Å miste et romskip

Jeg jobbet iherdig med en særoppgave i norsk i skoleåret 1986/87. Da gikk jeg i 3. klasse på videregående skole og skrev om norsk science fiction. Det er noen flere norske forfattere som har forsøkt seg på denne genren siden det, men på den tida var Jon Bing og Tor Åge Bringsværd norsk science fiction.

En av de 5 bøkene jeg inkluderte i oppgaven var skuespillet Å miste et romskip fra 1969. Det eneste jeg husker i dag er dessverre tittelen, men den er til gjengjeld god. Hvordan mister man et romskip? Vi snakker tross alt om et objekt med en betydelig masse. Det blir vel ikke feil å si at dette skuespillet ikke ble en klassiker, men den er fremdeles å få tak på antikvaritat.net.

Det er ganske vanlig å bruke romskip som en metafor for jorda, og da er det ofte snakk om miljøvern. Det er vel ikke noe vi reflekterer over til daglig, men vi faller faktisk gjennom verdensrommet. Jeg har imidlertid møtt en del forstyrrelser i min bane rundt sola. Jeg har derfor slitt med å få ordene ut. Jeg har en knakende god historie å fortelle, men den sitter fast. Det har den mer eller mindre gjort i 5 år, men det begynner å bli bevegelse igjen nå. Kanskje begynner jeg å få kontakt med Alexandria igjen? Jeg tror dette romskipet var med i boka Å miste et romskip også. Jeg oppdaget nylig en annen av de fem bøkene jeg hadde med i særoppgaven min, Azur av Jon Bing.

coveret til azur
Azur kom ut i 1975. Den handler om planeten Azur, som styres av såkalte velmenende diktatorer.

Den var utrolig nok på skolebiblioteket i lille Halsa og så ut som den aldri hadde blitt lest, og det har den sikkert ikke heller. Den type undring er ikke veldig etterspurt i Norge. Her er et lite utdrag:

“Det var stjerneskip som A l e x a n d r i a som holdt menneskene på de forskjellige planetene i kontakt med hverandre. Det var skipene som brakte nyheter med seg fra en ende av Melkeveien til den andre. Og det var nettopp det skipene var lastet med. Nyheter. Opplysninger. Filmer. Teaterstykker. Romaner. Vitenskapelige arbeider. Malerier. Musikk.”

Det føles på en måte som jeg har vært på en planet som er avhengig av kontakt med skip som Alexandria, men har ikke hatt denne kontakten. Menneskene er her, men det er ingen tvil om at vi tilhører totalt forskjellige planeter. Jeg er litt lei av å prøve for tiden, men det skjer i det minste noe i forhold til boka. Det jeg har er fremdeles en gammeldags “dial-up connexion”, men med tiden til hjelp blir vel boka ferdig etter hvert.

I kveld skal jeg på en tidsreise. Det blir vel ikke den samme opplevelsen, men jeg skal lese denne hyggelige bokopplevelsen fra tenårene mine. Det virker som et veldig fjernt land nå, som et annet liv. Det blir nesten som mitt undiscovered country. Jeg tror Shakespeare brukte dette uttrykket i Hamlet, men da var det vel snakk om døden. Etter lang tid i skyggenes dal blir det nok mer snakk om en reise i motsatt retning for min del, men jeg kommer ikke fram i kveld.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s