Et lytefritt embryo

Jeg har skrevet en del i det siste om framtidas samfunn, og da tenker jeg ikke veldig langt inn i framtida. Det er mye som tyder på at vi er på vei mot et kaldere samfunn. Kunstig seleksjon er en del av dette. Vi må velge hvem vi ønsker å være. Hvis vi åpner opp for dette, og det er muligens det rette siden vi da kan kvitte oss med sykdommer som tar all verdighet fra oss, men det har også den ulempen at det åpner opp misbruk.

Jeg var inne på i det forrige innlegget mitt, Egoistisk samfunn, at vi kanskje ser begynnelsen til et samfunn der vi kan velge vekk diverse lyter. Da snakker vi om kunstig seleksjon, motstykket til naturlig seleksjon. Den siste er Charles Darwins evolusjonsteori, som sier at de individene som har kvaliteter som passer best til miljøet de lever i, vil klare seg best, og har derfor størst sjanse til å føre sine kvaliteter videre en generasjon. Kunstig seleksjon er å foredle de beste kvalitetene, slik vi gjør i matproduksjon. Da tar man bare vare på de menneskene med de egenskapene vi ønsker.

Jeg kom over en artikkel i New York Times etter at jeg skrev det forrige innlegget, som illustrerer litt av det jeg var inne på. Løsningen på problemet med arvelige sykdommer kan være kunstig befruktning (IVF). Da har en muligheten til å teste egg og sædceller, og velge det som har størst potensiale. Artikkelen i New York Times handler om en kvinne som hadde arvet Gerstmann-Straussler-Scheinker syndrom (GSS). Denne sykdommen leder til en langsom død der du bl.a. får demens og problemer med å koordinere bevegelser. Det kan bl.a. bli vanskelig å putte maten i munnen.

Jeg kan godt forstå at denne kvinnen ikke ville ha barn, men hun forandret mening da hun fikk muligheten gjennom kunstig seleksjon. Det er noen som er i mot dette uansett, men jeg går ikke der. Det er kanskje å si ja takk, begge deler, men jeg tror ikke det er negativt at vi velger vekk GSS. Det er likevel et problematisk ståsted.

Dette er en debatt vi må ta veldig grundig før dette skjer, for hvis vi ikke tar avgjørelsen, vil praksisen presse seg fram. Der det ikke er noe lovverk, kan ikke myndighetene stoppe utviklingen. Så vidt jeg husker var det stor skepsis mot stamceller, spesielt i USA. Jeg mener å huske at Bush la ned et vagt forbud mot å investere i denne type forskning, men det virket selvfølgelig ikke. Vitenskapen kan ikke stoppes. Det vil alltid være individuelle forskere eller forskningsmiljøer som utfordrer den politiske makta.

Men hva gjør vi med dette? I et demokrati kan vi ikke si at en lov bare gjelder noen. Den må gjelde alle eller ingen. Hvis noen foreldre får sykehusets hjelp til å luke vekk f.eks. GSS, Cystisk fibrose, Huntingtons sykdom eller brystkreft, vil andre kanskje argumentere for at de har like mye rett til å luke vekk albinisme, høyt kolesterol, psoriasis, revmatisme, høyt blodtrykk etc. Jeg skal ikke bagatellisere disse sykdommene heller. For noen kan det være veldig alvorlig, men det er også en del som har mindre alvorlige symptomer. Jeg er ikke sikker på om alle ønsker at mora deres hadde abortert eller valgt en av de andre cellene i petriskåla. Det kan også være stor uenighet i “født sånn eller blitt sånn-debatten”, og det er sikkert noen som vil komme med tvilsomme argumenter. Kan man f.eks. hindre at pedofile blir født? Jeg aner ikke om det snakkes om et pedofili-gen. Jeg bare spekulerer, men jeg har i alle fall hørt snakk om at noen tror det finnes gen for kriminalitet.

Vi kan kanskje late som at vi kan leve godt uten etiske valg, at abort bare dreier seg om en absolutt lov. Jeg er overbevist om at dette er spørsmål vi bør tenke gjennom på forhånd.

Hva velger du?

 

Supplement
Jeg tenkte over dette i etterkant. Familien i New York har sannsynligvis sørget for at neste generasjon ikke trenger å leve med den frykten. Jeg tenkte også på Stephen Hawking, den brilliante matematikeren og fysikeren som lider av en motonevronsykdom. Denne gjør at han sitter i en rullestol og kan ikke snakke. Til tross for visse etiske dilemmaer, kan jeg se fordelen ved å beholde hans intellekt, men velge vekk sykdommen. Det må altså noen kriterier til, for jeg kan ikke se for meg en allmenn godkjennelse.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s