Dystopi

“Dystopi  er et konstruert ord som beskriver et fremtidig skrekksamfunn, et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket, f.eks. i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd. Dystopier brukes ofte i samfunnskritisk litteratur og film, både for å advare mot en mulig samfunnsutvikling og som satire over eksisterende trekk. ” Store norske leksikon

Jeg leser mye science fiction og oppdager til stadighet at mange av disse bøkene egentlig aldri blir umoderne. Jeg leser for tiden boka When the Sleeper Wakes av H.G. Wells. Denne gikk som en serie i ei engelsk avis mellom 1898 og 1903, og ble gitt ut i bokform i 1910, men er ikke like god som de mer kjente bøkene av Wells. Den er likevel interessant.

Boka starter med at en Isbister treffer på Graham, en mann som ikke har sovet på 6 dager. Han inviterer Graham hjem og der faller denne mannen i et slags koma. Isbister og en slektning av denne mannen setter opp et fond som skal hjelpe med utgifter og ikke minst hjelpe han på beina igjen den dagen han våkner. Han våkner 203 år seinere og da er det år 2100.

illustrasjon av et femtidig samfunn
I verste fall blir fremtida dyster, både for byene og sinnene, men det er ikke gitt at det blir slik. Vi kan påvirke utviklingen.
Kilde: Shadow9020 deviantart.com

“Rådet” hadde forvaltet pengene og investert dem i selskaper og politiske partier i alle disse årene. Resultatet var at da Graham våknet eide han halve verden og hadde den politiske kontrollen også. Rådet forvaltet derfor både pengene og den politiske makten. Det sier seg selv at det ble et enormt sjokk da han endelig våknet igjen. Det ble det for Rådet også. De trodde mannen var død.

Rådet holder først Graham i husarrest i tre dager, og de har tydeligvis ikke til hensikt å slippe han løs. Etter tre dager blir han frigitt av en motstandsbevegelse. Gjennom sine spioner har de funnet ut at Rådet har besluttet å enten dope ned eller drepe Graham.

Motstandsbevegelsens leder, Ostrog, vinner krigen mot Rådet. Han blir deretter leder i det som skal være et fritt samfunn, men ting blir, om mulig, bare verre. Ostrog er like tyrannisk som Rådet. Dette var et samfunn der en stor, fattig underklasse betalte prisen for over og middelklassens privilegerte liv. Det virker kjent i dag, for det er det som skjer når mye makt konsentreres. Vi kjenner det allerede som forholdet mellom den tredje verden, som produserer varene, og vi som forbruker dem.

Vi kan risikere at vi kommer i samme situasjon selv. Det er mange i USA f.eks. som lever i en like alvorlig desperasjon som de fattigste i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Der borte betyr mye penger mye politisk makt også. Myndighetene hjelper ikke, men gjør mer og mer for å holde oss under kontroll. De hevder det er for å gjøre verden tryggere, men det er mye som tyder på at det ikke skilles mellom venn og fiende. Ingen skal tenke annerledes. Alle er en potensiell trussel mot “Rådet.”.

Aldous Huxley, en annen kjent dystopisk forfatter, sa i et intervju med Mike Wallace i 1958 at vi må tenke på disse tingene før de skjer. Han viser i intervjuet bl.a. til at Hitler brukte media veldig effektivt for å spre propaganda, og at USA et drøyt tiår seinere hadde den samme taktikken. Vi tenker ikke mye over det i dag, men jeg tror det er en grunn til at det blir stadig mindre nyttig stoff i media. Jeg har skrevet om det tidligere, så jeg skal ikke repetere noe av det nå.

Resultatet kan bli at vi våkner opp til Grahams London. Det er en verden med et “need to know basis” og den store underklassen trenger ikke kunnskap. Jeg har også vært inne på tidligere at vi må lære å avsløre når vi blir manipulert. Huxley sier i intervjuet at “all that is needed is a candidate that can be coached and look sincere.” Han snakket da om at en politiker som ser bra ut på TV kan lure de fleste. Reagan var en slik, spesielt i den andre perioden. Han hadde problemer med Alzheimer allerede i den første perioden sin, så det var nok andre som egentlig styrte. Kanskje kan vi si det samme om Bush jr. (det var jo en vits på den tida som sa at hvis hjertesyke Cheney døde, ville Bush bli president) og det virker i alle fall som det er tilfelle med Obama. Han var en flink taler og er vel et eksempel på at vi ikke bør stirre oss blindt på det som ser og høres karismatisk ut.

Jeg tror dette kommer til å bli et stadig større problem, ikke minst etter som det blir stadig flere av oss, og de fleste av oss blir stadig fattigere. Det blir sannsynligvis et økende antall sultne mennesker. De som sitter på toppen kommer til å bli stadig mer paranoide, og redd for at de mister grepet på de store massene. Foreløpig gjelder ikke det Europa, men jeg tror også vi blir mer sentralisert etter hvert.

Som Huxley sa er dette en av flere muligheter og at det er noe vi må tenke på før det skjer. Jeg tror den verden han fryktet for 58 år siden har kommet litt nærmere. Jeg synes Huxley fikk rett i mye av det han sa i dette intervjuet. Plutselig ser ikke Doomsday Preppers og conspiracy buffs fullt så fjerne ut, ikke all av dem i alle fall.

Se intervjuet med Aldous Huxley:

Advertisements

One thought on “Dystopi

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s