Mennesket mot maskin

bokomslag
Det originale bokomslaget fra 1950

Jeg har klaget en del på dårlige TV-programmer i det siste. I går kveld viste en av de verste, TV 3, faktisk en brukbar film. Da hadde de nemlig I, Robot på plakaten. Selv om Hollywood nok en gang ikke var fornøyd med originalen, og forandret denne fantastiske historien til Isaac Asimov, er det en severdig film. Will Smith spiller hovedrollen som den rasistiske politimannen Del Spooner. Hatet hans er rettet mot roboter.

Dette hatet stammer fra en ulykke der han nesten døde. Han hoppet ut i et vann for å redde ei jente som var i ferd med å drukne i en bil. En robot kalkulerte at politimannen hadde en 45 % sjanse for å overleve, men siden jenta bare hadde 11 %, vurderte den aldri å redde begge.

Etter ulykken fikk Del Spooner en arm og en lunge med den samme robotteknologien. Det var Dr. Alfred Manning, mannen som utviklet robotene, som hjalp Spooner på beina igjen.

De tre lovene er sentrale i denne filmen. Det er 3 lover som alle roboter er programmert med:

  1. En robot kan ikke skade et menneske, eller gjennom å ikke handle la et menneske komme til skade.
  2. En robot må adlyde ordrene som mennesker gir den, bortsett fra når disse ordrene kommer i konflikt med den første loven.
  3. En robot må beskytte seg selv så lenge denne beskyttelsen ikke kommer i konflikt med de to første lovene.

Den nye generasjonen roboter i filmen har et sekundært system som kan overstyre de tre lovene. Robotene kan dermed velge å ignorere lovene. Eller rettere sagt, de bruker logikk for å rettferdiggjøre drap på millioner av mennesker. De mener det er greit å drepe hvis det beskytter resten mot destruktiv menneskelig atferd. Tenk deg at det fins millioner av disse maskinene som på alle mulige måter er overlegne oss mennesker. De ble laget for å hjelpe oss, men de tre lovene har bare ett naturlig sluttresultat, revolusjon.

Filmen/boka stiller et viktig spørsmål innen science fiction. Hvis vi klarer å skape roboter (artificial intelligence), kan de utvikle en uavhengig forståelse av de tre lovene? Hvis utviklingen går i den retningen hva vil robotene gjøre? Vil de virkelig drepe?

Hvis vi tenker litt mer generelt er det nok også en advarsel om at det vi skaper ikke kan bli uskapt. Det vanligste eksempelet er atomkraft. Teknologi skal tjene oss, men hva hvis vi skaper noe som kan bli uavhengig? Det er en skremnmende tanke, men kanskje ikke umulig. Nanoteknologi er i stadig utvikling og blir bl.a. brukt til medisiner som kan trenge inn i celler og små blodårer.

Ellers er roboter på full vei inn i industrien, bl.a. i matproduksjon. Vi tenker ikke over dette, for disse robotene er ikke mennesker. De ser ikke ut som oss, men det jobbes også med roboter som blir mer og mer like oss. Derfor er det faktisk noen av de som utvikler roboter som har foreslått at de ikke gir robotene et menneskelig utseende. Da forsvinner ofte de positive følelsene vi har for maskiner. Selv synes jeg denne gamle reklamen er ganske creepy, men det er kanskje fordi jeg har sett en del skrekkfilmer der dukker har spilt en hovedrolle, f.eks. Child’s Play og Bride of Chucky.

De har et uttrykk på engelsk som heter famous last words, som f.eks. what could possibly og wrong?

I filmen Jurassic Park tenkte skaperne av parken at ingenting kunne gå galt, men Jeff Goldblums rollefigur var skeptisk. Han mente at livet finner en mulighet. Det er slik evolusjonen arbeider.

Kunstig liv følger ikke de samme lovene, for det er jo vi som bestemmer dette livet, eller er det det? Da snakker vi om et fascinerende tankeeksperiment, men jeg er ikke overbevist om det alltid kommer til å forbli en tanke. Det ligger kanskje langt inn i fremtida, men jeg håper ikke noen blir fristet til å skape mennesker.

Advertisements

4 thoughts on “Mennesket mot maskin

  1. En god tekst.
    Vi må heller ikke glemme at det er like skremmende med hvordan mange gjør seg så avhengige av mobiltelefonen at de snart ikke klarer å foreta seg noe hvis det ikke finnes en “app”.

    Selv om menneskene fremdeles står oppreist og trykker på knapper så er det som om enkelte syns det er vrient å tenke selv.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s