, og skal ikke repetere det her. Jeg nøyer meg med å si at kona mi, som er afrikansk-amerikansk har opplevd å få nigger slengt etter seg på gata. Vi har også opplevd en del ganger faktisk at jeg gjør en muntlig avtale om å leie en bolig, men når vi begge møter opp for å signere en avtale, får vi servert mange rare begrunnelser for hvorfor den første avtalen var en misforståelse. Den type saker er ikke alvorlige nok til at nordmenn definerer dem som problematiske.

Grunnen til at jeg nevner dette nå er at jeg leser ei bok om demokratiet i Europa. Asle Toje har brukt sine egne møter med europeere til å belyse hvordan det står til. Jeg har så langt lest om utfordringer i Hellas, Tyskland, Irland og Danmark. Jeg holder for tiden på med kapittelet som tar for seg vår storebror i øst, som til tross for at de skal være søte, fremdeles sliter med å holde forholdet sitt til oss på et funksjonelt nivå.

Husker du rasismedebatten etter at Ehsan Fadakan, sjef for sosiale medier i Aftonnbladet, skrev at “Norge er et egoistisk land som behandler de fattigste som dyr”?  Det var også beskyldninger om systematisk rasisme. De mener kanskje at de kan gå så høyt ut fordi EU har sagt at svenskene er best i klassen på integrering. De slår det fast i en studie fra 2007, men jeg er ikke sikker på om kartet stemmer med landskapet.

Integrasjon er vanskelige greier, spesielt når vi får det trødd nedover hodene våre. Det er det som har skjedd både her og hos svenskene. Politikerne har tatt imot innvandrere og latt det være opp til befolkningen å takle det alene. I Sverige taklet mange utfordringen ved at de flyttet. Dette kalles hvit flukt. I 2009 flyttet 7943 innvandrere til Göteborg. Det var likevel 4064 flere som flyttet ut av byen, og Göteborg er ikke enestående i Sverige. Det føles sikkert veldig overveldende for mange, for i perioden 2004-2009 tok Sverige imot ikke mindre enn 219 688 flyktninger. Det er galskap, for da er det ikke snakk om integrering.

Sverige har etter hvert fått et internasjonalt rykte for å ha en særdeles mislykket integreringspolitikk, og i noen bydeler i Göteborg bor det 90 % innvandrere. Disse bydelene ligger høyt på lista over kriminalitet og fattigdom. Problemet i begge disse landene er nok at det har kommet veldig mange innvandrere på kort tid, og myndighetene har latt for mange av dem bosette seg på samme plass. Dette skaper rasisme, og innvandrerne føler kanskje at det ikke er deres land. Jeg synes selv det føles litt rart å høre svensker si at de er flinke på integrering og et multikulturelt samfunn når de faktisk lever atskilt.

Ikke at situasjonen er stort bedre her, men når en først går ut så kraftig mot et annet land, er det vel greit å ha orden i sitt eget hus først. Jeg antar at siden Toje tar dette med i ei bok om demokratiets tilstand i Europa, så mener han at det er et demokratisk problem. Det er jeg enig i. Hvis ikke vi og svenskene løser dette, og det starter med en innrømmelse av at vi faktisk ikke har vært veldig sympatiske selv, kan det ødelegge oss.

Det største problemet vårt er mangel på tydelighet. Det er noe jeg som lærer jobber med. Vi burde hatt denne holdningen når det gjelder samfunnet også. En begrensning på debatten i dag er delvis at vi ikke vil innrømme at vi behandler folk ulikt, men det er heller ikke rom for å si noe som kan oppfattes som kritikk av innvandrere. Jeg mener faktisk vi skal ha litt tvang. I bytte mot at vi gir innvandrere beskyttelse og en inntekt, synes jeg ikke det er urimelig at vi forteller dem hvor i landet eller i kommunen de skal bo. Da blir det integrering fordi de må faktisk forholde seg til nordmenn, og vi til dem. Hvis ikke blir det slik som i f.eks. USA der det er mange som ikke kan engelsk fordi de har snakket kinesisk, spansk eller en annet språk hele livet.

Men vi må slippe dem til. Jeg har hørt om tilfeller i Norge der noen har solgt huset sitt til en lavere pris fordi den som tilbød den høyeste prisen ikke passet inn i gata etnisk. På godt norsk kalles slike selgere rasister. Kanskje er vi lettere å samarbeide med hvis myndighetene blir tydelige ledere på integrering?

Det er en total mangel på tydelighet. Det er noe myndighetene kan ta tak i. Hvis ikke er det en betydelig risk for virkelig store samfunnsproblemer i fremtida. En ting som kanskje kan skape konflikter er at vi nordmenn er veldig lite opptatt av vår egen kultur. Det er ikke innvandrere.

Kilde:
Rødt, hvitt og blått – Asle Toje

Advertisements

2 thoughts on “Hvit flukt

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s