Det planlagte livet

måne og jupiter
Jeg fikk en liten bonus da jeg gikk tur for tre dager siden. Jeg tror det er Jupiter som lyser spesielt kraftig ved siden av månen.
mobilbilde

Jeg har i mange år undret meg over de som mener at det er en konflikt mellom vitenskap og religion, selv i den lange perioden da religion ikke betydde noe særlig for meg personlig, og det har egentlig vært situasjonen det meste av livet mitt.

Jeg har alltid ment at det ikke var noen motsetning mellom big bang og Gud. Da er det fascinerende å høre diverse teorier som har oppstått de siste årene. En av dem snakker om en designer. På engelsk snakkes det gjerne om et “intelligently designed universe.” Det  betyr ikke nødvendigvis en gud, men jeg vil påstå at det er en erkjennelse av at det ikke var rene tilfeldigheter som startet livet. Det var neppe en suppe som tilfeldigvis fikk de rette ingrediensene til at livet kunne starte.

Dette er ikke en ny tanke. William Paley argumenterte for dette synet allerede i 1802. Dette var ikke forenlig med evolusjonsteorien, og det var vel Darwins teori som fikk mest støtte, men det er faktisk et økende antall vitenskapsmenn i dag som mener det har noe for seg å snakke om en designer. Jeg tenker ofte i disse baner selv når jeg tenker over vårt nabolag i universet.

Jupiter er en enorm planet. Det er plass til over 1300 av vår lille planet på Jupiter. Hvis Jupiter hadde blitt bare litt større, tror jeg den ville blitt en stjerne. Da hadde vi levd i et tostjerne-system, som sannsynligvis hadde betydd at vi ikke hadde levd. Det er bra for oss at den er så stor. Forskning viser at Jupiter beskytter oss til en viss grad. Gravidasjonskreftene fra planeten trekker riktignok farlige legemer mot oss, men når det gjelder de virkelig store og farlige kometene, virker Jupiter som et skjold for oss. Hvis den hadde blitt litt mindre er det ikke sikkert den hadde hatt noen beskyttende effekt for oss. Jeg tror derfor den har betydning for vårt trygge habitat.

NASA og andre leter etter exoplaneter. Det er planeter som går i bane rundt en sol, en annen enn vår. Det er per i dag 1075 slike planeter ifølge Extrasolar Planets Encyclopaedia. men disse er veldig langt unna. Det ser ut til å være en tanke bak mye; kanskje den store avstanden til eventuelle naboer er en del av dette. Det har nemlig gjort oss i stand til å utvikle oss uten noen innblanding fra andre.

Jorda har et magnetisk felt rundt seg, og selv om det er en viss bekymring blant noen for at polene skal flytte på seg, eller feltet forsvinne helt, har dette feltet holdt stand til tross for alt vi har gjort mot planeten. Det i seg selv er fantastisk og en forutsetning for liv.

Det er en annen teori som har fått noen tilhengere de siste 10-15 årene. Det er noen som snakker om at vi lever i en datasimulering. Det er så vidt jeg har forstått snakk om to leire her. Noen mener at universet er en simulasjon allerede, at vi lever i et miljø som kan sammenliknes med filmen The Matrix.

Det er også noen som mener at datakapasiteten etter hvert vil bli så stor at det er en mulighet for å skape en simulering. Det kan da tenkes at en sivilisasjon langt inn i fremtiden velger å leve som om de hadde noe som har gått tapt.

Det foregår i dag seriøs forskning på dette, bl.a. et prosjekt ledet av fysikkprofessor Martin Savage ved University of Washington. De lager simuleringer av de minste byggeklossene i universet, og sammenlikner vår verden med simuleringen. Dette begynner å bli så teoretisk og komplisert at jeg kjenner en kraftig hodepine komme snikende, men hvis jeg har forstått det rett, leter de etter tegn på begrensninger. Universet skal være uendelig; det har ingen ende og utvider seg hele tiden. Det er vel det som er den aksepterte læren. Hvis det stemmer, kan vel ikke simuleringsteorien ha noe for seg, for samme hvor stor datakapasiteten blir, vil det neppe noen gang bli snakk om uendelighet.

Det er kanskje en veldig teoretisk tanke, men det er likevel fascinerende å tenke at noen har skapt universet. Jeg tenker at mye er programmert. Vi faller gjennom verdensrommet og går gjennom dramatiske klimaforandringer fra årstid til årstid. Vi opplever katastrofer og med noen tusen års mellomrom har vi istid. Noen ganger blir vi truffet av asteroider og t.o.m. kometer, og det forandrer forutsetningene. Det var f.eks. en komet som gjorde at vi kunne leve, for vi hadde vel ikke vært her i dag hvis dinosaurene hadde overlevd. Var det en tilfeldighet eller var det i samsvar med programmet? Livet og miljøet vi lever ser ut til å følge bestemte lover/algoritmer med kun én mulig løsning.

På et personlig plan er det mange som opplever at det er vanskelig å forandre på ting. Det skjer ofte liknende ting i flere generasjoner. Det er vanskelig å forandre programmet, men ikke umulig. Det krever mye å bryte ut av et mønster, og noen ganger virker det nesten som om hjernecellene kommuniserer som algoritmene i databehandling. Det innebærer en nøyaktig beskrivelse som bare kan gi ett resultat. Jeg er også fascinert av en annen teori, den om parallelle univers. Da er det snakk om at det er andre versjoner av oss. De andre universene har visse ting til felles med vårt, bl.a. oss selv, men vi gjør kanskje andre valg der.

Jeg synes de nye teoriene er interessante. Det er kanskje ikke slik virkeligheten er; kanskje er dette bare tankeeksperimenter, men de gir mening for meg å tenke at det er en tanke bak det meste. Jeg liker ideen om at det var en designer som ville at vårt habitat skulle være liv laga. Det er kanskje litt mer uhyggelig å tenke over at noen kan skape og forandre habitatet som i et Truman Show, eller som greske guder som bruker oss som brikker i et spill, men også det synes jeg taler om omsorg. Det er stabilitet og stor regenerasjonsevne som preger både oss mennesker og naturen.

Det som er creepy er at vi har vært gjennom en lang utvikling der vi skaper flere og flere begrensinger selv. Vi blir f.eks. oppdratt til å ikke stille spørsmål, for myndighetspersoner gjør alltid det som er til vårt beste. Vi blir bare servert underholdning og andre type programmer som underbygger denne holdningen. De som tror på en gud blir mobbet eller truet til å følge det som flertallet mener er rett. Det er en omprogrammering vi bør protestere mot, for den stammer ikke fra den originale utvikleren.

Det er ikke annet enn pirat-software med bevisste begrensninger i forhold til originalen. Det er virus, men det er noe disse piratene ikke har helt kontroll over. De har egentlig ikke noen mottiltak mot individuelle mennesker med mot. Jeg tror dette er en tid som krever mye mot, vi trenger det motet som får fugler til å kaste seg ut av reiret mot det ukjente.

Advertisements

One thought on “Det planlagte livet

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s